Follestad (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Follestad''' er en norsk bondeslekt som stammer fra gården Follestad i Ørsta og slekten kalles ofte for Follestad-ætten. Den ble regnet som en av de fremste i Sunnmøre, de eide mye jordegods og ifølge Bjørn Jonson Dale er det grunn til å regne ætten som adelig<ref>Bjørn Jonson Dale: [[http://forum.arkivverket.no/topic/141397-55986-follestad-cttleggen/ ''Debatt om Follestad-ættleggen''] innlegg 20 Januar 2008.]</ref>, slekten er da også tatt med i Tore H. Vigerusts oversikt over norsk adel.<ref>Tore Hermundsson Vigerust (red.): [http://www.vigerust.net/tore/adel/adel_stamtavleindex.html Den norske adels stamtavler-Samlet alfabetisk fortegnelse over slekter (1300-1660), Adelsprosjektet, 2004.]</ref>Slekten kan føres frem til Amund, som var nevnt på Follestad i 1360, men slekten sies også å kunne føre sine linjer tilbake til Sunnmørsættleggen og stormannsættene på Sunnmøre. Hans 3-tippoldebarn Ingeborg Jonsdotter (Ottarsgreina) og Olav Ivarsson (Ingeborgsgreina) blir ved vitnemål i av seks fremtredende menn i 1586 erklært å være etterkommere og odelsarvinger av Amund på Follestad. Ingeborgs mann hadde allerede i 1548 vunnet tilbake deler av Follestadgodset på 32 mællag og erstatning for urettmessig landskyld av Inger av Austråtts svigersønner. Han forsøkte også i 1555 å vinne tilbake deler av Rebbestad for sin slektning Jon Christoffersson, men hele gården var fortsatt krongods i 1606.<ref>Ivar Myklebust: ''Ørsta bygdebok'', side 220-222.</ref><ref>Diplomatarium Norvegicum: [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14131&s=n&str= Bind XVI, nr 647, 7 Desember 1555.] Nielss Iensson, Ioon Christofferson, Bordor Amwndson</ref>
'''Follestad''' er en norsk bondeslekt som stammer fra gården Follestad i Ørsta og slekten kalles ofte for Follestad-ætten. Den ble regnet som en av de fremste i Sunnmøre, de eide mye jordegods og ifølge Bjørn Jonson Dale er det grunn til å regne ætten som adelig<ref>Bjørn Jonson Dale: [[http://forum.arkivverket.no/topic/141397-55986-follestad-cttleggen/ ''Debatt om Follestad-ættleggen''] innlegg 20 Januar 2008.]</ref>, slekten er da også tatt med i Tore H. Vigerusts oversikt over norsk adel.<ref>Tore Hermundsson Vigerust (red.): [http://www.vigerust.net/tore/adel/adel_stamtavleindex.html Den norske adels stamtavler-Samlet alfabetisk fortegnelse over slekter (1300-1660), Adelsprosjektet, 2004.]</ref>Slekten kan føres frem til Amund, som var nevnt på Follestad i 1360, men slekten sies også å kunne føre sine linjer tilbake til Sunnmørsættleggen og stormannsættene på Sunnmøre. Hans 3-tippoldebarn Ingeborg Jonsdotter (Ottarsgreina) og Olav Ivarsson (Ingeborgsgreina) blir ved vitnemål i av seks fremtredende menn i 1586 erklært å være etterkommere og odelsarvinger av Amund på Follestad. Ingeborgs mann hadde allerede i 1548 vunnet tilbake deler av Follestadgodset på 32 mællag og erstatning for urettmessig landskyld av Inger av Austråtts svigersønner. Han forsøkte også i 1555 å vinne tilbake deler av Rebbestad på vegne av sin svigerfar Jon Christoffersson, men hele gården var fortsatt krongods i 1606.<ref>Ivar Myklebust: ''Ørsta bygdebok'', side 220-222.</ref><ref>Diplomatarium Norvegicum: [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14131&s=n&str= Bind XVI, nr 647, 7 Desember 1555.] Nielss Iensson, Ioon Christofferson, Bordor Amwndson</ref>
== Slektsoversikt ==
== Slektsoversikt ==


