Slekten Holmboe. Stamtavle 1944 (bok)

Tittel		Slekten Holmboe. Stamtavle 1944 med biografiske opplysninger, fotografier og familiedokumenter
Redaktør(er)		Gabriel Faye Holmboe
Utgiver		Cammermeyers boghandel
Utgivelsessted		Oslo
Årstall		1944
Sideantall		344 s.
Språk		Norsk
Bibliotekkatalog		Oria NSFs bibliotek
Digitalt tilgjengelig		NB

Gabriel Faye Holmboe (1879–1948) var redaktør for Slekten Holmboe. Stamtavle 1944 med biografiske opplysninger, fotografier og familiedokumenter som ble utgitt i Oslo 1944. Slekten har fått sitt navn fra stamfaren, Jens Olssøn fra Hirtsholm på Jylland. Han levde på 1600-tallet. To av sønnesønnene ble stamfedre til 3 norske linjer; den trønderske, den sønnenfjelske og nordenfjelske. Av disse er det den nordenfjelske linje som har fortsatt til midten av 1900-tallet. Det er utgitt nye stamtavler i 1890 og 1912. Morten Kjellesvig (1962–) ga ut «Slekten Holmboe gjennom 400 år» i to bind i 2002.

Omtaler og anmeldelser

Einar Jansen anmeldte Slekten Holmboe. Stamtavle 1944 med biografiske opplysninger, fotografier og familiedokumenter i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1945

«Slektsnavnet Holmboe føres i Norge av en slekt som har talt en rekke fremragende medlemmer. 4 har hatt sæte i Kongens råd: Jens Holmboe (1821–1891), Johan Henrik Rye Holmboe (1863–1933), Arnold Holmboe (f.1873) og Corn(elius)) Holmboe (f. 1881). De 3 førstnevnte og flere andre, deriblandt den kjente rektor i Bergen Hans Holmboe (1798–1868), har sittet på Stortinget, 3 har vært professorer ved Universitetet: matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795–1850), filologen og numismatikeren Christopher Andreas Holmboe (1796–1882) og botanikeren Jens Holmboe (1880–1943).

Andre medlemmer som har spilt en fremtredende rolle på sitt område, er den fortjente nyrydningsmann i Troms, foged Jens Holmboe (1752–1804), medisinaldirektør Michael Holmboe (1852–1918) og direktør i De-No-Fa Carl Fredrik Holmboe (f. 1882) – for bare å nevne noen få. Flere av slektens medlemmer har dessuten hatt en fremskutt stilling i forretningslivet i Troms og Finnmark.

Slektens stamfar Jens Olssøn (ca. 1600–ca. 1700) bodde på Hirtsholmen nordost for Frederikshavn i Jylland, han var altså i bokstavelig forstand en «holmbo», og derfra har slekten fått sitt navn. En av hans sønner, Hans Jenssøn Holmboe, kom til Norge, som handelsmann i Fredrikstad, men han har ikke efterlatt sig sønner og således ikke forplantet navnet. En annen sønn, sogneprest til Torrild og Vedslett i Jylland Ole (Oluf) Jenssøn Holmboe (1637 el. 1638–1715), hadde blant sine 14 barn 2 sønner, som blev stamfedre for norske linjer: prost og sogneprest til Vardal Jens Olssøn Holmboe (1671–1743), fra hvem slektens sønnenfjelske og nordnorske linjer nedstammer, og oberst Hans Olssøn Holmboe (1685–1762), som er stamfar for den trønderske linje.

Den sønnenfjelske linje, efterkommerne av Vardalsprostens eldste sønn, stiftsprost i Christiania Otto Holmboe (1710–1773), teller for tiden ingen yngre mannlige medlemmer og må således antas å ville utdø med den nuværende generasjon. Heller ikke den trønderske linje, hvortil fhv. statsråd, direktør for Vinmonopolet Arnold Holmboe hører, er i nutiden særlig tallrik. Derimot er den nordnorske linje, hvis stamfar er foged Jens Holmboe, fremdeles i full blomstring.

