Galtung (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(++) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Galtung''' er en gammel norsk [[Adel|adelsslekt]] fra Hardanger. Den første gangen navnet Galtung nevnes i kildene, er i en slektstavle over flere norske adelsslekter, antagelig fra 1548, med tittelen Cane Smør.<ref>NST 36 (1997), s. 93.</ref><ref>NST 2 (1930), s. 157–158.</ref> I tavlen nevnes Gyrid, Erich Galtungs Dotter, som gift med Gunnar Cane (Gunnar Toraldesson Kane, væpner og riksråd som levde på 1300-tallet). Videre nevnes Galtung i et diplom fra 1557<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1121&s=n&str= D.N. 1, 1120]</ref> – her står det «Galtunge-Gods». | |||
Den [[agnatisk]]e linjen fra dagens Galtungslekt kan føres tilbake til Johans på Aga som er nevnt i 1519.<ref>NST 21 (1968), s. 227.</ref> | Den [[agnatisk]]e linjen fra dagens Galtungslekt kan føres tilbake til Johans på Aga som er nevnt i 1519.<ref>NST 21 (1968), s. 227.</ref> |
Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 23:10
Galtung er en gammel norsk adelsslekt fra Hardanger. Den første gangen navnet Galtung nevnes i kildene, er i en slektstavle over flere norske adelsslekter, antagelig fra 1548, med tittelen Cane Smør.[1][2] I tavlen nevnes Gyrid, Erich Galtungs Dotter, som gift med Gunnar Cane (Gunnar Toraldesson Kane, væpner og riksråd som levde på 1300-tallet). Videre nevnes Galtung i et diplom fra 1557[3] – her står det «Galtunge-Gods».
Den agnatiske linjen fra dagens Galtungslekt kan føres tilbake til Johans på Aga som er nevnt i 1519.[4]
Admiral og befalingsmann over Lister len Lauritz Galtung til Torsnes (død 1661) som i 1648 fikk stadfestelsesbrev på sin adel, var den første som i senere tid benyttet navnet Galtung. Hans sønn, kapteinløytnant Johan Galtung til Torsnes, ble far til Lars Galtung til Torsnes (død 1771) som hadde sønnene kommandersersjant Johan Daniel Galtung (1722–1772) og Hans Christoffer Galtung til Torsnes (1725–1754).[5]
Våpen
Et oppreist svart villsvin i sølvfelt og på hjelmen et halvt svart villsvin.[6]
Referanser
- ↑ NST 36 (1997), s. 93.
- ↑ NST 2 (1930), s. 157–158.
- ↑ D.N. 1, 1120
- ↑ NST 21 (1968), s. 227.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 123.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 123.
Litteratur
- Norske Slægter 1912, s. 123–127.