Falsen (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt til link til Christian Magnus Falsen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Våpenet finnes også beskrevet slik: Skjoldet delt av sølv og rødt, inni skjoldet en traneklo av motsatt farge som holder en svart kule. På hjelmen en hvit due med et grønt oljeblad i nebbet under et grønt laurbærtre mellom to av rødt og sølv vekselvis delte vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 115.</ref> | Våpenet finnes også beskrevet slik: Skjoldet delt av sølv og rødt, inni skjoldet en traneklo av motsatt farge som holder en svart kule. På hjelmen en hvit due med et grønt oljeblad i nebbet under et grønt laurbærtre mellom to av rødt og sølv vekselvis delte vesselhorn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 115.</ref> | ||
==Deklarasjon om fraskrivelse av adelsrett== | |||
Eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen leste under Riksforsamlingens møte 7. mai 1814 opp en erklæring om at han frasa seg arveretten for seg og sine etterkommere. Deklarasjonen ble lagt til protokollen: | |||
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=0&vt=a&did=DIVL557 Deklaration fra Sorenskriver Falsen om, at han fraskriver sig og sine Descendenter Adelsret] (Hæfte 3, 46, møte 7. mai 1814, Stortinget.no). | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 10. mar. 2014 kl. 12:22
Den norsk-danske adelige slekten Falsen nedstammer fra Falle Pedersen til Østrupgaard i Sjælland (1625–1702). Hans sønn fra ekteskapet med Elisabeth Dalhuus (1661–1725), konferanseråd, etatsråd m.m. Enevold Falsen (1686–1761) ble i 1758 adlet med navnet de Falsen. Slekten skriver nå navnet Falsen. Eidsvollsmannen, høyesterettsjustitiarius Christian Magnus Falsen (1782–1830) var oldebarn av denne Enevold de Falsen.[1]
Våpen
Slektsvåpenet kan heraldisk beskrives (blasoneres) slik: Skjold kløvd av sølv og rødt; over kløvningen i motsatte tinkturer en traneklo holdende en svart kule. På hjelmen en sølv due holdende et grønt oljeblad i nebbet stående under et grønt laurbærtre mellom to vesselhorn vekselvis delt i rødt og sølv.[2]
Våpenet finnes også beskrevet slik: Skjoldet delt av sølv og rødt, inni skjoldet en traneklo av motsatt farge som holder en svart kule. På hjelmen en hvit due med et grønt oljeblad i nebbet under et grønt laurbærtre mellom to av rødt og sølv vekselvis delte vesselhorn.[3]
Deklarasjon om fraskrivelse av adelsrett
Eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen leste under Riksforsamlingens møte 7. mai 1814 opp en erklæring om at han frasa seg arveretten for seg og sine etterkommere. Deklarasjonen ble lagt til protokollen:
- Deklaration fra Sorenskriver Falsen om, at han fraskriver sig og sine Descendenter Adelsret (Hæfte 3, 46, møte 7. mai 1814, Stortinget.no).
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 114–115.
- ↑ Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969(2. opplag 1976), side 94.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 115.
Litteratur
- Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», Tidsskrift for den norske Personalhistorie, Ny Række, Christiania 1847, side 76-80 med referat av adelsbrevet
- Anders Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
- H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
- Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, s. 114–118.
- Conrad Falsen: Slegten Falsen, Kristiania 1915
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969(2. opplag 1976), side 94
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 57