Portal:Hovedside/Utvalgt biografi/juni: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''''Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.''''' - kjent 1525–1560. Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som Vincents Lunges fogd i Jemtland, og blir adlet av kongen i 1527. Står i tj…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
''' | '''[[Jørgen Pederssønn (Staur) d.e.]]''' - kjent 1525–1560. | ||
Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som Vincents Lunges [[fogd]] i Jemtland, og blir adlet av kongen i 1527. Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes kjøgemester i 1533. I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbregtssønn. I juni 1535 kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen [[Olav Mogenssønn]] var på Fosen for å pågripe Nils Lykke. Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535. Jørgen Pederssønn gjenfinnes i Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532–1538 med sveinelønn for årene 1535-1537. I året 1536 får han dessuten lønn for egen dreng, hvilket viser at han nå som [[erkebiskopelig tjenestemann]] tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537 blir han forlagt i slottsloven på Steinvikholmen slott sammen 11 andre, og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537. | Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som Vincents Lunges [[fogd]] i Jemtland, og blir adlet av kongen i 1527. Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes kjøgemester i 1533. I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbregtssønn. I juni 1535 kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen [[Olav Mogenssønn]] var på Fosen for å pågripe Nils Lykke. Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535. Jørgen Pederssønn gjenfinnes i Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532–1538 med sveinelønn for årene 1535-1537. I året 1536 får han dessuten lønn for egen dreng, hvilket viser at han nå som [[erkebiskopelig tjenestemann]] tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537 blir han forlagt i slottsloven på Steinvikholmen slott sammen 11 andre, og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537. | ||
Sideversjonen fra 1. apr. 2013 kl. 11:10
Jørgen Pederssønn (Staur) d.e. - kjent 1525–1560.
Nevnes første gang (sikkert) i 1525 som Vincents Lunges fogd i Jemtland, og blir adlet av kongen i 1527. Står i tjenesten hos Vincents Lunge, først som dennes fogd i Jemtland, deretter som dennes kjøgemester i 1533. I 1535 har han forlatt tjenesten hos Vincents Lunge, og tatt tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbregtssønn. I juni 1535 kalles han utrykkelig for erkebiskopens tjener, da han sammen Olav Mogenssønn var på Fosen for å pågripe Nils Lykke. Han deltar også i dommen over Nils Lykke i Trondheim i juni 1535. Jørgen Pederssønn gjenfinnes i Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532–1538 med sveinelønn for årene 1535-1537. I året 1536 får han dessuten lønn for egen dreng, hvilket viser at han nå som erkebiskopelig tjenestemann tilhørte det øverste skiktet av disse tjenestemennene. I begynnelsen av 1537 blir han forlagt i slottsloven på Steinvikholmen slott sammen 11 andre, og er med og overgir Steinvikholmen til den danske beleiringsstyrken, 18. mai 1537.
At Jørgen Pederssønn (Staur) som blir adlet i 1527, og som tjente Vincents Lunge er identisk med denne personen, sees av hans segl som vedhenger diplomet fra overgivelsen av Steinvikholmen: Det er identisk med motivet i seglet slik som det er oppgitt ved adlingen i 1527.
Etter reformasjonen hører vi først om Jørgen Pederssønn i 1542 og da skrives han til Bakke, og i 1547 omtales han som forstander til Bakke kloster i Trondheim og er forlent med Bakke kloster i 1548. I 1555 oppgies han som boende i Trondheim. I 1556 forlenes han på grunn av tro tjeneste med kronens gaard Mossvigen, med 20 spands rente, som «Syver Svendson sist i verge havde». I 1558 og i 1559 kalles han til Nervik. Han nevnes siste gang i 1560, da han var tilstede på lagtinget på Frosta på vegne av lensherren, Evert Bild.