Christoffer Amundssønn Dall
Christoffer Amundssønn Dall - Kjent 1589–1604.
Sønn av Amund Lassesønn (Dall) og Margrete Christoffersdtr (Tronds). Han nevnes første gang i 1589, der Christopher Dal Amundssøn opplyser at bønder har hugget ned skog i hans, hans søskens og moders eidendom Nedernes. Kongen ber Nils Bildt og lagmannen i Bergen om å hjelpe Christoffer Dall, hans mor og søsken i sakens anledning.[1] Han deltar i hyllingen i Oslo i 1591.[2] I 1593/1594 verserer en stygg sak ved rådstuen i Bergen, der det fremkommer at to av Christoffer Dalls tjenere, Hallvard Olssønn og Christen Christenssønn hadde foretatt et voldsomt overfall på Jacop Olssønn i Bollegården og dennes sønn.[3]
Han sitter i Herredagen i Bergen i 1599, i hvert fall i en større part av denne (3. juli–10 juli), og nevnes her som meddommer i mange saker.[4] Den 5. juli er han selv part i en sak sammen Henrik Munn, der de stevner Laurits Pederssønn på Eide i Gloppen for gjeld.[5] Den 9. juli er han part i nok en sak, der Geble Pederssønn, sogneprest til Fana stevner Margrete Christoffersdatter (Tronds) til Elsaker, afgangne Amund Lauritssøn til Sandviks etterlevnerske, samt hennes sønn Christoffer Dall til Seim, for et testamente og gavebrev som Amund Lauritssønn hade satt opp 18. april 1564 i forbindelse med at Amund Lauritsssønn skulle delta i krigen mot rikets fiender (Sverige). Saken er svært interessant og nevner mange detaljer rundt Amund Lassessønn mv.[6] Den 10. juli er han part i nok en sak, der Christoffer Dall hadde stevnet Engelbregt Olssønn på Netteland for noe jordegods,[7] og endelig omtales han i en sak den 14. juli, der det omtales at han i 1595 hadde blitt tilbudt å kjøpe ½ løps leie i gården Wig.[8]
Han nevnes i 1604, der han stevner Poul Heljessønn, forrige lagmann i Bergen, for en dom han hadde avsagt på Bergens rådstue den 14. august 1602 mellom Christoffer Dall på den ene side, og Hans Jørgenssønn på Onarheim på hans hustru Bodil Jørgensdatters vegne på den andre side, om arv og odelsgods som var falden etter affgangen Margrete Christoffersdatter (Tronds),[9] samt en parallell sak mellom Christoffer Dall og Poul Heljessønn om retten til en gård ved navn «Bergeszemb».[10]
I 1604 blir Christoffer Dall tiltalt for at han har latt fremmede få bygge skip på sine eiendommer, til tross for et generellt kongelig forbud mot dette. Han lot i årene 1600 og 1602 fremmede skippere og kjøpmenn bygge til sammen 4 skip på sine eiendommer.[11] Christoffer Dall ilegges en gigantbot for dette foretagende, nemlig 2000 riksdaler den 24. juli 1604.[12] Denne gjelden omtales siden flere ganger, 24. august 1604,[13] 15. august 1605,[14] 28. august 1606, der det omtales at Hans Fridag hadde tatt livet av seg, og at han hadde vært verge for afgangne Christoffer Dalls datter. Kongen ber om at det oppnevnes en ny verge for denne datteren. Christoffer Dalls gjeld til kronen nevnes selvfølgelig også i denne forbindelse.[15] Christoffer Dall er således død en gang mellom 24. juli 1604 og 28. august 1606. Ennå i 1608 omtales Christoffer Dalls gjeld til kronen, der det samtidig nevnes at arvingene har innbetalt 495 daler av den totale gjelden.[16]
Christoffer Dall skriver seg til Seim i 1599,[17] og i 1604.[18] Han var gift med Kristine Axelsdatter Fridag. Hun omtales utrykkelig som «salig» i 1619,[19] men hvorvidt hun var i live i 1606, da broren Hans Fridag tok livet av seg, er uklart.[20] Slektsforholdene mellom Dall, Fridag og Gaas fremkommer i en sak fra Skien 3. juli 1619.[21] Her fremkommer det at Christoffer og Kristines eneste barn, Karen Dall, døde uten etterkommere i 1611. Deres arvinger var etterkommerene etter Christoffers bror Lasse Amundssønn Dall.
Referanser
- ↑ NRR III, s. 25, 27. januar 1589.
- ↑ Aktstykker til de norske stændermøders historie I, s. 107.
- ↑ Tingprotokoll Bergen rådstue, fol 145b, 195b og 199a.
- ↑ NHD 1599 flere steder s. 19–100.
- ↑ NHD 1599 s. 51–52.
- ↑ NHD 1599 s. 77–79.
- ↑ NHD 1599 s. 95.
- ↑ NHD 1599, s. 151.
- ↑ NHD 1604 s. 20–22.
- ↑ NHD 1604, s. 22.
- ↑ NHD 1604 s. 23–24.
- ↑ NRR IV s. 79.
- ↑ NRR IV s. 86.
- ↑ NRR IV s. 124
- ↑ NRR IV s. 158–159.
- ↑ NRR IV, s. 267.
- ↑ NHD 1599, flere steder.
- ↑ NHD 1604 s. 20.
- ↑ NHD 1619 s. 20–22.
- ↑ NRR IV s. 158–159.
- ↑ NHD 1619, s. 21.
Litteratur
- Huitfeldt-Kaas, H.J. Bidrag til den norske Adels Historie, I. Familién Dahl, s. 96–163.
- Løberg, Lars. «En sosio-demografisk krise-slekten Dall i fire generasjoner», NST 36 (1997), s. 143f.
- Meddelelser fra Det Norske Riksarchiv - Bind 2.