Drammens-slekten Lorenzen gjennom 500 år (bok)
| Tittel | Drammens-slekten Lorenzen gjennom 500 år | ||
| Forfatter(e) | Lorenzen, Georges E. | ||
| Utgivelsessted | Drammen | ||
| Årstall | 1979 | ||
| Sideantall | 63 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Georges Eugene Lorenzen (1907–1997)[1] ga ut Drammens-slekten Lorenzen gjennom 500 år[2] i Drammen 1979.
Drammens-slekten Lorenzen kom opprinnelig fra Rinkenæs gård i Lundtoft herred på Jylland. Slekten kan føres tilbake til første halvdel av 1500-tallet. Brødrene Jep f. 1738 og Peter Lorenzen f. 1742 utvandret til Norge rundt 1772 og ble forretningsmenn i Bragernes og Drammen. Blant inngiftete slekter var Schwencke, Thorne, Stranger og Kierulf.
Forfatteren ga ut Ane-tavle for de Lorenzen'er udi Kiøbstaden Drammen i 1982 med genealogiske tabeller.[3]
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Drammens-slekten Lorenzen gjennom 500 år i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1979–80[4]
«Det er utkommet en bok om Drammensslekten Lorenzen, og den fortjener noen ord. Avstamningen føres tilbake til 1. halvdel av 1500-tallet, da en mann som het Jürgen var eier av gården Rinkenæs i Lundtoft herred i Jylland, og her lå den ved Flensborgfjorden. Denne eiendommen tilhørte i 6 generasjoner hans etterkommere i mannslinje. I 1715 var det imidlertid en datter på gården, Ingeborg, som giftet seg med en mann ved navn Peter Thaysen, og dette paret ble husbondsfolk på Rinkenæs. Ingeborgs bror het Lorenz Lassen, som ikke fulgte opp den fedrene tradisjon på gården, levet fra 1696 til 1779. Han hadde flere barn, deriblant sønnene Jep (Jacob), f. 1738, og Peter Lorenzen, f. 1742.
De utvandret begge til Norge, hvor ankomststedet var Bragernes, og tidspunktet er fiksert til 1772 for Peters vedkommende, kanskje noe senere for broren. Brødrene begynte som forretningsmenn, og begge ble gift – Peter med Barbara Sophie Schwencke og Jacob først med Maren Dorothea Thorne og deretter med Karen Rosenberg Stranger.
Barbara og Peter hadde bl.a. sønnen Peter Lorenzen d.y. (1787–1856). Han var først skipper, senere høker og drev også skolevirksomhet. I ekteskap med Anne Cathrine Clausen hadde han flere barn, deriblant Peter Sophos Lorenzen (1822–1906), kjøpmann og tobakksfabrikant i hjembyen. Han ble gift med Anna Kristine Solberg, og av dette ekteskapet var Georges Eugene Lorenzen (1851–1903), altså død før faren.
Georges Eugene var en tid medeier av et bruk på Landfaldøen i Drammen, senere kjøpte han Drammens Damphøvleri og drev det til sin død i 1903. Han hadde også en eiendom på grensen mellom Drammen og Lier, og her bodde han omgitt av en have som nok har vært noe av et syn – i boken får den nemlig karakteristikken nydelig.
I ekteskap med Sophie Dorthea Margrethe Hansen fra Rendsburg hadde han bl.a. sønnen Ragnar Lorenzen (1883–1914). Han bosatte seg i hovedstaden og drev forretning, dro så til Argentina, derfra til Canada, og her døde han bare 31 år gammel. Han var gift med Elisabeth Brodersen, og de hadde to barn – Hele, gift Kierulf, og Georges Eugene, forretningsmann, interessert i slektsforskning og forfatter av slektsboken, som jeg nå skriver om.
Boken er meget tiltalende, fyldig og interessant i skildringene. Forfatteren har en likefrem og levende måte å skrive på, en rett på sak-metode i fremstillingen, som gjør at man får følelsen av å bli kjent med menneskene han skriver om. C. S. Schilbred.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951–2014.
- ↑ Lorenzen, Georges E. Drammens-slekten Lorenzen gjennom 500 år. Drammen, 1979.
- ↑ Lorenzen, Georges E. Ane-tavle for de Lorenzen'er udi Kiøbstaden Drammen. Drammen, 1982.
- ↑ C. S. Schilbred: «Litt om en ny slektsbok», NST, bind 27, 1979–80, s. 360–361.
Litteratur
- (1979). Drammens-slekten Lorenzen gjennom 500 år. Drammen – 63 s.