Glücksburg (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==Storbritannia== | ==Storbritannia== | ||
Kong Christian IX' eldste datter Alexandra (1844–1925) ble i 1863 gift med Edward, Prins av Wales (1841–1910), fra 1901 kong Edward VII. Hans oldebarn Elisabeth | Kong Christian IX' eldste datter Alexandra (1844–1925) ble i 1863 gift med Edward, Prins av Wales (1841–1910), fra 1901 kong Edward VII. Hans oldebarn Elisabeth (1926–2022), ble dronning ved faren George VIs bortgang i 1952. Elisabeth IIs ektemann prins Philip, hertug av Edinburgh (1921–2021), var sønn av prins Andreas av Hellas (1882–1944) og Alice, f. prinsesse av Battenberg (1885–1969). Ved kong Charles IIIs tronbestigelse i 2022 stammer dermed det britiske kongehuset fra slekten Glücksburg også i [[Agnatisk|agnatisk]] linje. | ||
Edward VII og dronning Alexandra var for øvrig foreldre til Maud, g. med prins Carl/kong Haakon VII. | Edward VII og dronning Alexandra var for øvrig foreldre til Maud, g. med prins Carl/kong Haakon VII. | ||
Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 19:05
Den nåværende slekten Glücksburg (Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg) stammer fra Danmark/Schleswig-Holstein og dens opprinnelig navn er Oldenburg. Hertug Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck (1785–1831), som stammet fra en sidegren til kongeslekten Oldenburg, ble ved kongelig vedtak (patent) den 6. juli 1825 utnevnt også til hertug av Glücksburg.
Hertugen fikk med sin kone Luise (1789–1867), f. prinsesse av Hessen-Kassel, 10 barn. Det sjette barnet, prins Christian (1818–1906), som var gift med prinsesse Louise av Hessen-Kassel (1817–1898), ble i 1853 tronarving til det danske kongehuset. Prins Christian, fra 1863 kong Christian IX, blir ofte kalt «Europas svigerfar» fordi flere av døtrene ble inngift i prominente fyrsteslekter. De fleste nåregjerende kongehusene i Europa stammer fra Christian IX, deriblant det danske, det britiske, det norske og det tidligere greske.
Glücksburg
Den nåværende hertugslekten stammer fra hertug Wilhelms fjerde barn Friedrich (1814–1885), g. prinsesse Adelheid av Schaumburg-Lippe (1821–1899). Dagens overhode, Christoph, titulær hertug av Schleswig-Holstein, f. 1949, er Friedrichs tippoldebarn.
Danmark
Kong Christian IX' eldste sønn Frederik (1843–1912), g. 1869 prinsesse Louise av Sverige og Norge (1851–1926), overtok den danske tronen i 1906. Hans oldebarn Margrethe II, f. 1940, ble tronarving i 1953 og ble dansk dronning i 1972 ved faren kong Frederik IX' bortgang.
Hellas
Kong Christian IX' nesteldste sønn prins Wilhelm (1845–1913) ble i 1863 valgt til konge av Hellas (formelt Hellenernes konge) under navnet Georg I (Georgios I). Hans oldebarn Konstantin II, f. 1940, og gift med dronning Margrethe IIs yngste søster Anne-Marie, f. 1946, var konge fra 1964 til 1973 (i eksil fra 1967).
Norge
Kong Frederik VIIIs nest eldste sønn prins Carl (1872–1957), g. prinsesse Maud av Storbritannia (1869–1938), ble i 1905 valgt til Norges konge etter unionsoppløsningen med Sverige. Prins Carl, som tok regentnavnet Haakon VII, er stamfar for den norske slekten Glücksburg. Sønnen Alexander, som tok navnet Olav (1903–1991), var gift med prinsesse Märtha av Sverige (til 1905 også prinsesse av Norge) (1901–1954), hadde barna prinsesse Ragnhild (1930–2012), prinsesse Astrid (f. 1932) og Prins Harald, f. 1937, som overtok tronen i 1991 under navnet Harald V.
