Barth (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
m (→Litteratur) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Ex_Libris_Barth.jpg|thumb|200px|Ex Libris tilhørende Erling Daniel Barth (f. 1881) Våpenet viser den norske slektens nåværende våpen.]] | |||
[[Bilde:Signet_Daniel_Barth.jpg|thumb|200px|Signeten til Daniel Barth (1607-1656) Kilde: Mikael Sundt: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891.]] | |||
[[Bilde:Von_Barth.jpg|thumb|200px|Våpenet som tillegges den Bayerske og Sachsiske slekten von Barth. Kilde: Dreyhaupt, Johann Christoph von: [http://dfg-viewer.de/v2/?set%5Bimage%5D=236&set%5Bzoom%5D=default&set%5Bdebug%5D=0&set%5Bdouble%5D=0&set%5Bmets%5D=http%3A%2F%2Fdigitale.bibliothek.uni-halle.de%2Foai%2F%3Fverb%3DGetRecord%26metadataPrefix%3Dmets%26identifier%3D1692976 ''Genealogische tabellen oder Geslechts-register, Adelichen Familien Geslechter''], Halle: Emanuel Schneider, 1750, side 236.] | |||
I [[Bayern]] finnes en [[:Kategori:Adel|adel]]ig slekt Barth, hvis avstamning kan føres tilbake til ca. 1200. Etter en gammel familietradisjon skal den de norske Barther være en gren av denne slekten, men det er ikke så langt ført bevis for dette. Den eldste sikkert kjente [[stamfar]] for den norske slekten er den saksiske bergmannen Georg Barth, hvis sønn Daniel Barth (1607–1656) kom til Norge hvor han ble overbergmester på Kongsberg. Han var gift med Mette Schneberg.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 36.</ref> | I [[Bayern]] finnes en [[:Kategori:Adel|adel]]ig slekt Barth, hvis avstamning kan føres tilbake til ca. 1200. Etter en gammel familietradisjon skal den de norske Barther være en gren av denne slekten, men det er ikke så langt ført bevis for dette. Den eldste sikkert kjente [[stamfar]] for den norske slekten er den saksiske bergmannen Georg Barth, hvis sønn Daniel Barth (1607–1656) kom til Norge hvor han ble overbergmester på Kongsberg. Han var gift med Mette Schneberg.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 36.</ref> | ||
Sideversjonen fra 14. jun. 2013 kl. 00:18
[[Bilde:Von_Barth.jpg|thumb|200px|Våpenet som tillegges den Bayerske og Sachsiske slekten von Barth. Kilde: Dreyhaupt, Johann Christoph von: Genealogische tabellen oder Geslechts-register, Adelichen Familien Geslechter, Halle: Emanuel Schneider, 1750, side 236.]
I Bayern finnes en adelig slekt Barth, hvis avstamning kan føres tilbake til ca. 1200. Etter en gammel familietradisjon skal den de norske Barther være en gren av denne slekten, men det er ikke så langt ført bevis for dette. Den eldste sikkert kjente stamfar for den norske slekten er den saksiske bergmannen Georg Barth, hvis sønn Daniel Barth (1607–1656) kom til Norge hvor han ble overbergmester på Kongsberg. Han var gift med Mette Schneberg.[1]
Våpen
Skjoldet delt ved en sølv skråbjelke fra venstre. Høyre felt rødt, hvori en seksoddet sølvstjerne, venstre felt blått med en sølv halvmåne. På hjelmen en halv jernkledt mann holdende i høyre hånd en øks støttet mot skulderen, i den utstrakte venstre hånd en seksoddet stjerne.[2]
Barth II
Slekten nedstammer fra byfogd i Kragerø Daniel Barth (1674–1716) som var barnebarn av overbergmester Daniel Barth (se Barth I), sønn av dennes datter Anne Marie Barth som var gift med toller i Sunnhordland Anders Rasmussen Rasch (død 1682).[3]
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 36.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 36.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 39.
Litteratur
- Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Dreyhaupt, Johann Christoph von: Genealogische tabellen oder Geslechts-register, Adelichen Familien Geslechter, Halle: Emanuel Schneider, 1750, side 9, 236.
- Sinaipus, Johannes: "Schlesischer Curiositäten, Erste vorstellung, Darinnen die ansenlichen Geslechter Des Schlesischen Adel" Volum 1, Leipzig: Fleischerischen Druckerey,1720, side 242.
- Sinaipus, Johannes: "Des Schlesischen Adel Anderer Theil/ oder Fortzettung Schlesischer Curiositäten" Volum 2, Leipzig: Fleischerischen Druckerey,1720, side 512.
- Steffens, Haagen Krog (Red.): Norske Slægter, Gyldendal, 1912, s. 36–39.
- Sundt, Mikael: Stamtavle over Familien Barth, Kristiania 1891.