Mal:Kilde artikkel/dok

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 24. feb. 2013 kl. 12:09 av J. P. Fagerback (diskusjon | bidrag) (→‎Bruk)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

{{#invoke:Message box|mbox |image= |imageright= |style= |textstyle= |text=Dette er en dokumentasjonsside for Mal:Kilde artikkel (se denne siden for selve malen).
Den inneholder brukerinformasjon, kategorier og annet som ikke er del av den originale malsiden. |small= |smallimage= |smallimageright= |smalltext= |category= |all= |date= }}

Referanse- og henvisningsmaler
for Wikipedia
Referanser og henvisninger
Referanser
{{ISSN}}
{{Kilde bok}}
{{Kilde www}}
{{Kilde artikkel}}
{{Kilde avhandling}}
Diverse
{{Trenger referanse}}
{{Omstridt}}


Formål

Malen er for sitering av artikler som har stått på trykk i seriepublikasjoner eller i trykte artikkelsamlinger. Den er ikke primært for artikler på nettet da disse har en litt annen karakter.

For en grundig forklaring av bruken av referanser, se manualen Bruk_referanser.

Bruk

Feltnavn i fet kursiv skrift bør tas med om eksterne oppslag skal fungere tilfredsstillende

{{ Kilde artikkel
| ref = brukes som anker. Se Mal:Kilde bok for bruk.
| forfatter = (Påkrevd) Hvis en artikkel finnes så brukes det inverterte
    forfatternavnet slik det skrives i Wikipedia. Normalt brukes det inverterte navn
    i forfatterhenvisninger. Ved flere forfattere så vil det ikke bli satt på lenking.
| tittel = (Påkrevd) Artikkelens tittel, eventuelt også stikktittel
    prepended eller appended slik publikasjonen selv viser disse. I noen tilfeller har
    faste spalter en gitt posisjon i en publikasjon uten å ha et eget navn.
| publikasjon = (Påkrevd) Navnet på publikasjonen, som må brukes selv om
    en angir issn. Blir ikke issn angitt så vil oppslag i eksterne tjenester bruke
    dette feltet.
| språk = Hvilket språk artikkelen er på.
| utgivelsesår = Året når seriepublikasjonen er publisert, eller
    når artikkelsamlingen er publisert som et bokverk. Det kan være at artikler har
    en førstepublisering et annet år.
| dato = Datoen når seriepublikasjonen er publisert. Hvis artikkelen er publisert
    i en artikkelsamling så kan dette feltet utelates.
| bind = Hvis artiklene er publisert i en serie bind så angir dette det aktuelle
    bindet.
| nummer = Ukespublikasjoner og månedspublikasjoner bruker ofte et serienummer
    istedenfor en publiseringsdato. I noen tilfeller kan de bruke ukenummeret direkte,
    eller de kan bruke månedsnavnet.
| seksjon = Inne i avisen er det gjerne logiske seksjoner slik som «Sport» eller
    «Kultur». Disse kan heftes for seg selv og gis en egen paginering, men som oftest er
    de ikke skilt ut på annen måte enn med et banner i toppen på en side.
| utgave = Angivelse av utgaven er ofte på på formen «Morgen» eller «Aften», men
    kan også angi spesialutgaver slik som «Studiemagasin». Det er i noen tilfeller en
    flytende overgang til det som omtales som innstikk.
| side = Side er det som ofte omtales som paginering, som er hvordan sidenumreringen
    løper. I noen seksjoner restartes denne, i andre løper den ubrutt.
| url = Uniform Resource Locator er en artikkels adresse på internett om den
    er publisert der.
| doi = Digital Object Identifier er en standard for å angi intellektuell
    eiendom i et digitalt nettverk og bør føres på hvis koden er kjent.
| pmid = PubMed Identifier er artikkelens id-nummer i PubMed.
| isbn = International Standard Book Number er en standard for å angi
    bokutgivelser og bør føres på hvis serienummeret er kjent.
| issn = International Standard Serial Number er en standard for å identifisere
    en trykt eller elektronisk utgivelse og bør føres på hvis serienummeret er kjent.
| wsid = WebCite er en fri arkiveringstjeneste for sider på internett.
    Ved å registrere en side i tjenesten kan den hentes frem lang tid etter og etter at den
    opprinnelige tjenesten har slettet siden.
| arxiv = arXiv er artikkelens id-nummer i arXiv.
| sitat = Relevant sitat. Overdreven bruk av sitater kan gjøre referanselisten vanskelig
    å lese, men sitater kan være nyttig blant annet for å gjengi uttalelser nøyaktig uten å 
    måtte gjøre det i brødteksten, og for å gjøre tilgjengelig korte bruddstykker fra kilder 
    som krever abonnement eller er vanskelig tilgjengelig.
| kommentar = Ekstra informasjon og kommentarer til hvorfor artikkelen tas med.
}}
{{Kilde artikkel
  | forfatter= PÅKREVD FELT
  | tittel= PÅKREVD FELT
  | publikasjon= PÅKREVD FELT
  | språk=
  | utgivelsesår=
  | dato=
  | bind=
  | nummer=
  | seksjon=
  | utgave=
  | side=
  | url=
  | doi=
  | pmid=
  | wsid=
  | isbn=
  | issn=
  | kommentar=
 }}

Eksempler

Se også