Portal:Kilder: Forskjell mellom sideversjoner
(Erstatter siden med «{{subst:standardportal}}») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<!-- Denne portalen ble laget med subst:Standardportal --> | <!-- Denne portalen ble laget med subst:Standardportal --> | ||
{{Portal:Kilder/boks-start|<big> | {{Portal:Kilder/boks-start|<big>Kildeportalen</big>|Portal:Kilder/Intro|}} | ||
{{Portal:Kilder/Intro}} | {{Portal:Kilder/Intro}} | ||
{{Portal:Kilder/boks-slutt|}} | {{Portal:Kilder/boks-slutt|}} |
Sideversjonen fra 21. feb. 2013 kl. 16:54
Vi skiller mellom primærkilder og sekundærkilder.
Primærkilden er den mest opprinnelige kilden til en opplysning. Den er skrevet nær opp til hendelsen. Eksempler er originale kirkebøker, folketellinger, dødsmeldinger, skifter, rettsprotokoller, pantebøker, militære ruller mfl.
Sekundærkilder er basert på primærkildene og kan inneholde feil av forskjellige grunner. Feiltolkninger av tekst, feilavskrift osv. Avskrevne kirkebøker, folketellinger og andre lister er sekundærkilder. Bygdebøker, slektsbøker og andre bøker med biografisk informasjon kommer også i denne kategorien. Alle slike kilder bør sjekkes mot originale primærkilder.
Skannede eller avfotograferte primærkilder er like pålitelige som originalene, med mindre noen har redigert bildene.
Så langt er alt greit, men primærkilder som kirkebøker og folketellinger kan også inneholde feil eller mangler. Da er det viktig å sammenligne flere kilder, som f.eks. ministerialbok og klokkerbok. Om en f.eks. er usikker på om barnets eller foreldrenes navn er riktig ved dåp, kan en se på samme persons konfirmasjon. Kildene må brukes sammen.
- ... det finnes en mengde digitaliserte bøker som er søkbare?
- ... den eldste norske avisen ble startet i 1763?
- ... skannede gamle aviser er trykt med gotiske bokstaver, men de er likevel søkbare?