Cato Krag-Rønne

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 31. mai 2015 kl. 20:18 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag) (→‎Slektshistorikeren: Tyrkleif rettet opp.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Cato Krag-Rønne, f. Trondheim 22. desember 1889, [1],[2],[3] d. Oslo 30. november 1949,[4] var en norsk slektshistoriker, forfatter og konsulent. Han er først og fremst kjent for publikasjonene Ættegranskning (1943) og Ordliste for ættegranskere (1946).[5]

Familie

Cato Krag-Rønne var sønn av revisjonssjef Harald Christian Krag-Rønne (1861–1939) og Josephine Christine Andersen (1865–1949) og bror av oberstløytnant og motstandsmann under 2. verdenskrig, Viggo Krag-Rønne (1896–1975),[6] som også var kjent som aktiv speider og forbundssekretær i Norsk Speidergutt-Forbund 1917–1918. Cato hadde også tvillingbror, Viggo,[7] som døde som barn, samt en søster, Margit (1892–1963).[8]

Cato Krag-Rønne giftet seg i Ullensvang 4. juni 1927[9] med Liv Matthiesen, f. Bergen 8. august 1897,[10] d. Oslo 8. juli 1973,[11] datter av Tryggve Winsnes Matthiesen (1871–1930)[12] og Amalia «Mally» Bergh (1871–1941).[13],[14] Paret hadde én datter.

Slektshistorikeren

Cato Krag-Rønne var en forholdsvis ukjent mann for medlemmene i Norsk Slektshistorisk Forening da han i august 1941 i Morgenbladet påbegynte en rekke artikler – i alt 14 – som ble kalt for «Genealogiske glimt». De utkom høsten 1943 i bokform under tittelen Ættegranskning og fikk rosende omtale både i norske og andre skandinaviske fagskrifter og i pressen. Krag-Rønne ble ved første anledning valgt inn i styret i Norsk Slektshistorisk Forening, der han ifølge nekrologen «blev en værdifull og initiativrik medarbeider. Han påtok sig med glede enhver opgave, man overdrog ham, og gikk inn for den med en aldri sviktende tro på at den måtte og skulde løses».[15]

Krag-Rønne ble 1. juli 1947 ansatt som konsulent i slektsforskning under Kirke- og undervisningsdepartementet, og fikk dermed anledning til å anvende all sin tid på arbeidet med å vekke og øke interessen for slektsforskning samt til å hjelpe dem som trengte veiledning eller støtte for å få sine arbeider publisert. Krag-Rønne fikk mye av æren for at det ble mulig for Norsk Slektshistorisk Forening å påta seg utgivelsen av stabsfanejunker Ovenstads «Militærbiografier».

Om Krag-Rønnes hjelsomhet skrev «en som stod ham nær»: «Det å hjelpe og rettlede var netop en del av Krag-Rønnes vesen, og han skydde aldri nogen møye, når det gjaldt å sette i gang en, som var «angrepet av akutt genealogi»; for han hadde i en utpreget grad erfaret, hvilken rikdom fordypelse i genealogien kan gi».ref>Bull, Theodor. «Konsulent Cato Krag-Rønne [1889-1949]», NST 12 (1950), s. 280–281.</ref>

Utdannelse og yrkesvei

Krag-Rønne ble under gymnastiden pådro han seg tyfus og pleuritt (brysthinnebetennelse) og måtte følgelig gi opp eksamen artium. Da han endelig hadde kommet seg, begynte han i shipping, først 2 år i Trondheim, så 3 år i England, og deretter 2 år i Tyskland. P grunn av krigen i 1914 vendte han tilbake til Norge, hvor han fra 1915 til 1917 var sekretær i Bergenske Damskipsselskab.

I 1917 begynte han på Vinterlandbruksskolen og tok eksamen som agronom våren 1919. Han praktiserte så et halvt år i Hedmark, hvoretter han gjennomgikk et smed- og metallarbeiderkurs ved Statens Husflidsskole i Blaker, og var så agronom i Hedmark i 1 1/2 år.