Overlæge Jens Andreas Holmboe (1827–1876) har fortjenesten av å ha utgitt den første stamtavle over «Holmboerne», og det så tidlig som 1868, da den genealogiske forskning i Norge ennu var i sin barndom – et for sin tid godt arbeide. Men han nøide sig ikke med det. En del av de midler som innkom ved bokens salg, skjenket han til et grunnfond for oprettelse av et familielegat for foged Jens Holmboes efterkommere. Og ifølge statuttene for dette legat (stadfestet 1905) skal der hvert 15. år utarbeides et register over disse efterkommere. I 1890 og 1912 er da utkommet nye stamtavler over foged Jens Holmboes samlede efterslekt, med utelatelse av andre linjer av slekten, men med medtagelse av alle kvinnelinjer – med andre ord de legatberettigede fullt ut, og ingen andre. I 1929, da der utkom et supplement, er også kognatene tatt med, «men bare de man noenlunde lett kunde få tak i –». Allerede i 1921 er statuttene forandret, så registrert bare skal omfatte de agnatiske efterkommere, og den her foreliggende utgave av 1944, som vesentlig er utarbeidet av krigskommissær Gabriel Faye Holmboe, gjennemfører konsekvent dette prinsipp.

Til gjengjeld har legatstyret nu – første gang siden den oprinnelige stamtavle av 1868 – medtatt alle grener av slekten, hvad enten de er legatberettigede eller ikke, og denne gang har man, foruten de forannevnte norske linjer, medtatt de danske, Torrild-linjen og Vissing-linjen. Av disse tilhører den første påviselig slekten, mens sammenhengen for sistnevnte linjes vedkommende ikke er fullt på det rene. Av denne har ellers et par medlemmer gjort sig bemerket i en videre krets: kjøbmann og fabrikkeier i Horsens Jens Christian Gylding Holmboe (1874–1944) og hans sønn, journalisten og Arabia-forskeren Knud Valdemar Gylding Holmboe (1902–1931). Stamtavlen, som den nu foreligger, er et meget omhyggelig utført arbeide, hvor der er lagt vekt på fyldige biografiske oplysninger. Verkets verdi økes ved en oversiktlig opstilling, et godt register, interessante dokumentbilag, et rikholdig billedstoff og i det hele et smukt typografisk utstyr.

Redaktøren følger det tabellariske system, for så vidt som han samler enhver familie i engere forstand (foreldre og barn) i en gruppe for sig, med egen overskrift, og henviser til særskilte kapitler ikke bare den nærmere behandling av de medlemmer som selv har stiftet familie, men også av enkelte andre som krever en utførligere biografi. Fra de andre systemer har han overtatt betegnelsen av de enkelte generasjoner med nummer og av de enkelte søsken med bokstaver. Registeret vilde utvilsomt ha vært ennu bedre, dersom det hadde særskilt fremhevet det sted hvor et medlem har fått sin utførligste behandling. Som eksempel kan her nevnes, at stiftsprost Leonhard Holmboe er nevnt på 10 forskjellige steder, og det fremgår ikke av registeret, at hans biografi står på side 127.

Av bilagene må fremheves stiftsprost Otto Holmboes optegnelser, som her for første gang er trykt i sin helhet. Av illustrasjonene fortjener å nevnes en farvelagt reproduksjon av slektens våpen og en gjengivelse av det gamle maleri av Ole Jenssøn Holmboe med hustru og barn. Ellers er medtatt portretter av alle Holmboe’r til og med 8. generasjon (født 1852–1910), men ikke av noen av 9. generasjon (hvis eldste medlem er født 1880).

Vi har her et verk som legatstyre, redaktør, forlag og trykkeri har megen ære av, og som blir et utmerket grunnlag å bygge videre på, når om nye 15 år en ny utgave står for tur. Einar Jansen. »

Litteratur

• Holmboe, Carl Fred. (1932). Fra Jens Olssøn Hersholmen til Jens Anton Holmboe. Et bidrag til vår slekts historie. Oslo –  117 s..

• Holmboe, Gabriel Faye (red.) (1944). Slekten Holmboe. Stamtavle 1944 med biografiske opplysninger, fotografier og familiedokumenter. Cammermeyer boghandel, Oslo –  344 s..

• Holmboe, Jens A. (1868). Holmboerne. Stamtavle og biografiske oplysninger. Bergen –  101 s..

• Kjellesvig, Morten (2002). Slekten Holmboe gjennom 400 år. Med sidegrener. 1600 til 2002. B. 1. Tromsø –  400 s..

• Kjellesvig, Morten (2002). Slekten Holmboe gjennom 400 år med sidegrener. 1600 til 2002. B. 2. Tromsø –  S. 405-832.