Mønnich (slekt)
Slekten Mønnich stammer fra den italienskfødte Francisco «Frantz» Mønnich, f. ca. 1718,[1] d. Kristiansand 3. april 1805,[2] som kom til Norge omkring 1750. Han slo seg ned i Kristiansand som blikkenslager, tinnstøper og blytekker, og mottok borgerbrev i 1772.[3] Etterkommere var blikkenslagere i Kristiansand frem til begynnelsen av 1900-tallet. Mønnich giftet seg 9. januar 1766 med Inger Margrethe Wærensdatter Sandland, f. 1736,[4] d. 12. mai 1802,[5]
Barn
Paret fikk minst 5 barn:[6]
- Anne Marie Mønnich, f. Kristiansand 7. mars 1768,[7] d. Kristiansand 11. mars 1832;[8] g. repslagmester Johan Henrich Christiansen Struwe, f. Kristiansand 1756,[9] d. Kristiansand 1834. 12 barn.
- Berthel Mønnich, kannestøper og blikkenslager, f. Kristiansand 13. mai 1770,[10] d. 28. januar 1829;[11] g. Kristiansand 1790 Maria Torkelsdatter,[12] f. Håland 1761, d. Kristiansand 27. februar 1836. 2 barn. Stor etterslekt. → «Berthel-grenen».
- Mette Marie Mønnich, f. Kristiansand 23. oktober 1772, d. Kristiansand 11. november 1773.[13]
- Werner Mønnich, blikkenslager og undertollbetjent, f. Kristiansand 3. august 1776,[14] d. Kristiansand 22. februar 1852; g. Kristiansand 16. februar 1797 Benedikte Johanne Olsdatter Birch, f. 1774,[15] d. Kristiansand 19. mai 1846. 15 barn. Stor etterslekt. → «Werner-grenen».
- Nils Stokke Mønnich, f. Kristiansand 12. desember 1778, d. Kristiansand 10. mai 1779.
Den nesteldste sønnen og tredje barnet til Werner, Franscisco Mønnich (1799–1863) virket i mange år (fra 1824 til 1839) som selvstendig blikkenslager i Holland.
Blant etterkommerne til den første Francisco finner man mange kjente slektsnavn, som Arenfeldt, Billington, Hanisch, Langfeldt, Motzfeldt, Qvigstad og Thurmann. Hvor i dagens Italia Francisco kom fra, eller hvem hans foreldre var, er ikke kjent.
Torleif Gunnar Kristoffersen Mønnich (1902–1980) og faren Peder Sigvard Kristoffersen Mønnich (1867–1947) mfl., alle tilhørende Werner-grenen og som ved bevilling 5. april 1935 hadde fått anta navnet Mønnich som slektsnavn med hjemmel i navneloven (1923) § 10 pkt. 2 og 3,[16] ble i 1936 saksøkt av Frantz Mønnich (1872–1954) med påstand om at de var uberettiget til å anta eller bruke navnet. Peder Sigvart var uekte sønn av Benedichte Gürine Mønnich (839–1925) og Per Stephanson Westerlund, mens Torleif Gunnar De saksøkte ble frikjent.[17]
Våpen
William Mønnich (1913–1989) fikk tegnet et slektsvåpen basert på en beskrivelse av hvordan slektsvåpenet for slekten Moennich fra Lippstadt (i dag i delstaten Nordrhein-Westfalen), selv om det ikke er funnet noen forbindelse mellom slekten etter Frantz Mænnich (1818–1805) og Lippstadt-slekten. Sistnevnte hadde et såkalt talende slektsvåpen, som viste en munk.[18]
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
- #56080 Fam. Rossel og Mønnich (tema opprettet 21. januar 2008 i Digitalarkivets tidligere brukerforum).
Referanser
- ↑ Folketellingen 1801.
- ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 6 (1793-1818), Døde og begravede 1805, s. 29.
- ↑ Borgerrulle for Kristiansand 1641-1820, Kristiansand, 1952, s. 152.
- ↑ Folketellingen 1801.
- ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 6 (1793-1818), Døde og begravede 1802, s. 22.
- ↑ Hvis ikke annet er angitt, bygger fremstillingen på Langfeldt, Jan G. Mønnich-slekten 1718–2002, [privat], 2003.
- ↑ Folketellingen 1801.
- ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand, Klokkerbok nr. B 7 (1829-1837), Døde og begravede 1832, s. 232, nr. 64.
- ↑ Folketellingen 1801.
- ↑ Folketellingen 1801.
- ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 11 (1827-1841), Døde og begravede 1829, s. 420, nr. 30.
- ↑ Folketellingen 1801.
- ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 4 (1762-1794), Døde og begravede 1774, s. 121, nr. 353.
- ↑ Folketelllingen 1801.
- ↑ Folketellingen 1801.
- ↑ Navneloven (1923), Hoelseth.com.
- ↑ Rettens Gang 1938, s. 120.
- ↑ Langfeldt, Jan G. Mønnich-slekten 1718–2002, [privat], 2003, innledning.
Litteratur
- Langfeldt, Jan G. Mønnich-slekten 1718–2002, [privat], 2003. ISBN 8299459117.
- Leewy, Karl. Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider, bind 3, [Kristiansand] : Sparebanken, 1956, s. 132.