Cornelius Severin Scheel Schilbred: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Genealog, lokalhistoriker og skolemann, født 13.12.1906 og døde 4.10.1985. Foreldre: Oberstløytnant Cornelius Mathias Schilbred (1878–1949) og Marie Henriette Petersen (1885–1965). G…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 67: | Linje 67: | ||
Store Norske Leksikon på nett (NBL-utdypning) | Store Norske Leksikon på nett (NBL-utdypning) | ||
{{DEFAULTSORT:Schilbred, Cornelius Severin Scheel}} | |||
[[Kategori: Formenn i NSF]] | [[Kategori: Formenn i NSF]] | ||
[[Kategori: Norske slektsforskere]] | [[Kategori: Norske slektsforskere]] |
Sideversjonen fra 18. jun. 2012 kl. 19:09
Genealog, lokalhistoriker og skolemann, født 13.12.1906 og døde 4.10.1985. Foreldre: Oberstløytnant Cornelius Mathias Schilbred (1878–1949) og Marie Henriette Petersen (1885–1965). Gift 1939 med Margrethe Lomsdal (7.12.1908–9.12.2000), datter av skogeier Andreas Lomsdal (1869–1934) og Else Mathea Gjefle (1874–1918).
C. S. Schilbred var i to tiår den ubetingede nestor i norsk genealogi. Han var aktiv fagbokforfatter innen flere felt. Som redaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) evnet han lenge å motvirke den faglige nedgangsperiode som skulle komme med hans etterfølgere.
Oppvekst og arbeidsliv
Schilbred vokste opp i Telemark og Kristiania og tok examen artium 1925. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1931. I studietiden var han styremedlem i Den konservative studenterforening 1927, redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Studentersamfundet 1928. Etter fem år som merkantil leder for Stella Fabrikk i Oslo og handelsskoleeksamen 1937 ble han ansatt som lærer ved Wangs Handelsskole samme år og var 1938–53 også medeier og bestyrer ved skolen. Fra 1938 var han dessuten timelærer, og fra 1958 også bestyrer ved Oslo kommunale Handelsskole, og han var rektor der 1961–77 (fra 1964 Frogner kommunale Handelsskole). Ved siden av skolegjerningen var han 1949–60 forretningsfører for Foreningen til Dyrenes Beskyttelse.
Interesser
Schilbred hadde et uvanlig bredt interessefelt og engasjerte seg i kunnskapsformidlings- og foreningsarbeid på en rekke områder. Han ble tidlig interessert i historie, særlig lokal- og slektshistorie. Han ble styremedlem i Breviks historielag bare 19 år gammel, og han var samme år (1926) til stede på det konstituerende møtet som gav støtet til stiftelsen av Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), hvor han ble varamann til styret 1949, styremedlem fra 1952, viseformann fra 1957, medredaktør for NST 1960–67 og formann 1968–80. Han var dessuten med på opprettelsen av Norsk Heraldisk Forening og var styremedlem der fra 1969, viseformann fra 1970 og formann 1973–74. Schilbred ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1977.
Tidsskriftutgivelse og faglitterært forfatterskap kom til å prege Schilbreds virke gjennom store deler av livet, og han etterlot seg et omfattende forfatterskap innen til dels svært ulike områder. Han var formann i Norsk Forening for Handelsutdannelse 1941–64 og redaktør av Tidsskrift for handelsutdannelse 1948–53. Han forfattet lærebøker i handelsfag og artikler om merkantil undervisning. Han var styremedlem, viseformann og æresmedlem i Foreningen til Dyrenes beskyttelse og skrev boken Dyrene og vi.
Det er ellers innen genealogi og lokalhistorie vi finner brorparten av hans omfattende forfatterskap, herunder 8 bind med lokalhistorie og bygdebøker, en rekke slektsmonografier, to lærebøker i genealogi, en kildeutgave og et utall avhandlinger og mindre artikler, bl.a. som slektshistorisk medarbeider i Aschehougs konversasjonsleksikon og Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon. Det omfattende forfatterskapet kom som resultat av lange arbeidsdager, hvor han i praksis skrev historie på heltid, men underviste når han måtte. Han hadde her god støtte i sin kone, som maskinskrev alle hans bokmanuskripter, var hans sekretær og også hans sjåfør.
Schilbreds slektshistoriske forfatterskap kjennetegnes av solid breddekunnskap. Han var en vederheftig genealog med liten sans for det jåleri som gjerne følger de ofte feilaktig konstruerte linjene tilbake til de gamle kongehusene. Han understreket både som foreleser og i lærebøkene sine nødvendigheten av også å studere personenes bakgrunn slik at de kan fremstå som levende skikkelser. Fremgangsmåten tydeliggjør broen mellom fagene genealogi og historie, en kobling som ledet ham frem til følgende innsiktsfulle livsfilosofi: “Verden er ikke lystelig i dag, men ved å studere historien finner en at det har vært ille før også – og det kan være en trøst.”
Verker
ET UTVALG
Brevik gjennom tidene, 2 bd., Brevik 1946, 1974
Bamble sparebank gjennom 100 år 1849–1949, Brevik 1949
Slekten Hvistendahl fra Bamble, Tønsberg 1949
Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Stathelle og Langesund med tilliggende distrikter, 1952 (ny utg. Brevik 1956)
Gårdshistorie for Søndre Land, bd. 3 i Boka om Land, 1962
Bygdebok for Bamble, bd. 1, Bamble 1968
Slekten Wilhelmsen fra Tønsberg, 1970
Slekten Backer fra Holmestrand, 1972
Kjenn din slekt. Kort veiledning i slektsforskning, 1974 (2. utg. 1980)
Slekt og miljø. Nøkkel til slektsforskning, 1976
Slekten Bull fra Trøndelag, 1976
Gårds- og slektshistorie for Fluberg, bd. 5 i Boka om Land, 1981
Slekten Giæver, 1982
Gårdene i Eidanger før 1814, bd. 1 i Gårds- og slektshistorie for Eidanger, Porsgrunn 1984
Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner. Raadmand og kjøbmand Peder Pederssøn Müller's etterkommere, Hvalstad (posthumt) 1986
Referanser
Stud. 1925, 1950
P. Seland: nekrolog i NST, bd. 30, 1985–86, s. 113–114
Store Norske Leksikon på nett (NBL-utdypning)