Elisa Tandberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
''Norsk Biografisk Leksikon'' skriver om Tandberg at hun var «en av de fremste genealoger i Norge på 1900-tallet og leverte en rekke gode slektsbøker. Hennes arbeider kjennetegnes først og fremst ved de nitide undersøkelser som ligger til grunn for de enkelte slektenes historie. Dessuten er miljøskildringene svært gode og personskildringene poengterte og presise.»<ref>[http://nbl.snl.no/Elisa_Tandberg/utdypning SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel)].</ref>
''Norsk Biografisk Leksikon'' skriver om Tandberg at hun var «en av de fremste genealoger i Norge på 1900-tallet og leverte en rekke gode slektsbøker. Hennes arbeider kjennetegnes først og fremst ved de nitide undersøkelser som ligger til grunn for de enkelte slektenes historie. Dessuten er miljøskildringene svært gode og personskildringene poengterte og presise.»<ref>[http://nbl.snl.no/Elisa_Tandberg/utdypning SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel)].</ref>


Tandberg var et ivrig og aktiv medlem i [[Norsk Slektshistorisk Forening]], og foreningen fikk fagbiblioteket hennes i gave.<ref>[http://nbl.snl.no/Elisa_Tandberg/utdypning SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel)].</ref>
Tandberg var et ivrig og aktiv medlem i [[Norsk Slektshistorisk Forening]], og foreningen fikk fagbiblioteket hennes i gave i forbindelse med 100-årsdagen i 1973.<ref>«Norske slektshistorikere vil verne gravene», artikkel om NSFs årsmøte 1974 i ''Aftenposten'' (Aften) 5. juni 1974 nr. 250, s. 5. Jf. også [http://nbl.snl.no/Elisa_Tandberg/utdypning SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel)].</ref>


==Bibliografi i utvalg==
==Bibliografi i utvalg==

Sideversjonen fra 28. mai 2013 kl. 20:33

Elisa Tandberg, f. Karlsøy, Troms 13. november 1873,[1] d. Oslo 22. april 1979,[2] var en norsk genealog og musikkpedagog. Hun var datter til sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837–1911) og Louise Marie Grøndahl (1845–1935).[3]

Norsk Biografisk Leksikon skriver om Tandberg at hun var «en av de fremste genealoger i Norge på 1900-tallet og leverte en rekke gode slektsbøker. Hennes arbeider kjennetegnes først og fremst ved de nitide undersøkelser som ligger til grunn for de enkelte slektenes historie. Dessuten er miljøskildringene svært gode og personskildringene poengterte og presise.»[4]

Tandberg var et ivrig og aktiv medlem i Norsk Slektshistorisk Forening, og foreningen fikk fagbiblioteket hennes i gave i forbindelse med 100-årsdagen i 1973.[5]

Bibliografi i utvalg

[6][7]

  • En slegt Tanberg-Tandberg (1608–1908), Kristiania: Grøndahl, 1909 (2. utg. Oslo 1938)
  • Familien Juel fra Skoger og Drammen: med enkelte kognater (etter opptegnelser av A. Juel (1857–1937) og utgitt av Einar Juel), 1937.
  • «Biographiam (Kamstrup)», i NST 6, 1937, s. 153–158.
  • «Stamblad: Efterslektstavler» (i serien En slekt Tanberg-Tandberg), 1938.
  • Trondheimskjøpmannen Erik Olsen Wullum og hans slekt, Oslo: Grøndahl, 1939.
  • Familien Kjerschow: med kvinnelige linjer, Oslo: Grøndahl, 1940
  • Familien Swensen fra Kristiansand, Oslo, 1945
  • «Dragonvaktmester Tore Hovlands skjebne», i NST 11, 1947, s. 75–77.
  • Familien Arnesen [Holst] fra Slesvig-Holstein, Oslo, 1948.
  • «Tore Hovlands hustru», i NST 11, 1948, s. 385–387.
  • «En Suur-skisse», i NST, 12, 1949, s. 48–54.
  • Slekten Bomhoff, Oslo: Grøndahl, 1950.
  • Ottesen. Slekten fra Rødby på Lolland, Oslo, 1950.
  • Boktrykker Christopher Grøndahls etterkommere: fortsatt utgave av W.P. Sommerfeldts bok av 1916, Oslo: Grøndahl, 1950.
  • «Prestegården på Smølen», i NST, 13, 1951, s. 55–59.
  • «Sogneprestene Jens og Andreas Munch Borchsenius», i NST, 13, 1951, s. 149–155.
  • Ingeniørfamilien Swensen fra Vestre Moland, Oslo, 1954.
  • Haugianeren Torger Siqveland og hans slekt, Oslo, 1955.
  • Slekten Ingier fra Ullensaker, Oslo, 1958.
  • «Konjekturer som ikke holder», i NST, 18, 1961, s. 62–64.
  • «Overhoffretts-prokurator Ludvig Lorentz Hyphoff», i NST, 19, 1963, s. 68.
  • «Kiøb och Handelsmend udj Scheen: Joen Arnesen og hans efterslekt», Oslo, 1965 (til side 41 i En slekt Tanberg-Tandberg, Oslo 1938).
  • Gundersen fra Tinn i Telemark og Hansen (Findal) i Gråten, Oslo: 1966.
  • «Skiensslekten Adtzlev», i NST, 20, 1966, s. 329–338.
  • «Den danske familie Rougtved(t) i Norge», i NST, 21, 1967, s. 78–86.
  • Supplementsbind til S. H. Finne-Grønn: Abel, den store matematikers slegt, Oslo, 1968.
  • Skiensslekten Ording-Böyesen, Böyson, Böysen gjennom 300 år (sammen med Rikard Berge), Skien 1975.

Referanser

  1. ↑ Troms fylke, Karlsøy i Karlsøy, Ministerialbok nr. 5 (1872–1878), Fødte og døpte 1874, s. 12, nr. 1.
  2. ↑ Dødsannonse i Aftenposten 24. april 1979 nr. 185, s. 27. Jf. også Begravdeioslo.no. Gravnr. 20.066.12.015, Vestre Gravlund.
  3. ↑ SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel).
  4. ↑ SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel).
  5. ↑ «Norske slektshistorikere vil verne gravene», artikkel om NSFs årsmøte 1974 i Aftenposten (Aften) 5. juni 1974 nr. 250, s. 5. Jf. også SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel).
  6. ↑ BibSys.
  7. ↑ SNL.no. Elisa Tandberg (utdypningsartikkel).

Litteratur

  • «95 år», kortbiografi i Aftenposten 13. november 1968 nr. 527, s. 11.
  • Tandberg, Elisa. En slegt Tanberg-Tandberg, 2. utg., Oslo, 1938.
  • «Elisa Tandberg», dødsnotis i Aftenposten 21. mai 1979 nr. 227, s. 13.
  • Finne-Grønn, S.H. «Familiene Kjerschow og Vullum», i Aftenposten 2. desember 1940 nr. 575, s. 9.
  • Engelstad, Sigurd: «Elisa Tandberg 90 år», i NST, 19, 1964, s. 213.
  • Schilbred, C.S.: biografi i NBL1, bind 16, 1969.
  • Schilbred, C.S.: «Elisa Tandberg», minneord i NST 27, 1979–80, s. 139.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Elisa_Tandberg&oldid=4917»