Anker (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
m (justert formuleringer)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{portal|Slekter}}
{{portal|Slekter}}
[[Bilde:Anker vaapen.JPG|thumb|200px|Slekten Ankers våpen.]]
I Sverige er det en utdødd adelig ætt ''Anckar af Agnhammar''. Ved å påberope seg å tilhøre denne slekten ble i 1788 og 1790 to av den norske familien Ankers medlemmer opptatt i den danske [[naturalisert]]e [[adel]]. Forbindelsen til den svenske slekten Anckar har ikke vist seg mulig å påvise. Den norske familien Ankers eldste kjente [[stamfar]] er [[kjøpmann]] i [[Kristiania]] Erich Olofson Ancher (1644&ndash;1699). To sønner, Bernt og Jan Ancher.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 15.</ref>
I Sverige er det en utdødd adelig ætt ''Anckar af Agnhammar''. Ved å påberope seg å tilhøre denne slekten ble i 1788 og 1790 to av den norske familien Ankers medlemmer opptatt i den danske [[naturalisert]]e [[adel]]. Forbindelsen til den svenske slekten Anckar har ikke vist seg mulig å påvise. Den norske familien Ankers eldste kjente [[stamfar]] er [[kjøpmann]] i [[Kristiania]] Erich Olofson Ancher (1644&ndash;1699). To sønner, Bernt og Jan Ancher.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 15.</ref>



Sideversjonen fra 8. mar. 2014 kl. 14:03

Fil:Anker vaapen.JPG
Slekten Ankers våpen.

I Sverige er det en utdødd adelig ætt Anckar af Agnhammar. Ved å påberope seg å tilhøre denne slekten ble i 1788 og 1790 to av den norske familien Ankers medlemmer opptatt i den danske naturaliserte adel. Forbindelsen til den svenske slekten Anckar har ikke vist seg mulig å påvise. Den norske familien Ankers eldste kjente stamfar er kjøpmann i Kristiania Erich Olofson Ancher (1644–1699). To sønner, Bernt og Jan Ancher.[1]

Våpen

Rødt skjold med en gullrand. I dette et sort anker med gullstokk, gjennom hvis ring er stukket 3 sorte piler. På den kronede hjelm en seksoddet gullstjerne mellom et av rødt, gull og sølv og et av sølv, gull og rødt delt vesselhorn. Skjoldholdere: En bjørn og en ulv, begge naturlig farget og tilbakeseende.[2]

Referanser

  1. Norske Slægter 1912, s. 15.
  2. Norske Slægter 1912, s. 15.

Litteratur