Segl

Skisse av Mattis Eilivssons segl 1567 med omskrift og bumerke

Karen Olufsdatters segl med våpenskjold og forbokstavene K O D

Karl Johans norske kongesegl med riksvåpenet på oblat i et vigselsbrev 1825

Ebbe Astrups segl 1825 med sammensatt våpenskjold og datidens populære laurbærgrener.

Segl er et avtrykk av et stempel (signet eller stamp) i brevlakk på papir, tidligere avtrykt i voks eller papiroblat på voks. Segl kan være betegnet som «innsigle» eller «innsegl» og ble tidligere ofte kalt sigill.

Bruk av segl er kjent fra antikken i Europa, Midtøsten og Egypt, blant annet er segl omtalt mange steder i Bibelen. Segl og tilsvarende stempelavtrykk er kjent i flere tidsepoker, kulturer og kontinenter. Fra tidlig middelalder og framover er segl brukt i alle europeiske land og i land med europeisk påvirkning.

Formålet med bruken av segl var særlig å vise at eieren av signetet/seglet hadde satt det der. Seglet hadde dermed en funksjon tilsvarende en underskrift. Segl er brukt av så vel enkeltpersoner som statlige og kommunale myndigheter, gilder, laug, andre organisasjoner og institusjoner mv.

Bildet i seglflaten kan være enkle streker i bokstaver og bumerker, men også mer kompliserte figursammensetninger i form av allegorier, våpenskjold, andre kjennetegn og symboler, naturalistiske bilder m.m. I middelalderen var det vanlig at seglflaten var rund og hadde bokstavene til eierens navn i en sirkel rundt ytterkanten av seglet. Kirkelige segl var ofte spissovale. Konger og framstående personer i samfunnet hadde gjerne store segl med mange symbolske figurer. Hos folk ellers er det vanlig med seglflater som er runde og ovale, men de forekommer også rektangulære og i andre former.

En del segl og motiver i seglbilder kan vise yrker (hammer og tang, andre redskaper, alterkalk, engel, fjærpenn, Justitia m.m.), lokale tradisjoner (områder med figurmotiver som ligner hverandre), kjennskap til utenlandske tradisjoner (internasjonale figurer som kameer, og religiøse figurer som Ave Maria-monogram), historiske stilarter (barokk, rokokko, klassisisme m.m.), moteretninger og annet.

Lakken brukt i seglene er oftest i rød farge, men også andre farger er brukt, bl.a. svart lakk ved melding om dødsfall og av sørgende personer.

Segl er brukt både på vanlige brev og på dokumenter av mer varig betydning, som traktater, kongebrev, rettsavgjørelser, testamenter, skjøter, kontrakter, søknader, kausjonserklæringer o.l. Dessuten ble segl brukt til å lukke igjen brettede brev og konvolutter før det ble vanlig med lim på konvolutter. Mer aktiv og vanlig bruk av segl tok slutt i Norge gjennom første del av 1800-tallet. Den høytidelige bruken av segl fortsatte imidlertid helt til vår tid på bl.a. diplomer, tildelingsbrev og internasjonale traktater (avtaler mellom land).

I Norge har vi bevart segl fra konger, geistlige, lagrettemenn, embetsmenn og handelsstand. Vi har også segl fra håndverkere, skippere og bønder. Mange norske segl fra forskjellige yrkesgrupper er gjengitt og trykt bl.a. i bokserien Norske Sigiller og i Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. Et visst innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir Enevoldsarveregjeringsakten av 1661 som har 2.297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og hele 406 bønder fra store deler av landet.

Seglene kan være nyttige i slektsgransking for å identifisere personer og slektslinjer, bl.a. fordi mange typer seglbilder har forbokstaver i tillegg til andre figurer. Det er ofte tre forbokstaver: en for fornavnet, en for farens fornavn og S eller D for sønn eller datter, f.eks. K O D for Karen Olufsdatter (1617-1698).