Sideversjonen fra 4. okt. 2013 kl. 22:27

Follestad er en norsk bondeslekt som stammer fra gården Follestad i Ørsta og slekten kalles ofte for Follestad-ætten. Den ble regnet som en av de fremste i Sunnmøre, de eide mye jordegods og ifølge Bjørn Jonson Dale er det grunn til å regne ætten som adelig[1], slekten er da også tatt med i Tore H. Vigerusts oversikt over norsk adel.[2]Slekten kan føres frem til Amund, som var nevnt på Follestad i 1360, men slekten sies også å kunne føre sine linjer tilbake til Sunnmørsættleggen og stormannsættene på Sunnmøre. Hans 3-tippoldebarn Ingeborg Jonsdotter (Ottarsgreina) og Olav Ivarsson (Ingeborgsgreina) blir ved vitnemål i av seks fremtredende menn i 1586 erklært å være etterkommere og odelsarvinger av Amund på Follestad. Ingeborgs mann hadde allerede i 1548 vunnet tilbake deler av Follestadgodset på 32 mællag og erstatning for urettmessig landskyld av Inger av Austråtts svigersønner. Han forsøkte også i 1555 å vinne tilbake deler av Rebbestad på vegne av sin svigerfar Jon Christoffersson, men hele gården var fortsatt krongods i 1606.[3][4]

Slektsoversikt

Follestad-ætten

Det gamle Follestadgodset var på minst 106 mællag.[5]

  • 1. Amund på Follestad (nevnt 1360), storbonde på Follestad.[6]
    • 2a. Bodvar Amundsson (nevnt ca 1390-1420), bruker på Barstad, hans etterkommere eide minst 17,5 mællag av Follestadgodset, antakelig er det hans etterkommere som eier Barstad og Brudevoll på 1600-tallet, mulig også Moane. En av disse var Gunnar Torgeirsson Barstad (f. ca. 1593), som i 1661 eide 3 mællag i Øy, han er også nevnt som bruker på Brekke og Ose. I tillegg kan nevnes Ola Urbanusson (nevnt 1555-1568), som trolig var gift med en av Bodvars etterkommere, han er nevnt som bruker av Brekke og Barstad.[7]
    • 2b. Ottar Amundsson på Follestad (nevnt 1390), hans etterkommere eide minst 48 mællag av Follestadgodset (Se eget avsnitt om Ottargreina).
    • 2c. Bård Amundsson (nevnt 1390), arvet Rebbestad, som tilsvarte 14 mællag av Follestadgodset, han hadde trolig ingen barn, det fortelles i 1555 at han måtte betale bot for et slagsmål, han betalte med en part i Follestadsgodset som ble kalt Kongsåkeren og er antakelig det samme som Rebbestad, som siden er nevnt som krongods.[8][9]
    • 2d. Ingeborg Amundsdotter på Follestad, hennes etterkommere eide inntil 26,5 mællag av Follestadgodset (se eget avsnitt om Ingeborggreina).

Ottargreina

Denne delen av slekta satt i 1610 på 48 mællag i Follestad av det gamle Follestadgodset.[10]

