Jonas Jansen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 13: Linje 13:
I minneordet i ''NST'' bind 25<ref>Schilbred, Cornelius S. «Jonas Jansen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 25, 1976, s. 130.</ref> skrev C.S: Schilbred at «Med denne praksis [Riksarkivet m.m.] og da han var meget påpasselig og hadde en utpreget evne til presis formulering, var han et betydelig aktivum for vår forening». Videre skrev Schilbred at «Hans nitide nøyaktighet gjør at man kan stole på arbeider han har utført».
I minneordet i ''NST'' bind 25<ref>Schilbred, Cornelius S. «Jonas Jansen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' bind 25, 1976, s. 130.</ref> skrev C.S: Schilbred at «Med denne praksis [Riksarkivet m.m.] og da han var meget påpasselig og hadde en utpreget evne til presis formulering, var han et betydelig aktivum for vår forening». Videre skrev Schilbred at «Hans nitide nøyaktighet gjør at man kan stole på arbeider han har utført».


I ''Morgenbladet''s minneord<ref>Kjærheim, Stgeinar. «In memoriam Jonas Jansen», ''Morgenbladet'' 29. oktober 1975 nr. 250, s. 4.</ref> står det om karrieren i Riksarkivet og Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt at «Her kom hans formelle evner og kunnskap om administrative rutiner særlig til nytte på et meget kritisk tidspunkt i instituttets historie. Fra Jansens tid i Riksarkivet er det naturlig å fremheve hans innsats i forbindelse med registrering av norsk materiale i svenske arkiver i Stockholm i 1947–49, og hans tjeneste som arkivmedarbeider for Utenriksdepartementet under fiskerigrensesaken 1949–52.» Videre står det om Jansen at minneordet han «hadde spesielle forutsetninger for og lyst til personhistoriske undersøkelser». Han var ellers «for den større almenhet» kjent som oppgavegiver ved «en av fjernsynets spørrekonkurranser hvor temaet var européisk fyrstegenealogi».  For den norske historiske forening hadde han ansvaret for utgivelsen av statsråd L. Daaes Politiske dagbøker og minner og han var medredaktør i Norsk Biografisk Lekisikon fra 1955. I minneordet står det videre at «Jansens beste egenskaper utfoldet seg i dette redaktørarbeide: orden, nøyaktighet, stilsans, personal- og kildekunnskap og inngående viten om bokproduksjon og de krav den stiller.» Om vervene i NSF står det at «Med sine interesser var han et selvfølgelig medlem i Norsk Slektshistorisk Forening og medlem av styret ra 1949. Han var dessuten foreningens representant i Privatarkivkommisjonen fra dens start i 1951.» Avslutningsvis beskrives blant annet Jansens interesse for teateret: «Blant Jansens spesielle interesser skal her nevnes hans glød for teater, både den emosjonelle og intellektuelle med- og opplevelse og interessen for teaterets historie i Norge, og kanskje spesielt i hovedstaden. I det hele var han på en måte en vokter over Oslos historie, og grep ofte inn i dagspressen for å rette gale opplysninger om byens historie. Sykdom plaget ham i hans pensjonistår, men han fortsatte allikevel til det siste med det arbeide som interesserte ham mest: Redaksjonen av Norsk Biografisk Leksikon.»
I ''Morgenbladet''s minneord<ref>Kjærheim, Steinar. «In memoriam Jonas Jansen», ''Morgenbladet'' 29. oktober 1975 nr. 250, s. 4.</ref> står det om karrieren i Riksarkivet og Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt at «Her kom hans formelle evner og kunnskap om administrative rutiner særlig til nytte på et meget kritisk tidspunkt i instituttets historie. Fra Jansens tid i Riksarkivet er det naturlig å fremheve hans innsats i forbindelse med registrering av norsk materiale i svenske arkiver i Stockholm i 1947–49, og hans tjeneste som arkivmedarbeider for Utenriksdepartementet under fiskerigrensesaken 1949–52.» Videre står det om Jansen at minneordet han «hadde spesielle forutsetninger for og lyst til personhistoriske undersøkelser». Han var ellers «for den større almenhet» kjent som oppgavegiver ved «en av fjernsynets spørrekonkurranser hvor temaet var européisk fyrstegenealogi».  For den norske historiske forening hadde han ansvaret for utgivelsen av statsråd L. Daaes Politiske dagbøker og minner og han var medredaktør i Norsk Biografisk Lekisikon fra 1955. I minneordet står det videre at «Jansens beste egenskaper utfoldet seg i dette redaktørarbeide: orden, nøyaktighet, stilsans, personal- og kildekunnskap og inngående viten om bokproduksjon og de krav den stiller.» Om vervene i NSF står det at «Med sine interesser var han et selvfølgelig medlem i Norsk Slektshistorisk Forening og medlem av styret ra 1949. Han var dessuten foreningens representant i Privatarkivkommisjonen fra dens start i 1951.» Avslutningsvis beskrives blant annet Jansens interesse for teateret: «Blant Jansens spesielle interesser skal her nevnes hans glød for teater, både den emosjonelle og intellektuelle med- og opplevelse og interessen for teaterets historie i Norge, og kanskje spesielt i hovedstaden. I det hele var han på en måte en vokter over Oslos historie, og grep ofte inn i dagspressen for å rette gale opplysninger om byens historie. Sykdom plaget ham i hans pensjonistår, men han fortsatte allikevel til det siste med det arbeide som interesserte ham mest: Redaksjonen av Norsk Biografisk Leksikon.»
 
