|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| '''Stift''',<ref>Artikkelen er hentet fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Stift Lokalhistoriewiki.no].</ref> også stigt og stikt (henholdsvis høytysk ''stift'' og middelnedertysk ''sticht'', egentlig ordning, innstiftelse) var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]]. | | '''Stift''' var etter [[reformasjonen]] offisiell betegnelse på [[bispedømme]]. |
|
| |
|
| Inntil [[1537]] var det fem bispedømmer i det egentlige Norge: [[Nidaros bispedømme|Nidaros]], [[Oslo bispedømme|Oslo]], [[Hamar bispedømme|Hamar]], [[Bergen bispedømme|Bergen]] og [[Stavanger bispedømme|Stavanger]]. Nidaros omfattet landet nord for [[Dovre]], samt [[Vestlandet]] ned til og med [[Sunnmøre]]. [[Jemtland]] lå under erkesetet i Uppsala, mens [[Herjedalen]] fra gammelt av hørte under Trondheim. Hamar bispedømme omfattet indre Østlandet, samt øvre [[Telemark]] og [[Idre-Særna]]. Oslo bispedømme strakte seg fra [[Mjøsa]] i nord og ned til [[Göta elv]] i sørøst og til [[Agder]] i sørvest. Det inkluderte også [[Gjerpen prosti]] eller nedre Telemark. Stavanger omfattet foruten [[Rogaland]] og Agder også [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Bergen bispedømme dekket resten av Vestlandet.
| | En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' kan finnes på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Stift Lokalhistoriewiki.no] |
| | |
| I tillegg til disse fem fastlandsbispedømmene hørte følgende bispedømmer til den norske kirkeprovinsen: Holar og Skålholt på Island, Færøyene, Orknøyene (herunder Shetland, som hadde status av eget erkeprosti, hvilket ligner på Jemtlands status under Uppsala i [[middelalderen]]), og Suderøyene med Man (som ennå i dag heter bispedømmet Sodor). De norrøne bispedømmene på de britiske øyer var i ferd med å falle fra den norske kirkeprovinsen allerede før reformasjonen. De ble således overført til det nyopprettede skotske erkesetet St.Andrews allerede i [[1474]], og det er noe uklart hvorvidt erkebiskopen i Nidaros etter det utøvde noen myndighet der. Endelig utgjorde de grønlandske koloniene et bispedømme, Gardar. Men der var det knapt noen biskop etter 1400, selv om det hele middelalderen igjennom ble utnevnt biskoper til Gardar. (De fungerte ofte som vikarbiskoper i Norge.)
| |
| | |
| Ved reformasjonen ble [[Hamar bispedømme]] slått sammen med [[Oslo stift]]. Det skjedde da den tidligere oslobiskopen [[Hans Rev]] ble utnevnt til ''[[Leksikon:superintendent|superintendent]]'' over de to stiftene i [[1541]], skjønt domkapitlet i Hamar fikk bestå ennå en tid. Det synes også å ha vært planer om å legge [[Stavanger stift]] under Bergen, hvorfra også Trondheim i en viss grad ble styrt de første åtte årene etter 1537. (Først i [[1546]] fikk Trondheim egen superintendent.)
| |
| | |
| Gjennom det meste av foreningstiden var det således bare fire stift i Norge: Oslo/Kristiania, Trondheim, Bergen og Stavanger. Fra [[1572]] til [[1645]] lå også Jemtland under Trondheim. [[Sunnmøre]] ble overført til Bergen i [[1622]], mens Valdres og Hallingdal ble liggende under Stavanger til 1631 da de ble overført til Kristiania stift. I [[1682]] ble bispesetet for det gamle Stavanger stift flyttet til [[Kristiansand]] og stiftet omdøpt til [[Kristiansand stift]].
| |
| | |
| Ved reformasjonen ble også den gamle forbindelsen med de oversjøiske bispedømmene brutt; de som ikke kom under kirkelig skotsk myndighet ble direkte underlagt styre fra København, skjønt i den første tiden etter reformasjonen ser det ut til at Færøyene liksom Stavanger i en viss grad ble underordnet Bergen.
| |
| | |
| Ellers skjedde det ingen endringer i den norske stiftsinndelingen før 1800. Fra [[1804]] hadde [[Nord-Norge]] egen biskop, men [[Tromsø stift]] ble formelt opprettet først i [[1844]]. I [[1863]] ble Hamar gjenopprettet som eget stift. Bispedømme ble gjeninnført som offisiell betegnelse i [[1918]].
| |
| | |
| ==Referanser==
| |
| <references/>
| |
|
| |
|
| [[Kategori:Den norske kirke]] | | [[Kategori:Den norske kirke]] |
| [[Kategori:Geistlige administrative områder]] | | [[Kategori:Geistlige administrative områder]] |