    • 2b. Ottar Amundsson på Follestad (nevnt 1390), bruker på Follestad.[11]
      • 3. Torbjørn Ottarsson på Follestad (nevnt 1420), bruker på Follestad.[12]
        • 4. Ingeborg Torbjørnsdotter på Follestad, arvet en part i Follestad, hennes mann ble nevnt som bruker på gården i 1450.[13]
          • 5. Christoffer på Follestad (nevnt 1480), bruker på Follestad.[14]
            • 6. Jon Christoffersson (Brae?) på Follestad (nevnt 1510–1520), skal ha vært bosatt en tid i Makkaur i Finnmark som kjøpmann, usikkert om han bodde på Follestad, men mulig samme som er bruker i 1520.[15]
              • 7a. Hans Jonsson (nevnt 1563), kjøpmann antakelig på Raudøya, usikkert om han bodde på Follestad.[16]
                • 8a. Rasmus Hansson på Follestad (nevnt 1610), bruker på Olagarden (bnr. 2) i Follestad og arvet i 1610, 2 mællag i Kolås etter sin fars søster Ingeborg på Follestad.[17]
                  • 9. Hans Rasmusson Follestad (1593–etter 1615)[18]
                • 8b. Brite Hansdotter på Follestad, gift med Simon Jonsson, bruker av Brauta (bnr. 4) i Follestad.[19]
                • 8c. Anne Hansdotter på Follestad, hun arvet i 1610 4,5 mællag i Fyldal og 3,5 mællag i Myklebust av sin fars søster Ingeborg på Follestad. Gift med Ingebrigt på Fyldal (ca 1580–etter 1614). [20][21]
                  • 9a. Hans Ingebrigtsson Fyldal, (1597– etter 1615), bruker av Larsgarden (bnr. 1) i Fyldal.
                  • 9b. Pål Ingebrigtsson Fyldal, bruker av en part (bnr. 4) i Fyldal.
                  • 9c. ?Vigleik på Fyldal (nevnt 1624–1664), bruker av Pegarden i Fyldal.
                • 8d. Kari Hansdotter på Follestad (d. ca 1629), gift med Knut Jetmundsson Øy (d. ca 1627).[22]
                  • 9a. Nils Knutsson Follestad (d. ca 1674), bruker av Kolbigarden i Myklebust. Gift med NN Knutsdotter Myklebust, datter av Knut Eriksson Myklebust (d. ca 1627) og Synneve Ivarsdotter.[23]
                  • 9b. Hans Knutsson Follestad.
                  • 9c. Arne Knutsson Follestad.
                  • 9d. B. Knutsdotter Follestad (d. ca 1725), gift med Erik Pedersson Myklebust (1605–ca. 1674), sønn av Peder Eriksson Myklebust (d. ca. 1644).[24]
                  • 9e. Dorte Knutsdotter Follestad, gift med Jon Ivarsson Øy.
                • 8e. NN Hansdotter på Follestad, arvet Olagarden (bnr. 2) i Follestad, gift med Jørgen.[25]
                  • 9a. Peder Jørgensson Follestad (nevnt 1661).[26]
                  • 9b. Marit Jørgensdotter Follestad.[27]
              • 7b. Ingeborg Jonsdotter på Follestad (d. ca 1610), gift med skipper i Makkaur, Finnmark Nils Jensen Jyde. Han kjempet for at ætten skulle få tilbake Follestadgodset, noe som førte til at godset igjen var eid av slekten i 1548, han ble bruker på Olagarden (bnr. 2) i Follestad, men ble skutt av Mass Dalekar (Ingen barn) ?Gift 2 med Knut, bruker av Brauta (bnr. 4) i Follestad.[28]

Ingeborggreina

Denne delen av slekta satt i 1626 på 24 mællag i Follestad av det gamle Follestadgodset.[29]