I et minneord i ''Aftenposten'' skrev Dagfinn Mannsåker<ref>Mannsåker, Dagfinn. «Instituttsjef Jonas Jansen», ''Aftenposten'' 29. oktober 1975 nr. 500, s. 19.</ref> at «Hans interesse for personalhistorie var då også djupt rotfest i han. – der var vel ein samanheng mellom denne og hans sterke tru på verdien av tradisjonar og kontinuitet. Han løynde aldri si konservative grunninnstilling, og det var ikkje koketteri når han personleg alltid skreiv ei rettskrivning frå før 1907.»  Ifølge Mannsåker hadde Jansen «kolossale kunnskiapar om pesonalhistorie og genealogi» og at «Det var ikkje for ingen ting at han fekk oppdraget å skriva om kongens ætt i festskriftet «Haakon 7»» i 1947.


==Bibliografi==
==Bibliografi==

Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 21:06

Jens Jonas Schroeter Jansen, f. Bærum 19. september 1900,[1],[2] d. Oslo 26. oktober 1975,[3] var en norsk historiker, arkivar, slektsforsker og forfatter. Han var varaformann i Norsk Slektshistorisk Forening og styremedlem fra 1949 til 1975.

Familie

Jonas Jansen var sønn av sogneprest Jens Jonas Elstrand Jansen (1844–1912) og Jenny Therese Schroeter (1863–1942).[4] og bror til statsarkivar og genealog Einar Jansen (1893–1960).[5] Astronomen Jens Fredrik Wilhelm Schroeter (1857–1927) var onkel av Jonas på morsiden.[6]

Jonas Jansen ble gift 30. desember 1937[7] med Hjørdis Sofie Berg, f. Volda 29. april 1908,[8],[9] d. Oslo 3. november 1988,[10],[11],[12], datter av lektor Karl Oskar Berg, Fredrikstad[13],[14],[15],[16] (1877–1949)[17] og Kaspara Smith, Kristiania (1879–1937).[18] Ekteparet hadde sønnene[19] Jens Jonas Berg Jansen (1939–2005)[20] og Viggo Berg Jansen (1940–1981).[21],[22]

Yrkesliv m.m.

Jansen[23] ble cand.philol. i 1927.[24] Han ble fast ansatt som arkivar i Riksarkivet fra 1936 til 1949, deretter var han fra 1949 til 1952 ansatt i Utenriksdepartementet hvor han arbeidet spesielt med fiskerigrensesaken,[25] før han fra 1953 til han gikk av med pensjon i 1970 var bestyrer av Norsk Historisk Kjeleskrift-Institutt. Han var formann i Arkivarforeningen 1938–47, medlem av Privatarkivkommisjonen fra 1950 og av styret for Norsk portrettarkiv fra 1951.

Jansen var redaktør av studenterboken, skrev om kong Haakon VIIs ætt i festskriftet utgitt i 1947 og var en periode medredaktør av Norsk Biografisk Leksikon. Jansen var også forfatter av den offisielle Almanakks årsoversikt fra 1939 til 1963.[26]

I minneordet i NST bind 25[27] skrev C.S: Schilbred at «Med denne praksis [Riksarkivet m.m.] og da han var meget påpasselig og hadde en utpreget evne til presis formulering, var han et betydelig aktivum for vår forening». Videre skrev Schilbred at «Hans nitide nøyaktighet gjør at man kan stole på arbeider han har utført».

