Rådmann: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Rådmannen''' (også kalt ''administrasjonssjef'', før 1939 ''borgermester'') er i Norge den høyeste administrative lederen i en kommune. Rådmannen har…) |
(Lagt til referanser til Lokalhistorie.no og norsk Wikipedia) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
''' | '''Rådmann'''<ref>Artikkelen er hentet hovedsakelig fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/R%C3%A5dmann Lokalhistoriewiki.no], noe også fra [http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5dmann Norsk Wikipedia].</ref> (også kalt ''administrasjonssjef'' og før 1939 ''[[borgermester]]'') er i dag en vanlig tittel for en [[kommune]]s øverste administrative leder. Historisk er det en betegnelse på medlemmer av et byråd, etter [[1660]] en av [[Magistrat|magistratene]]. | ||
==Den historiske tittelen== | |||
Rådmenn er kjent fra andre halvdel av [[1200-tallet]]. De var husfaste menn som ble utnevnt for å delta i byens administrasjon. Fra [[senmiddelalderen]] bar de preg av å være representanter for borgerne. De var dog ikke valgt eller utnevnt av borgerskapet, men ble gjerne utnevnt av [[lensherre]]n. | |||
Etter [[1660]] var det kongen selv om utnevnt rådmennene. Det ble etterhvert færre av dem, slik at det for eksempel bare var to rådmenn i [[Oslo|Christiania]] etter [[1774]]. Rådmennene ble da sammen med borgermesteren/-ne omtalt under fellesbetegnelsen ''magistraten''. | |||
==Den moderne tittelen== | |||
Rådmannsstillingen er en fortsettelse av embetet som borgermester, en tittel som var i bruk inntil [[1939]]. Rådmannen er ansvarlig for den daglige driften av en kommune, og for å iverksette [[kommunestyre]]ts vedtak. Langt de fleste kommuner har rådmann, men i kommuner som ikke benytter [[formannskap]]smodellen men i stedet har kommunal parlamentarisme, har tittelen bortfalt. Dette gjelder pr. 19. oktober 2011 [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Tromsø]]. I slike kommuner er [[byrådet]] det utøvende organ, og stillingen som rådmann bortfaller dermed. | |||
Under den [[allierte (andre verdenskrig)|alliert]]e [[okkupasjon]]en i [[1945]] ble ledelsen i hvert departement overtatt av en på forhånd utpekt '''[[Rådmann (1945)|rådmann]]'''. | Under den [[allierte (andre verdenskrig)|alliert]]e [[okkupasjon]]en i [[1945]] ble ledelsen i hvert departement overtatt av en på forhånd utpekt '''[[Rådmann (1945)|rådmann]]'''. | ||
==Se også== | |||
[[Magistrat]] | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
[[Kategori:Verdslige embeter]] | [[Kategori:Verdslige embeter]] | ||
Sideversjonen fra 6. apr. 2013 kl. 19:37
Rådmann[1] (også kalt administrasjonssjef og før 1939 borgermester) er i dag en vanlig tittel for en kommunes øverste administrative leder. Historisk er det en betegnelse på medlemmer av et byråd, etter 1660 en av magistratene.
Den historiske tittelen
Rådmenn er kjent fra andre halvdel av 1200-tallet. De var husfaste menn som ble utnevnt for å delta i byens administrasjon. Fra senmiddelalderen bar de preg av å være representanter for borgerne. De var dog ikke valgt eller utnevnt av borgerskapet, men ble gjerne utnevnt av lensherren.
Etter 1660 var det kongen selv om utnevnt rådmennene. Det ble etterhvert færre av dem, slik at det for eksempel bare var to rådmenn i Christiania etter 1774. Rådmennene ble da sammen med borgermesteren/-ne omtalt under fellesbetegnelsen magistraten.
Den moderne tittelen
Rådmannsstillingen er en fortsettelse av embetet som borgermester, en tittel som var i bruk inntil 1939. Rådmannen er ansvarlig for den daglige driften av en kommune, og for å iverksette kommunestyrets vedtak. Langt de fleste kommuner har rådmann, men i kommuner som ikke benytter formannskapsmodellen men i stedet har kommunal parlamentarisme, har tittelen bortfalt. Dette gjelder pr. 19. oktober 2011 Oslo, Bergen og Tromsø. I slike kommuner er byrådet det utøvende organ, og stillingen som rådmann bortfaller dermed.
Under den allierte okkupasjonen i 1945 ble ledelsen i hvert departement overtatt av en på forhånd utpekt rådmann.
Se også
Referanser
- ↑ Artikkelen er hentet hovedsakelig fra Lokalhistoriewiki.no, noe også fra Norsk Wikipedia.