Bruker:Sølvi Løchen/sandkasse

Tittel		Norske slektsvåpen
Forfatter(e)		Cappelen, Hans A.K.T.
Utgiver		Den norske våpenring
Utgivelsessted		Oslo
Årstall		1969
Sideantall		275 s.
Språk		Norsk
Bibliotekkatalog		Oria

Heraldiker og jurist Hans A.K.T. Cappelen (1945–) ga ut Norske slektsvåpen i Oslo 1969.

I boken gir Hans Cappelen en generell innføring om heraldikkens historie og slektsvåpnenes betydning og bruk. Våpenskjoldene er gjengitt som tegninger, og ledsages av personnavn, hjemsted og årstall. I tillegg kommer kildehenvisninger og et figurregister som knytter figurtyper til slektsnavn. Det gis ikke opplysninger om når og hvor slektsvåpnene først er funnet.

Omtaler og anmeldelser

Genealog Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Norske slektsvåpen i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1970–71 under signaturen C. S. S.

«Dette er en nydelig bok – både hva det utvendige og det innvendige angår. Bindet er i brunt med titel og en rekke skjold-sjabloner i gull ordnet i blokk på forsiden – særdeles godt komponert. Det trykkmessige er også av høy klasse – noe som for øvrig er nødvendig hvis et verk om slektsmerker skal presentere sakene på en god måte.

Slektsmerker, ja – jeg er visst nesten den eneste foruten salig C.M. Munthe som mener at det er den beste betegnelsen. Ordet slektsvåpen skaper assosiasjoner med riddertid og adel og forlener – i menigmanns øyne – hele saken med en eksklusivitet som den ikke har. Det er som Hans Cappelen ganske riktig bemerker slik at enhver opprinnelig hadde rett til å ta seg sitt våpen, en rett som var gyldig i Norge også etter middelalderen – og den ble flittig nyttet.

Forfatteren sier også at det ikke setter en slekt i en særlig klasse at den har ført et våpen gjennom flere generasjoner eller nedstammer fra en person som har ført våpen. Dette er det meget nyttig å presisere, fordi man må få bort den oppfatning at heraldikk i forbindelse med slekter er noe som ikke passer i dagens demokratiske samfunn. Det er ingen tvil om at slektsvåpen eller slektsmerker har en egen fascinerende virkning på folk. Man føler seg tiltrukket av slike merker. Hva kan det så komme av at slektsmerkene har en slik appell? Jeg tror årsaken er at reglene om sammenstilling av farge mot metall (gull eller sølv) medfører vakre kombinasjoner rent kunstnerisk sett, og dessuten er motivene i våpnene eller merkene utført i en enkel strek, noe som også virker umiddelbart tiltalende, ikke minst på moderne mennesker.

Cappelens bok inneholder innledningsvis kapitler om «Den historiske bakgrunn for norske slektsvåpen», «Retten til å ta et slektsvåpen» og «Praktisk bruk av slektsvåpen» - alle meget velskrevne og interessante. Deretter kommer gjengivelser av skjold, utført av en rekke tegnere, og av noe varierende kvalitet, men de fleste meget godt utført. Gjengivelsen av dyr er i en del tilfelle ubehjelpelig. Teksten som ledsager tegningene skulle jeg gjerne sett hadde gitt nøyaktig opplysning om når og hvor vedkommende merke er påtruffet første gang, men de utførlige kildeangivelser ved de enkelte merker vil i mange tilfelle være nyttige i denne forbindelse. De slektshistoriske opplysninger som ledsager merkene oppgir oftest bare personenes navn, hjemsted og årstall, ikke yrke. Det siste kunne det hatt sin interesse å ha hatt med, så leseren uten å gå til kildene kunne finne ut hvor de forskjellige personer hørte hjemme sosialt. Boken inneholder et figurregister hvor man kan finne ut f.eks. hvilke slekter som fører linje, løve, rose o.s.v. i sitt merke. Til slutt kommer en summary på engelsk. Enkelte symboler er populære – duer, roser og stjerner f.eks. En særlig sympatisk assosiasjon vekker det når man finner tre stjerner i slekten Lysholms skjold.

Cappelens bok vil ha stor betydning for slektshistorisk forskning gjennom den mulighet den gir for identifisering av segl. Jeg er meget fornøyd over at den er kommet og ønsker både forfatter og utgiver til lykke. C. S. S.»

Litteratur

• Cappelen, Hans (1969). Norske slektsvåpen. Den norske våpenring, Oslo –  275 s..
• Cappelen, Hans og Knut Johannessen (1987). Norske kommunevåpen. Kommunalforlaget, Oslo –  227 s..
• Anonym (cop. 2000). Flagg og riksvåpen. Damm, Oslo –  240 s..