Gording (fra Sandefjord) (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 20. nov. 2016 kl. 09:51 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag) (Ny side: Slekten '''Gording''' stammer fra Sandefjord-fødte ''Reidar Christensen'' (1873–1952), som ifølge ''Norges læger. 1800-1908'' tok Gording som familienavn som 16-åring i 1889.<r...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Slekten Gording stammer fra Sandefjord-fødte Reidar Christensen (1873–1952), som ifølge Norges læger. 1800-1908 tok Gording som familienavn som 16-åring i 1889.[1] Slektsnavnet er nå utdødd på mannssiden.

Reidar Gording var sønn av lege Julius Christensen, f. Sandefjord 6. desember 1840,[2] d. 19. oktober 1923,[3],[4] sønn av skipsreder Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903),[5] og husstellærer og kokebokforfatter Dorothea von der Lippe Frost, f. Veøy 19. desember 1847,[6] d. Sandefjord 28. februar 1908,[7],[8] datter av sogneprest Christian Frost (1810–1862) og Jensine Henriette Brodtkorb (1811–1851).[9][10]

Utdannelse og yrkesvei

Gording ble cand.med. juni 1900 og praktiserte fra september 1903 i Kristiania (Oslo), siden 1905 som spesialist i øre-, nese- og halssykdommer. Han ble 1. juni 1914 kreert til dr.med. Avhandlingens tittel var Om den anatomiske utvikling av den lagterale næsevegs ethmoidalavsnit gjennem de første barneaar. Fra 1918 til 1928 var han fastlønnet sensor ved medisinsk eksamen og fra november 1938 til januar 1943 var han otalaryngeolog ved Oslo sanitetsforenings reumatismesykehus. 23. mars 1934 ble han innvalgt som medlem av Det norske videnskapsakademi i Oslo, og fra 23. mars 1938 var han i 2 år formann i Det norske medicinske selskab i Oslo. Han var norsk hovedredaktør og representant for dette selskap i Nordisk medicin og var hovedredaktør for Norge i Nordisk medicinsk tidsskrift fra dets grunnleggelse i 1935, inntil dette tidsskrift i 1939 gikk inn i Nordisk medicin sammen med en rekke andre nordiske vitenskapelige tidsskrifter. I august 1932 ble han ridder første klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, i november 1939 kommandør andre klasse.[11]

Slektsoversikt

<kommer>

Referanser

  1. Kobro, I. Norges læger. 1800-1908, bind 1, Kristiania : Centraltrykkeriet, 1908, s. 358.
  2. Folketellingen for Sandefjord kjøpstad 1910.
  3. Disnorge.no/gravminner, id. 4759058.
  4. Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).
  5. Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).
  6. Folketellingen 1900 for Sandefjord kjøpstad.
  7. Disnorge.no/gravminner, id. 4759057.
  8. Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).
  9. Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).
  10. Julius Christensen og Dorothea von der Lippe Frost ble gift 3. september 1871, jf. Dorothea Christensen (Norsk Biografisk Leksikon, Nbl.snl.no).
  11. Kobro, I. Tillegg til Norges læger. 1800-1908, Oslo: Aschehoug, 1944.

Litteratur

<kommer>