I desember 1921 ble han ansatt ved lærehjemmet på Bredtveit på Grorud som lærer og bestyrerens assistent og var der i 2 år. Etter noen års praktiske studier ble han i 1925 ansatt som arbeidsleder ved det nyopprettede Glittre arbeidshjem for tuberkulose i Hakadal. Arbeidshjemmet ble nedlagt under 2. verdenskrig, og han ble derfor fra 1943 beordret til diverse arbeide ved Glittre sanatorium, hvor han var ansatt til 1947 da han ble konsulent i Kirke- og undervisningsdepartementet.

Bull skrev i sitt minneord at «Det er noget tragisk over Krag-Rønnes skjebne. På grunn av sykdom kom han ikke til å studere; men ved utrettelig flid tilegnet han sig i sine knappe fritimer ved selvstudium en solid innsikt i slektshistoriens mysterier. Og da han så endelig nådde frem til en ansett stilling i departementet og blev medlem av Slektshistorisk Forenings Styre, og fremtiden efter all menneskelig beregning lå lys og lykkelig foran ham, avbrytes hans bane plutselig. —»[16]

Gravsted

Familiegravsted for familien Krag-Rønne på Vestre gravlund, Oslo.

Cato Krag-Rønne ligger gravlagt på Vestre gravlund i Oslo, gravnr. 20.322.00.027, sammen med kona Liv (1897–1973), foreldrene Harald Christian (1861–1939) og Josefine (1865–1949), søsteren Margit (1892–1963), broren Viggo (1896–1975) og dennes kone Aase, f. Castberg[17] (1904–1996).[18]

Bibliografi

  • Ættegransking. Momenter til en første orientering, Oslo: Grøndahl, 1943.
  • Ordliste for ættegranskere, Oslo: Grøndahl, 1946.
  • Anetavle i listeform. Et arbeidshefte med veiledning, Oslo, 1947. Originaltittel: «Mine forfedre».
  • Anetavle i listeform. Eit arbeidshefte med rettleiing, Oslo, 1948. Originaltittel: «Forfedrane mine».

Referanser

  1. Sør-Trøndelag fylke, Ila i Trondheim, Ministerialbok nr. 603A02 (1879-1895), Fødte og døpte 1890, s. 365, nr. 19.
  2. Folketellingen 1900.
  3. Folketellingen 1910. Han var da oppført som kontorbetjent.
  4. Aftenposten 2. desember 1949 nr. 557, s. 10, dødsannonse.
  5. Hvis ikke annet er oppgitt bygger artikkelen på Theodor Bulls nekrolog i NST (12), 1950, s. 280–282. Kun ved sitat fra nevnte kilde vises det til nøyaktig sidetall.
  6. Aftenposten 9. august 1975 nr. 362, s. 11, dødsannonse.
  7. Sør-Trøndelag fylke, Ila i Trondheim, Ministerialbok nr. 603A02 (1879-1895), Fødte og døpte 1890, s. 365, nr. 18.
  8. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo), id. 140871.
  9. Aftenposten 1. juni 1927 nr. 268 s. 6, bryllupsannonse: «Bryllup […] feires pinseaften paa Lofthus, Ullensvang av frk. Liv Matthiesen, datter av avdelingsdirektør Matthiesen og frue, født Bergh, og Cato Krag-Rønne, Hakadal.»
  10. Folketellingen 1910.
  11. Aftenposten 10. juli 1973 nr. 309, s. 12, dødsannonse.
  12. Disnorge.no/gravminner, id. 4139529. Navnet staves i kildene vekselsvis Vinsnes/Winsnes og Mathiesen/Matthiesen.
  13. Disnorge.no/gravminner, id. 4139530.
  14. Møre og Romsdal fylke, Stranda, Ministerialbok nr. 520A05 (1844-1881), Fødte og døpte 1871, notat- og visitassider m.m. 0, s. 168, nr. 53.
  15. Bull, Theodor. «Konsulent Cato Krag-Rønne [1889-1949]», NST 12 (1950), s. 280.
  16. Bull, Theodor. «Konsulent Cato Krag-Rønne [1889-1949]», NST 12 (1950), s. 281.
  17. Folketellingen 1910.
  18. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo), id. 140871.

Litteratur

  • Bull, Theodor. «Konsulent Cato Krag-Rønne [1889-1949]», NST 12 (1950), s. 280–282.

Eksterne lenker