Monrad (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Monrad er en opprinnelig tysk slekt. Slekten stammet ifølge Brenners slektstavle fra slekten Muntprat i Konstanz. Men kan føres sikkert tilbake til prest i Lautenthal, Sachsen; Jacob Monrad (ca 1505-1577) som ifølge tradisjonen skulle være gift med en søster av Martin Luther. Slekten kom til Danmark med hans sønn David Monrad (ca. 1533–1579), som var prest i Kappel, i Sydslesvig. Fra hans sønnesønner sogneprest i Ketting David Monrad (1591–1653) og biskop i Ribe Erik Monrad (1607–50) stammer slektens to hovedlinjer. David Monrads datter Elisabeth var gift med residerende kapellan i Assens Jørgen Marcussen, og deres barn tok morens slektsnavn. Sønnen David Monrad (1666–1746) ble sogneprest i Gjerpen og var gift 1707 med Barbara Leopolda (1679-1730) Hun var datter av kjøpmann Herman Leopoldus (ca 1620-1696) og Barbara Wiggers (1654-1692)

Slektsvåpen

Ifølge tradisjonen nedstammet slekten fra en møller i Ungarn. Denne møller hadde utmerket seg i en krig mot tyrkerne og ble av keiseren utnevnt til general og adlet. Keiseren befalte at han da skulle føre i sitt våpen en halvmåne til erindring om kampen mot tyrkerne og et møllehjul til erindring om sin forrige stand. Derav navnet Mondrad, (Måne=Mond, hjul=Rad) som senere ble til Monrad.[1] Men en bekreftelse av denne historien er ikke funnet og opphavet til både navn og våpen er derfor usikkert. Sogneprest i Gjerpen Johan Monrad (1730-1890) førte et våpen med blå bunn delt med en sjakkmønstret bjelke i to rader med en liggende halvmåne i øvre felt og et tannhjul i nedre felt. Slekten fikk i Danmark adelsstadfestelsesbrev i 1682 og førte i rødt en sølv bjelke mellom en sølv liggende halvmåne i øvre og et gull lavetthjul i nedre felt. Som hjelmtegn førtes en arm holdende en krans mellom to vesselhorn.</ref>[2]</ref>[3]

Litteratur

Referanser

  1. Johan Monrad: Slægten Monrad
  2. Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, side 102.
  3. Arnstein Rønning: Heraldikk.