Enevoldsarveregjeringsakten

Enevoldsarveregjeringsakten er flott utstyrte dokumenter som ble satt opp etter statsomveltningen høsten 1660 i København. Da gjennomførte unionskongen – Fredrik den 3. - et statskupp ved hjelp av en gruppe personer rundt ham. De innførte eneveldet som ny styreform. Med dette ble kongens maktstilling gjort helt uavhengig av det gamle riksrådet og av de øvrige delene av folket i Danmark og Norge. Kongen skulle nå «holdes og aktes for det ypperste og høyeste hode her på jorden, over alle menneskelige lover, og ... ingen ... over seg ... uten Gud alene», som det heter i den såkalte «kongeloven» fra 1665. Denne svulstige formede loven gjaldt helt til Norge frigjorde seg i 1814 og fikk sin egen grunnlov.

Det som ble innført i 1660, var et diktatorisk styresett med kongen som frontfigur. Men ikke bare det: makthaverne greide gjennom årene 1661–1662 til og med å få representanter for folket til å skrive under på at de godtok dette. Også de norske representantene underskrev, uten særlige protester. Det norske dokumentet har en krypende ærbødig erklæring som sier at representantene «ville være og evig forbli undergitt» den eneveldige kongen i København. Representantenes underskrifter og segl er satt på det som danskene kaller for «enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662». Den norske delen av disse dokumentene er oppbevart i det norske riksarkivet, mens resten er i Danmarks riksarkiv.

I Norge ble dokumentet underskrevet i forbindelse med en såkalt «arvehylling» i Christiania den 15. august 1661. Dette var både en høytidelig seremoni og en form for stendermøte eller riksforsamling. Lignende hyllinger fant sted også under de foregående unionskongene, bl.a. i 1591 og 1610. Representantene møtte etter innkalling fra kongemakten. De hadde med seg sine egne signeter for å kunne underskrive og besegle det dokumentet som bekreftet at hyllingen var foretatt.

Magtens besegling

Seglene på enevoldsarveregjeringsakten er i 2013 utgitt som bok med tittelen Magtens besegling. Enevoldsregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne. Boken er utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskab på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013. Den er vakkert innbundet, i stort format på 583 sider, og med mengder av illustrasjoner av så vel de enkelte seglene som av alle sidene i originaldokumentene. Boken har også et alfabetisk navneregister over alle personene.

Bokens redaktør og forfatter av flere av artiklene, er cand.mag. Allan Tønnesen. Han er kjent som bumerkeforsker og bl.a. som redaktør for Heraldisk Tidsskrift (i perioden 1980–1989), som styremedlem i Heraldisk Selskap (1973–2009), senere som dets formann (1997–2009) og fra 2009 som æresmedlem i selskapet.

Hovedinnholdet i boken er en opplisting av hele 2 297 enkeltpersoner med navn og fotografier av deres segl eller håndtegnede bumerker. Personene er identifisert med navn, hjemsted og til dels med yrker. Seglenes innhold og de håndtegnede merkene er kort beskrevet. For Norges del er det 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og hele 406 bønder fra store deler av landet. Dette er i skarp motsetning til Danmark som ikke har med noen bønder, men mange andre: 183 adelige, ikke mindre enn 987 geistlige og 419 borgere. Fra Island er det 109 personer og fra Færøyene 41.

De 406 norske bøndene har sannsynligvis svært mange etterkommere i vår tid, så her er det materiale for slektsforskerne. Noen færre kan nok i dag føre linjene tilbake til de få adelige, som Ove Bielke, Georg Reichwein og Tønne Huitfeldt. Men flere av de geistlige og borgerne har en god del etterkommere, bl.a. biskop Henning Stockfleth, prestene Kjeld Stub og Zacharias Skanke, samt borgerne Hermann Garmann i Bergen, Anders Madsen i Tønsberg og Søfren Godtzen i Stavanger.

Boken er av særlig interesse for segl, symboler, våpenskjold, bumerker og lignende. Boken dokumenterer og daterer bruken av en stor mengde stiliserte figurer, samtidig som den har navn, hjemsted og yrke på brukerne. Dette materialet utgjør dermed en oppfølger til boken Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. Gjennom seglene får vi se hvordan bruken av de forskjellige stiliserte figurene utviklet seg rundt om i vårt land.

Boken har flere innledende, korte kapitler om selve dokumentene, samt om den historiske og juridiske bakgrunnen for innføringen av eneveldet. Det er kapitler også om heraldikk, om persongruppene og om seglene deres. De norske medarbeiderne er Hans Cappelen som har skrevet artikkelen om seglene fra norske bønder, samt vært med på kommentarene til de enkelte bondeseglene og til seglene fra borgerne. De andre norske medarbeiderne er Audun Lem som har skrevet artikler og kommentarer om adel og geistlige, samt Kaare Seeberg Sidselrud som har identifisert og skrevet kommentarer om borgere og bønder.