Kaltenborn (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: En urgammel tysk adelig ætt som med sikkerhet kan føres tilbake til det 14. århundre, og som fremdeles blomstrer i Tyskland og Østerrike. Caspar von Kaltenborn und Stachau til Stachau h…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En urgammel tysk adelig ætt som med sikkerhet kan føres tilbake til det 14. århundre, og som fremdeles blomstrer i Tyskland og Østerrike. Caspar von Kaltenborn und Stachau til Stachau hadde tre sønner som under kong Ferdinand III ble opphøyd i friherrestaden med tilnavn | En urgammel tysk adelig ætt som med sikkerhet kan føres tilbake til det 14. århundre, og som fremdeles blomstrer i Tyskland og Østerrike. Caspar von Kaltenborn und Stachau til Stachau hadde tre sønner som under kong Ferdinand III ble opphøyd i friherrestaden med tilnavn «von Stachau und Ratibor». Fra en av disse, Georg Friherre Kaltenborn von Stachau und Ratibor, stammer den grenen som lever i Tyskland. | ||
Etterkommeren Carl Friedrich von Kaltenborn (1723–1800), ble i 1746 fenrik i sin onkel, general Frantz Albrecht Friherre von Kaltenborns grenaderkorps i København, og i 1772 major ved det Søndenfjeldske Infanteriregiment. Han døde som general og sjef for 1. Akershusiske Infanteriregiment. | Etterkommeren Carl Friedrich von Kaltenborn (1723–1800), ble i 1746 fenrik i sin onkel, general Frantz Albrecht Friherre von Kaltenborns grenaderkorps i København, og i 1772 major ved det Søndenfjeldske Infanteriregiment. Han døde som general og sjef for 1. Akershusiske Infanteriregiment. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Våpen== | ==Våpen== | ||
Tre plogjern av sølv med spissene vendt mot hverandre i rødt felt. På hjelmen en voksende jomfru, kledd i rødt med trange sølvermer og med langt, gyldent hår, i høyre hånd holder hun en grønn kvast med tre røde roser, i venstre en liknende med tre hvite roser. | Tre plogjern av sølv med spissene vendt mot hverandre i rødt felt. På hjelmen en voksende jomfru, kledd i rødt med trange sølvermer og med langt, gyldent hår, i høyre hånd holder hun en grønn kvast med tre røde roser, i venstre en liknende med tre hvite roser. | ||
==Litteratur== | |||
* Landsverk, Olav V. ''Kaltenborn. Røtter og grener'', Oslo: Kolofon, 2004. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
* ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 159 | * ''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 159–160. | ||
[[Kategori:Norske slekter]] | [[Kategori:Norske slekter]] | ||
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]] | [[Kategori:Adelsslekter i Norge]] | ||
Sideversjonen fra 12. sep. 2012 kl. 16:06
En urgammel tysk adelig ætt som med sikkerhet kan føres tilbake til det 14. århundre, og som fremdeles blomstrer i Tyskland og Østerrike. Caspar von Kaltenborn und Stachau til Stachau hadde tre sønner som under kong Ferdinand III ble opphøyd i friherrestaden med tilnavn «von Stachau und Ratibor». Fra en av disse, Georg Friherre Kaltenborn von Stachau und Ratibor, stammer den grenen som lever i Tyskland.
Etterkommeren Carl Friedrich von Kaltenborn (1723–1800), ble i 1746 fenrik i sin onkel, general Frantz Albrecht Friherre von Kaltenborns grenaderkorps i København, og i 1772 major ved det Søndenfjeldske Infanteriregiment. Han døde som general og sjef for 1. Akershusiske Infanteriregiment.
Våpen
Tre plogjern av sølv med spissene vendt mot hverandre i rødt felt. På hjelmen en voksende jomfru, kledd i rødt med trange sølvermer og med langt, gyldent hår, i høyre hånd holder hun en grønn kvast med tre røde roser, i venstre en liknende med tre hvite roser.
Litteratur
- Landsverk, Olav V. Kaltenborn. Røtter og grener, Oslo: Kolofon, 2004.
Referanser
- Norske Slægter 1912, s. 159–160.