Gravplasser – ordforklaringer

En av urneveggene ved Fredskapellet på Narvik gravlund, august 2020.

Foto: (@ 2020) Dag Trygsland Hoelseth.

Alfaset gravlund i Oslo felt 1, som er et eget gravfelt for romfolket.

Foto: (@ 2011) Dag Trygsland Hoelseth.

Dette er en liste over ordforklaringer tilknyttet gravplasser.

Ordforklaringer

Begrep	Forklaring
Anonym minnelund	Særskilt avsatt område inne på gravplass for anonym gravlegging av urner. Ved anonym gravlegging er gravens plassering bare kjent for gravplassmyndigheten og pårørende får ikke vite hvor avdøde er gravlagt.
Betongkum	Begrepet brukes om gravlegging i gravkammer iht. romfolkets tradisjoner, da kisten ikke må berøre jord. Begrepet gjelder spesielt for romfolkets eget gravfelt på Alfaset gravlund i Oslo og er nærmere beskrevet i i Oslos gravferdsvedtekter § 14.
Feste	Avtale om feste av grav mot betaling av festeavgift.
Fester	Ansvarlig for fri grav, eller kontraktspart som fester/leietaker i en festeavtale.
Festetid	Avtaleperioden for feste av grav mot betaling av festeavgift.
Fri grav	Grav til kommunens innbyggere som kan rådes over uten avgift, i 20 år fra gravlegging eller så lenge den er fredet.
Frittliggende grav	Graver spredt i terrenget uten at de er ordnet i rekker.
Fredningstid	Tidsrom fra siste gravlegging til graven eller plass i graven tidligst mulig kan gjenbrukes til ny gravlegging.
Gravplass	Et livssynsnøytralt fellesbegrep for kirkegård, gravlund (gravplass som ikke ligger i direkte tilknytning til en kirke) og urnelund. Begrepet gravplass ble innført ved lov 26. august 2011 nr. 40 om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover, med ikrafttredelse 1. januar 2012. Lovtittelen ble samtidig endret fra lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lovtittelen ble igjen endret til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassloven) ved trossamfunnsloven, med ikrafttredelse 1. januar 2021.
Gravplassmyndigheten	Vanligvis kirkelig fellesråd i kommunen. I noen kommuner, for eksempel Oslo, er myndigheten delegert fra kirkelig fellesråd til kommunen. Kommuner som har kommunal gravferdsforvaltning per 2022 er Bærum, Sandefjord, Modum, Vennesla og Gjesdal.
Gravsted	To kistegraver ved siden av hverandre/kistegrav med reservert sidegrav, tilhørende samme fester.
Kistegrav	Grav hvor det gravlegges kister og urner.
Kolumbarium	Se urnevegg.
Navnet minnelund	Særskilt avsatt område inne på gravplass for gravlegging av urner, hvor navn på de gravlagte påføres et felles gravminne.
Ordinær urnegrav	Grav til askeurne med plass til fire urner, jf. gravplassforskriften § 14.
Rammegrav	Eldre graver med innramming av stein eller gjerde.
Uendelig fredning	Grav som belegges med uendelig fredning kan ikke gjenbrukes.
Urnegrav	Grav hvor det kun gravlegges urner.
Urnevegg	Vegg eller byggverk på gravplass med plass til askeurne i lukkede nisjer, jf. gravplassforskriften § 15b. Urne i urnevegg skal tåle oppbevaring i minst 100 år. På urnevegg påføres navn og data på den gravlagte utenpå den enkelte nisje. Nærmere bestemmelser gis i vedtektene for gravplassen. I urnevegg kan grav festes når det har gått 20 år etter gravleggingen. Etter festetidens utløp eller dersom graven ikke festes etter fredningstiden, omlegges aske fra urnevegg i urne i samsvar med gravplassforskriften § 31 og gravlegges anonymt på gravplass i kommunen. Urnevegg ble ikke lenger tillatt brukt da gravferdsloven (1997) trådte i kraft 1. januar 1997, men ble igjen tillatt ved lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.)], med ikrafttredelse 30. desember 2020. Ifølge artikkelen «Ønsker nye kolumbarier» (Gravplassen.no) var årsaken til at urnevegg ble avviklet i 1997 at det på slutten av 1900-tallet ikke var stor interesse for bruk av urnehallene, blant annet fordi urnehallene var lite tilgjengelige da de lå innendørs med fastsatte åpningstider. Ved høringen til ny gravferdslov var det dessuten full oppslutning om at urner bare skulle gravlegges i jord. Gjeninnføringen av urnevegg ble begrunnet med at «gravplasslovgivningen skal legge til rette for flere alternativer i møte med et mer mangfoldig samfunn og i møte med en ventet økning i antall dødsfall de neste tiårene», jf. bl.a. «Kapittel 1 Proposisjonens hovedinnhold» i Prop.86 L (2019–2020). Urneveggene som i dag finnes i Narvik og som bl.a. er under bygging i Notodden er utendørs og vil dermed ikke skape behov for ekstra vakthold og begrenset åpningstid.

Lov og forskrift m.m.

• Lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassloven) (Lovdata.no)
• Forskrift 10. januar 1997 nr. 16 til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassforskriften) (Lovdata.no)
• Rundskriv Q-05/2022 om endringar i gravplassforskrifta (urnevegg osb.) (Regjeringen.no)

Tidligere lovgivning

• Lov 3. august 1897 nr. 1 om Kirker og Kirkegaarder (Norsk Lovtidende II 1897 s. 303)
• Lov 3. mai 1913 om likbrænding (Norsk Lovtidende II 1913 s. 156)

Se også

• Gravregistre

Eksterne lenker

• Gravplassen.no
• Gravplasskultur.no (Norsk forening for gravplasskultur – Gravplassforeningen)
• Gravplassveileder
• Gravplassmyndighet (Statsforvalteren i Vestfold og Telemark)
• Bestemmelser om gravplasser, kremasjon og gravferd (Regjeringen.no)
• Statsforvalternes oppgaver etter gravplassloven (Regjeringen.no)