Prytz (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* | * Cappelen, Hans. «Torolf Prytz og Nordland», ''[[Ætt og Annet]]. Grenland Ættehistorielags medlemsblad'' nr 70, Skien 2006. | ||
* Terje | * Gudbrandson, Terje. «Lars Prytz og brevene til hans slektninger», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], bind 36, hefte 2, Oslo 1997, s. 99–141. | ||
* [http://folk.uio.no/oysteinp/slekt/ Snorre | * Prytz, Anders R. [http://wangensteen.net/registrert/roros-prytz/index.html#/4/ Rørosslegten Prytz], Røros, 1912. | ||
* | * [http://folk.uio.no/oysteinp/slekt/ Prytz, Snorre: «En kort innføring i Prytz (Pryss) slektens liv og virke i de siste 400 år»] , bind 1–2, 2000. | ||
* Steen-Karlsen, Torbjørn. «Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen», ''[[Gjallarhorn]] nr. 69, desember 2021, s. 7–14. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 13:38
Prytz er en norsk slekt som tidligst kan påvises på Kvikne og Røros, men som trolig er innvandret fra Tyskland. Slektens første, kjente medlemmer og generasjoner i Norge var bergverksfolk på Kvikne og Røros. Fra midten av 1600-tallet har slektsmedlemmer bodd mange andre steder i Norge. De har vært bergverksfolk, gårdbrukere, embetsmenn, forretningsfolk, gullsmeder, arkitekter, ingeniører, økonomer, forfattere, jurister med mere. Flere fra Prytz-slekten flyttet også tidlig over til andre bergverk i Norge, blant annet til Kongsberg Sølvverk, hvor de til dels endret stavemåten på etternavnet sitt.
Slektsoversikt
Forskning på slekten
Noen har antatt at slektsnavnet stammer fra byen Pyritz i Preussen (nå Pyrzyce i Polen). Mer sannsynlig er stedene Priesa nordvest for Dresden eller Priester like nord for Leipzig. Begge disse stedene hadde i sen middelalder navneformer overensstemmende med de tidligste skrivemåtene av Prytz-navnet. Disse stedene lå i de typiske gruvedistriktene i Sachsen i Tyskland; Priesa ikke langt fra Freiberg og Priester i umiddelbar nærhet av Sangerhausen. Derfra ble mange faglærte bergverksfolk hentet til de nyetablerte verkene i Norge.
Det er ikke kjent noen slektskapslinjer til de svenske, finske eller danske slektene Prytz – enkelte av disse ble adlet.
Prytz-navnet er i Norge skrevet på mange ulike måter til varierende tid og sted. Her er noen: Prøys, Prytzer, Prütz, Pryts, Prysser, Pryss, Prÿs, Prydz, Prydtz, Prydtser, Prydts, Pryds, Preisser, Prisser, Preÿts, Preuts, Preusser, Preuss, Preus, Preuert.
På en oppgjørsseddel fra Kvikne skrev stamfaren Johann Prytzer seg for «Johann Prysser – eigen Hand». Bergskriverne, prestene, lensmennene og videre skrev navnet på andre måter, avhengig av om de var tyske, danske, svenske eller norske. Barna til Johann skrev seg for Prytz.
(mer kommer her)
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- DIS Slektsforum: Prytz - Bergverksslekten fra Kvikne og Røros
- Prytzdebatt: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=79529
- Prytzdebatt: Digitalarkivets Brukarforum
- Prytzdebatt: http://forum.arkivverket.no/topic/187382-stiger-iver-prytz-hvem-kunne-vcrt-hans-hustru/?hl=+prytz
Referanser
Litteratur
- Cappelen, Hans. «Torolf Prytz og Nordland», Ætt og Annet. Grenland Ættehistorielags medlemsblad nr 70, Skien 2006.
- Gudbrandson, Terje. «Lars Prytz og brevene til hans slektninger», NST, bind 36, hefte 2, Oslo 1997, s. 99–141.
- Prytz, Anders R. Rørosslegten Prytz, Røros, 1912.
- Prytz, Snorre: «En kort innføring i Prytz (Pryss) slektens liv og virke i de siste 400 år» , bind 1–2, 2000.
- Steen-Karlsen, Torbjørn. «Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen», Gjallarhorn nr. 69, desember 2021, s. 7–14.