I Morgenbladets minneord[28] står det om karrieren i Riksarkivet og Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt at «Her kom hans formelle evner og kunnskap om administrative rutiner særlig til nytte på et meget kritisk tidspunkt i instituttets historie. Fra Jansens tid i Riksarkivet er det naturlig å fremheve hans innsats i forbindelse med registrering av norsk materiale i svenske arkiver i Stockholm i 1947–49, og hans tjeneste som arkivmedarbeider for Utenriksdepartementet under fiskerigrensesaken 1949–52.» Videre står det om Jansen at minneordet han «hadde spesielle forutsetninger for og lyst til personhistoriske undersøkelser». Han var ellers «for den større almenhet» kjent som oppgavegiver ved «en av fjernsynets spørrekonkurranser hvor temaet var européisk fyrstegenealogi». For den norske historiske forening hadde han ansvaret for utgivelsen av statsråd L. Daaes Politiske dagbøker og minner og han var medredaktør i Norsk Biografisk Lekisikon fra 1955. I minneordet står det videre at «Jansens beste egenskaper utfoldet seg i dette redaktørarbeide: orden, nøyaktighet, stilsans, personal- og kildekunnskap og inngående viten om bokproduksjon og de krav den stiller.» Om vervene i NSF står det at «Med sine interesser var han et selvfølgelig medlem i Norsk Slektshistorisk Forening og medlem av styret ra 1949. Han var dessuten foreningens representant i Privatarkivkommisjonen fra dens start i 1951.» Avslutningsvis beskrives blant annet Jansens interesse for teateret: «Blant Jansens spesielle interesser skal her nevnes hans glød for teater, både den emosjonelle og intellektuelle med- og opplevelse og interessen for teaterets historie i Norge, og kanskje spesielt i hovedstaden. I det hele var han på en måte en vokter over Oslos historie, og grep ofte inn i dagspressen for å rette gale opplysninger om byens historie. Sykdom plaget ham i hans pensjonistår, men han fortsatte allikevel til det siste med det arbeide som interesserte ham mest: Redaksjonen av Norsk Biografisk Leksikon.»

I et minneord i Aftenposten skrev Dagfinn Mannsåker[29] at «Hans interesse for personalhistorie var då også djupt rotfest i han. – der var vel ein samanheng mellom denne og hans sterke tru på verdien av tradisjonar og kontinuitet. Han løynde aldri si konservative grunninnstilling, og det var ikkje koketteri når han personleg alltid skreiv ei rettskrivning frå før 1907.» Ifølge Mannsåker hadde Jansen «kolossale kunnskiapar om pesonalhistorie og genealogi» og at «Det var ikkje for ingen ting at han fekk oppdraget å skriva om kongens ætt i festskriftet «Haakon 7»» i 1947.

Bibliografi

(Mer vil bli tilføyd.)

  • Björkötraktaten. En episode i europæisk storpolitik, Oslo: Grøndahl, 1929 (hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1925)
  • Innholdsliste til Historisk tidsskrift bind I–XXX (1.–5. rekke), utgitt av Historisk forening, 1937.
  • Studentene fra 1912. Biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1937, Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1912, 1937 (redaktør).
  • Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567 utgitt 1937 til 1943 (redaktør for bind II til VI).
  • «Historie og diktning i «Kongs-Emnerne». To artikler», del I, Morgenbladet (Søndagsavisen) 12. november 1938 nr. 312, s. 1–2.
  • «Historie og diktning i «Kongs-Emnerne». To artikler», del II, Morgenbladet (Søndagsavisen) 19. november 1938 nr. 319, s. 3–4.
  • «Gjenganger-scenen i «Kongs-Emnerne. Replikk til hr. Bjørn Bjørnson», Morgenbladet 24. november 1938 nr. 323, s. 5.
  • «Kongens ætt», i Seip, Didrik Arup (hovedred.). Haakon 7. Utgitt til 75-årsdagen 3. august 1947 av Den norske regjering, Oslo: Den norske Forleggerforening, 1947, s. 9–32.
  • «De første oppførelser av Kejser og Galilæer», Ibsen-årbok 1955/56, s. 176–181.
  • «Forbudt påskeaften», kronikk i Dagbladet 28. mars 1959 nr. 72, s. 3.
  • «Litt historieprat om Kristin Lavransdatter», del I og II, Adresseavisen 8. og 9. mars 1961
  • «Noen bemerkninger til Else Høsts Forsvar for Vildandens første akt», Ibsen-årbok 1963/64, s. 60–67.
  • «Gildet på Solhaug som historisk skuespill», Ibsen-årbok 1963/64, s. 98–114.
  • «Studenterbøkene», NST. bind 24, 1974, s. 305–306.