Flere former for bruk av segl er, og har vært, rettslig regulert. I Norge bl.a. i Forskrift av 20.5.1927 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet, samt kgl.res. 19.3.1937 om riksvåpenet pkt. 4. Tidligere i bl.a. Magnus lagabøtes landslov 1274 artikkel IV-3-1 (kongens segl) og IV-4-2 (= X-2-11) (kongens segl), samt kong Kristian 5s Norske Lov fra 1687 artikkel 1-7-5 (lagrettemenns segl), 5-1-6 og 5-1-7 (avtaler) og 5-4-17 (testamenter).

Litteratur

Norge:

• H.J. Huitfeldt-Kaas, Oluf Kolsrud med flere: Norske Sigiller fra Middelalderen, Kristiania – Oslo 1899-1950.
• Oluf Kolsrud: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915.
• Oluf Kolsrud: Bergen bys segl, vaaben, farver og flag, Bergen 1921.
• Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924.
• Hallvard Trætteberg: «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933.
• K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Kristiansand S 1955 med våpen tegnet etter segl
• Hans Krag: «Nogen norske seglmerker», Heraldisk Tidsskrift 1/157, København 1961.
• Hallvard Trætteberg: Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967.
• Guttorm Friis: "Kongsberg bys våpen, segl og flagg", Heraldisk Tidsskrift, 28 (1973), side 372-376
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
• Hans Cappelen: «Monogramsegl og slektspapirer fra Grenland», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 35 (1995), s. 66–79.
• Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet», NST, 35 (1996), s. 445–463, nettversjon her.
• Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», Heraldisk Tidsskrift, bind 9, nr. 85, København mars 2002, nettversjon her.
• Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010.
• Odd Fjordholm, Erla B. Hohler, Halvor Kjellberg, Brita Nyquist: Geistlige segl i Nidaros bispedømme, Oslo 2012 (Norske sigiller fra middelalderen, bind 3)
• Stortinget: Grunnlovsjubileet 1814-2014 - Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814,Oslo 2014. ISBN 978-82-991819-4-5 (faksimileutgave som viser eidsvollsmennenes underskrifter og segl)
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen).
• Anders Bjønnes: «Grunnlovens besegling i en historisk kontekst», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 446-451
• Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467 (noe justert artikkel fra Eidsvollsmennene – Hvem var de?)
• Anders Bjønnes og Hans Cappelen: "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", Genealogen nr 2/2014, Oslo 2014, side 23-29
• Brita Nyquist: Geistlige segl fra Hamar bispedømme, Norske Sigiller fra Middelalderen Bind IV, Oslo 2015
• Elin Galtung Lihaug (redaktør) Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Oslo 2014, utgitt av Slektshistorisk forlag i 2015

Andre land:

• Poul Bredo Grandjean: Dansk Sigillografi, 1944 (mest om segl i middelalderen)
• Henry Petersen: Danske gejstlige Sigiller fra Middelalderen, 1886
• Anders Thiset og Henry Petersen: Danske Adelige Sigiller fra det 13. til 17. århundrede, 1977, pp. 432 (Uendret reprotrykk av Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. og 14. århundrede, 1897 & Anders Thiset: Danske adelige sigiller, 1905)
• Chr. Axel Jensen: Sfragistik og Topografi. En Studie over Bygnings- og Landskabsbilleder paa danske Middelalder-Sigiller, 1927, p. 179-186
• Anders Thiset: «Lidt om gamle danske Signeter og Signetstikkere», Tidsskrift for Kunstindustri, 6, 1890, p. 127-138
• Poul Bredo Grandjean: Danske Købstæders Segl indtil 1660, 1937
• Poul Bredo Grandjean: Danske Gilders Segl fra Middelalderen, 1948
• Poul Bredo Grandjean: Danske Haandværkerlavs Segl, 1950
• Poul Bredo Grandjean: Slesvigske Købstæders og Herreders Segl indtil 1660, herunder Landskabers Segl, 1953
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder.