Norrønt (språk)

Norrønt språk (gammelnorsk/oldnorsk) blir i Odd Einar Haugens Grunnbok i norrønt språk definert som det språket som i middelalderen ble talt og skrevet i Norge og på Island, samt i de andre norrøne bosetningene (Grønland, Færøyene, Shetland, Orknøyene og deler av Hebridene, Man, Irland, Skottland og Nordvest-England. Bakover i tid trekkes grensen mot urnordisk rundt år 700, og fremover i tid mot mellomnorsk rundt år 1350 (svartedauden). På Island hvor språket utviklet seg mindre enn i Norge, blir norrønt regnet helt frem til 1500-tallet.

Litteratur

• Grunnbok i norrønt språk
• Grunnkurs i norrønt språk : fonologi, morfologi, syntaks
• Oldnorsk Grammatik til Skolebrug (Utgitt i 1894)
• Norrøn hjelpebok : kommentarar til Hrafnkels saga og Gylfaginning : øvingsoppgåver og norrøne bøyingsmønster
• Norrøn ordbok
• Norsk Ordbog : eller Samling af Norske Ord i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg og viidere paa den Østre-kant af Norge, med Forerinding om Mund-Arten, samt Tillæg af nogle Egnens Ordsprog og Egen-Navne : som Bilage K til Spydebergs Beskrivelse og ellers at faae for sig selv
• Fremmed-Ordbog, eller Forklaring over de i det norske Skrift- og Omgangs-Sprog almindeligst forekommende fremmede Ord og Talemaader (Utgitt i 1851)