En mer detaljert oversikt over den norske kongefamilien (slekten Glücksburg)
- HM Haakon VII, Norges konge 1905-1957 (oppr. HKH Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins til Danmark), f. Charlottenborg, Danmark 3. august 1872, d. Det kongelige slott, Oslo 21. september 1957; g. Buckingham Palace, London, Storbritannia 22. juli 1896 HKH Maud Charlotte Mary Victoria, prinsesse av Storbritiannia og Irland, f. Marlborough House, London 26. november 1869, d. 18 Bentinck Street,[1] London 20. november 1938. Én sønn:
- HM Olav V, Norges konge 1957–1991 (oppr. HH Alexander Edward Christian Frederik, prins til Danmark), f. Appleton House, Sandringham, Norfolk, Storbritannia 2. juli 1903, d. Kongsseteren, Oslo 17. januar 1991; g. Vår Frelsers kirke, Oslo 21. mars 1929 HKH Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra, prinsesse av Sverige (til 1905 også prinsesse av Norge), f. Stockholm 28. mars 1901, d. Rikshospitalet, Pilestredet, Oslo 5. april 1954. 3 barn:
- HKH Ragnhild Alexandra, prinsesse (etter giftermålet prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen med den protokollære tittelen HH til bruk i utlandet), f. Det kongelige slott, Oslo 9. juni 1930, d. Rio de Janeiro, Brasil 16. september 2012; g. Asker kirke 15. mai 1953 Erling Sven Lorentzen, f. Ullern, Aker 28. januar 1923, d. Oslo 9. mars 2021.[2] 3 barn, 6 barnebarn.
- HKH Astrid Maud Ingeborg, prinsesse (etter giftermålet prinsesse Astrid, fru Ferner med den protokollære tittelen HH til bruk i utlandet), f. Villa Solbakken, Aker 12. februar 1932; g. Asker kirke 12. januar 1961 Johan Martin Ferner, f. Røde Kors Klinikk, Oslo 22. juli 1927, d. Rikshospitalet, Gaustad, Oslo 24. januar 2015. 5 barn, 5 barnebarn.
- HM Harald V, Norges konge fra 1991, f. Skaugum, Asker 21. februar 1937; g. Oslo domkirke 29. august 1968 Sonja Haraldsen, f. Røde Kors Klinikk, Frogner, Oslo 4. juli 1937. 2 barn:
- HKH Märtha Louise, prinsesse, f. Rikshospitalet, Pilestredet, Oslo 22. september 1971 (fra 1. februar 2002 sa hun fra seg den protokollære tittelen HKH, bruker HH utenlands); g. Nidarosdomen, Trondheim 24. mai 2002 (skilt 2017)[3] Ari Mikael Behn (tidl. Bjørshol), f. Århus, Danmark 30. september 1972, d. Lommedalen, Bærum 25. desember 2019.[4] 3 barn.
- HKH Haakon Magnus, Norges kronprins, f. Rikshospitalet, Pilestredet, Oslo 20. juli 1973; g. Oslo domkirke 25. august 2001 Mette-Marit Tjessem Høiby, f. St. Josephs Hospital, Kristiansand 19. august 1973. 2 barn. Kronprinsesse Mette-Marit har også sønnen Marius Borg Høiby, f. Aker sykehus, Oslo 13. januar 1997, fra et tidligere forhold.
- HKH Ingrid Alexandra, prinsesse, f. Rikshospitalet, Gaustad, Oslo 21. januar 2004.
- Sverre Magnus, prins, f. Rikshospitalet, Gaustad, Oslo 3. desember 2005.
- HM Olav V, Norges konge 1957–1991 (oppr. HH Alexander Edward Christian Frederik, prins til Danmark), f. Appleton House, Sandringham, Norfolk, Storbritannia 2. juli 1903, d. Kongsseteren, Oslo 17. januar 1991; g. Vår Frelsers kirke, Oslo 21. mars 1929 HKH Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra, prinsesse av Sverige (til 1905 også prinsesse av Norge), f. Stockholm 28. mars 1901, d. Rikshospitalet, Pilestredet, Oslo 5. april 1954. 3 barn:
Storbritannia
Kong Christian IX' eldste datter Alexandra (1844–1925) ble i 1863 gift med Edward, Prins av Wales (1841–1910), fra 1901 kong Edward VII. Hans oldebarn Elisabeth (1926–2022), ble dronning ved faren George VIs bortgang i 1952. Elisabeth IIs ektemann prins Philip, hertug av Edinburgh (1921–2021), var sønn av prins Andreas av Hellas (1882–1944) og Alice, f. prinsesse av Battenberg (1885–1969). Ved kong Charles IIIs tronbestigelse i 2022 stammer dermed det britiske kongehuset fra slekten Glücksburg også i agnatisk linje.
Edward VII og dronning Alexandra var for øvrig foreldre til Maud, g. med prins Carl/kong Haakon VII.
Gravminner
-
Dobbeltsarkofagene til kong Haakon VII og dronning Maud og kong Olav V og kronprinsesse Märtha, Det kongelige mausoleum, Akershus slott. -
Dobbeltsarkofagen til kong Haakon VII og dronning Maud (nærbilde), Det kongelige mausoleum, Akershus slott. -
Dobbeltsarkofagen til kong Olav V og kronprinsesse Märtha (nærbilde), Det kongelige mausoleum, Akershus slott. -
Gravminnet til prinsesse Ragnhild fru Lorentzen (1930–2012) og Erling Sven Lorentzen (1923–2021), Asker kirkegård.