Referanser

  1. ↑ Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1898-1913, s. 23. nr. 87.
  2. ↑ Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad (Jens Jonas Schroeter Jansen).
  3. ↑ Digitalarkivet. Døde i Norge 1951–2014. Folkehelseinstituttet (Jonas Jansen).
  4. ↑ Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad
  5. ↑ Einar Jansen (Snl.no/Store Norske Leksikon).
  6. ↑ Einar Jansen, jf. Jens Fredrik Wilhelm Schroeter(Snl.no/Store Norske Leksikon).
  7. ↑ Morgenbladet 31. desember 1937 nr. 358, s. 3: «Ekteskap er inngått torsdag 30. desember mellem cand. philol. frk. Hjørdis Berg, datter av lektor Karl Berg og avdøde frue, og arkivar i Riksarkivet Jonas Jansen, sønn av avdøde sogneprest til Røyken J. J. Jansen og gjenlevende fru f. Schroeter.»
  8. ↑ Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad (Hjørdis Sofie Berg).
  9. ↑ Folketelling 1920 for 1601 Trondheim kjøpstad (Hjørdis Sofie Berg).
  10. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 7. november 1988 nr. 516, s. 11.
  11. ↑ Digitalarkivet. Døde 1951–2014. Folkehelseinstituttet (Hjørdis S Jansen).
  12. ↑ Grav.no, id. 7984/976820010/8677/Oslo, Oslo kommune. Gravferdsetaten
  13. ↑ Folketelling 1885 for 0101 Fredrikshald kjøpstad (Carl Oskar Berg).
  14. ↑ RA, Folketelling 1891 for 0101 Fredrikshald kjøpstad, 1891, s. 5932 (Karl Oskar Berg).
  15. ↑ Halden prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10909/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. I 13, 1890-1906, s. 294, nr. 2 (konfirmasjon for Karl Oskar Berg i 1893, fødested oppgitt til Fredrikstad).
  16. ↑ Halden prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10909/G/Ga/L0009: Klokkerbok nr. 9, 1885-1908, s. 137, nr. 38 (vielse Karl Oskar Berg og Caspara Smith). Her står det riktignok at Karl Oskar var født i Fredrikshald.
  17. ↑ Dødsannonse i Morgenbladet 24. oktober 1949 nr. 249, s. 9, jf. Volle, John S. «Adjunkt Karl Oskar Berg», Møre 27. februar 1968 nr. 25, s. 4.
  18. ↑ Gamle Aker prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10617a/F/L0020: Ministerialbok nr. 20, 1931-1947, s. 83, nr. 76.
  19. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 29. oktober 1975 nr. 500, s. 19.
  20. ↑ Digitalarkivet. Døde 1951–2014. Folkehelseinstituttet (Jens Jonas Berg Jansen).
  21. ↑ Dødsannonse i Morgenbladet 30. september 1981 nr. 226, s. 7, jf. Digitalarkivet. Døde 1951–2014. Folkehelseinstituttet (Viggo Berg Jansen).
  22. ↑ Begge sønnene ligger gravlagt med foreldrene i en familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo: hhv. Grav.no, id. 7984/976820010/8680/Oslo, Oslo kommune Gravferdsetaten, gravnr. 01.037.05.019.
  23. ↑ Hvis ikke annet er nevnt bygger fremstillingen på Schilbred, Cornelius S. «Jonas Jansen», NST bind 25, 1976, s. 130.
  24. ↑ Nationen 29. oktober 1975 nr. 250, s. 18.
  25. ↑ Nationen 29. oktober 1975 nr. 250, s. 18.
  26. ↑ Nationen 29. oktober 1975 nr. 250, s. 18.
  27. ↑ Schilbred, Cornelius S. «Jonas Jansen», NST bind 25, 1976, s. 130.
  28. ↑ Kjærheim, Steinar. «In memoriam Jonas Jansen», Morgenbladet 29. oktober 1975 nr. 250, s. 4.
  29. ↑ Mannsåker, Dagfinn. «Instituttsjef Jonas Jansen», Aftenposten 29. oktober 1975 nr. 500, s. 19.

Litteratur

  • Schilbred, Cornelius S. «Jonas Jansen», NST bind 25, 1976, s. 130.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Jonas_Jansen&oldid=40904»