  • 2d. Ingeborg Amundsdotter på Follestad, arvet en part i Follestad., hennes mann ble nevnt som bruker på gården i 1400.[30]
    • 3a. Amund på Follestad (nevnt 1430), bruker på Follestad.[31]
      • 4a. Tore Amundsson på Follestad (nevnt i 1460), bruker på Follestad.[32]
        • 5. Ingebrigt Toresson på Follestad (nevnt i 1490), bruker på Follestad.[33]
          • 6. Synneve Ingebrigtsdotter på Follestad, gift med Ivar (Ellingsson?), mulig fra Rotset (nevnt 1510–1572), han er også nevnt som bruker på Myklebust.[34]
            • 7. Olav «Ola» Ivarsson på Follestad (nevnt 1540–1612), bruker av Iverhaugen (bnr. 1) i Follestad, eide antakelig også i Årsæter og Moane, tilsammen ca 10,5 mællag av Follestadgodset.[35]
              • 8a. NN Olsdotter på Follestad (nevnt 1634), arvet Iverhaugen (bnr. 1) i Follestad, gift 1 med Knut Jonsson (d. før 1634), ?gift 2 med Ottar Eriksson, fra Årskog i Vartdal (ca. 1610– etter 1666), sønn av Erik Ottarsson på Årskog[36]
                • 9a. Jon Knutsson Follestad (ca 1620&ndash etter 1694), bruker først på Standal i Hjørundfjord, senere bruker på Jogarden (bnr 2) i Øy. Gift med Karen Jonsdatter Øy.[37]
                • 9b. Jon Ottarsson Follestad(1646–etter 1701), bosatt på Løset i Volda.[38]
                • 9c. Simon Ottarsson Follestad (ca. 1651–ca. 1724), bruker av Iverhaugen (bnr. 1) i Follestad. Gift med Ragnhild Jonsdotter Øy d.e. (d. før 1711)[39]
              • 8b. ?Borni Olsdotter på Follestad, ?gift med Ola Bentsson, fra Årset i Volda. Han eide 1,5 mællag av Follestadgodset i Moane (Del av Bodvargreinas gods?).[40]
                • 9. Bent Olsson Årset (ca 1606–1679), bruker på Moane. Gift med Ingeborg Andersdotter Moane (d. ca. 1701), datter av Anders Ellingsson på Moane (nevnt 1611–1646)[41]
              • 8c. ?Randi på Follestad, bruker på Olagarden (bnr. 2) i Follestad, gift ca 1625 med Nils Jonsson, fra Rebbestad?[42]
                • 9a. Ola Nilsson Follestad (ca 1626–1682), bruker av Olagarden (bnr. 2) i Follestad.[43]
                • 9b. Knut Nilsson Follestad (nevnt 1667–1680), fikk barn med sin kusine Eline Ivarsdotter Rebbestad.[44]
                • 9c. Simon Nilsson Follestad (ca 1651–1694), bruker av Olagarden (bnr. 2) i Follestad. ?Gift med Borni Bentsdotter Moane (nevnt 1711)[45]
      • 4b. Ingebrigt Amundsson på Follestad.[46]
        • 5. Ingebrigt Ingebrigtsson på Follestad, han hadde mulig etterkommere i Nordfjord, disse satt i 1626 på ca 10,5 mællag av Follestadgodset.[47]
      • 4c. Ivar Amundsson på Follestad.[48]
      • 4d. Synneve Amundsdotter på Follestad.[49]
      • 4e. Inge Amundsson på Follestad.[50]
    • 3b. Hallstein på Follestad (Ingen barn?).

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. ↑ Bjørn Jonson Dale: [Debatt om Follestad-ættleggen innlegg 20 Januar 2008.]
  2. ↑ Tore Hermundsson Vigerust (red.): Den norske adels stamtavler-Samlet alfabetisk fortegnelse over slekter (1300-1660), Adelsprosjektet, 2004.
  3. ↑ Ivar Myklebust: Ørsta bygdebok, side 220-222.
  4. ↑ Diplomatarium Norvegicum: Bind XVI, nr 647, 7 Desember 1555. Nielss Iensson, Ioon Christofferson, Bordor Amwndson
  5. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 375.
  6. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 359.
  7. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 251, 273, 277-278, 359, 375, 544.
  8. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 289, 359, 375
  9. ↑ Ivar Myklebust: Ørsta bygdebok, side 193.]
  10. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 375.
  11. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 359, 375
  12. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 359.
  13. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 359-360.
  14. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360.
  15. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360.
  16. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360, 365
  17. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365
  18. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365
  19. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365, 370.
  20. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365
  21. ↑ Ivar Myklebust: Ørsta bygdebok, side 197.]
  22. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365
  23. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 332, 347, 354.
  24. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 332, 349.
  25. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365
  26. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365
  27. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365
  28. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360, 365, 370.
  29. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 375.
  30. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 359-360, 375.
  31. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360.
  32. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360.
  33. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360.
  34. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360-361.
  35. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 361-362, 377.
  36. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 362.
  37. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 362.
  38. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 362.
  39. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 362.
  40. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 362, 377
  41. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 377, 379.
  42. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 362, 365.
  43. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365-366.
  44. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365.
  45. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 365-366.
  46. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360.
  47. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360, 377.
  48. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360.
  49. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360.
  50. ↑ Bjørn Jonson Dale: Ørstingar 1, ættebok for Ørsta 1600-1900, side 360.

Litteratur

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Follestad_(slekt)&oldid=6471»