Referanser
- ↑ Morgenbladet 21. november 1938 nr. 320: «Dronningen avgikk ved døden på The London Clinic, 20 Devonshire Place, W 1, London, den klinikk hvor hun var operert. Dødsfallet kom så plutselig at kongen ikke nådde frem til sykeleiet.» Samme adresse oppgis i andre aviser samme dag, som Adresseavisen med flere. Det må her bemerkes at det i Lokalhistoriewiki står at dronningen døde på en klinikk i 18 Bentinck Street. Også denne gaten ligger i Marylebone. Lokalhistoriewikis kilde er Bomann-Larsen, Tor. Æresordet. Haakon & Maud. V, Oslo: Cappelen Damm, 2011, uten sidehenvisning, men ved gjennomgåelse av boken skal det være s. 212 og 214ff. Bomann-Larsen på sin side henviser til «KSO/HD» (Det Kongelige Slott/Haakon VIIs dagbøker), jf. notene, s. 583. Videre står det på forsiden i Dagbladet 23. november 1938 og i Aftenposten samme dag, s. 2, et bilde av klinikken med henvisning til adressen «Bentinck Street 18». Tor Bomann-Larsen bekrefter, med henvisning til legepapirene, deriblant dødsattesten, i en e-post til Dag T Hoelseth 17. november 2017 at dronning Maud ble operert og døde i klinikken i 18 Bentinck Street. Navnet på klinikken er dog ukjent. I dag ligger det en klinikk med navnet Fortius Clinic på samme adresse.
- ↑ > «Erling Sven Lorentzen er død», Kongehuset.no 9. mars 2021, <https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=186745&sek=26939>, jf. Elster, Kristian. «Erling Lorentzen er død», Nrk.no 9. mars 2021.
- ↑ Separert 2016 jf. pressemelding fra Kongehuset.no 5. august 2016. Nøyaktig dato for separasjonsbevilling fra Fylkesmannen samt skilsmissedato er ikke bekjentgjort (per 14. januar 2018). Skilsmisse 2017 ansett bekreftet jf. bl.a. Behns intervju med Tv2.no 23. desember 2017 og ekteskapsloven § 21. I brev fra Skatt øst Seksjon folkeregister 10. januar 2018 til Dag T. Hoelseth ble også Behns sivile status bekreftet til å være «skilt», men dato ble ikke oppgitt. Skilsmisseår 2017 oppgitt i biografien om prinsesse Märtha Louise på Kongehuset.no sist oppdatert 29. januar 2018.
- ↑ Fraser, Sofie/Ording, Oda/Haram, Ola. «Ari Behns nære forhold til kongefamilien i nesten 20 år», VG.no 26. desember 2019, jf. Monsen, Øistein Norum/Mogen, Trym. «Naboene i sorg etter Aris død», Dagbladet.no 26. desember 2019.
Litteratur
Her er mengden av genealogisk litteratur uendelig stor, så det følgende er kun et relevant utvalg.
- Bramsen, Bo. Huset Glücksborg i 150 år, 2 bind, København: Forum, 1975.
- Fabritius, Albert. Hans Majestæt Kong Christian X og hans slægtninge i anledning af Hans Majestæt Kongens regeringsjubilæum den 15. maj 1937, København, Det Berlingske Bogtrykkeri, 1937. Oria.
- Hauser, Oswald/Hunke, Waltraud/Müller, Wolfgang J. Das Haus Glücksburg und Europa, Kiel: Walter G. Mühlau Verlag, 1988. ISBN 3875590589.
- Hoelseth, Dag Trygsland. «Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere», Genealogen nr. 2/2019, s. 10–20.
- Højrup, Knut. Hendes Majestæt Dronning Margrethe II og Hendes Slægt, Albertslund: Forlaget Agena, 1996. ISBN 8790486005.
- Lauritsen, Kristian. Dronning Margrethe IIs forslægt – også de hidtil mindre kendte slægtslinier!, Slægten, 2000. ISBN 8790331192.
- Koenig, Marlene Eilers. Queen Victoria's Descendants, Falköping: Rosvall Royal Books, 1997. ISBN 9163059649.
- Koenig, Marlene Eilers. Queen Victoria's Descendants. Companion Volume, Falköping: Rosvall Royal Books, 2004. ISBN 9197397881.
- Rosvall, Ted. Bernadotteättlingarna, Falköping: Rosvall Royal Books, 2010. ISBN 9197567167.
- Aagaard, Bent. Kongernes lysthus. Livet på Fredensborg Slot gennem 256 år, København: Hamlet, 1978.