Per Seland

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Seland (1924–1991).

Per Øistein Seland, f. Kristiania 22. mai 1924, d. 23. desember 1991, var en norsk urolog, slektsforsker og bygdeboksforfatter som etterlot seg et omfattende forfatterskap innen medisin og lokal-, slekts- og personhistorie. Han var formann i Norsk Slektshistorisk Forening fra 1980 til 1991 og medredaktør av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift fra 1977 til han døde i 1991. Seland var gift og hadde 4 barn.

Slekt og familie

Per Seland var sønn av bokholder Bertin Seland, Fjotland (1899–1931),[1],[2],[3] og Aslaug Seland, f. Mørch (1897–1971).[4] Bertin Seland var sønn av gårdbruker og lærer Nils Osmundsen Seland, f. Fjotland 1851, og Johanne S. Johnsdatter, f. Fjotland 1856. Aslaug Seland var datter av Hans Henrik Mørch, f. Kristiania 1856, og Rolfine Mørch, f. Absalonsen (1864–1933), f. i Bergen.

Utdanning og yrkesvei

<kommer>

Verv i NSF

Seland ble valgt til varamann av årsmøtet 1968 og var deretter varamann frem til Jørgen Gløersens død i 1975, og dernest styremedlem. I 1980 ble han valgt til formann og takket først av ved årsmøtet i 1991.[5]

Bibliografi

<under arbeid>

Den nedenfor gjengitte bibliografi over Per Selands historiske og medisinske forfatterskap er ført kronologisk innen hvert fag og bygger på hans egen seddelkatalog ajourført til og med høsten 1991.

Av publikasjoner som er tatt med i denne bibliografi, men ikke i Per Selands egen seddelkatalog, er flere artikler, artikkelforelegg og slektstavler i Ånen Årli (red.), Kvinesdal Ei bygdebok, bd. I—II Gards- og ættesoga, (Flekkefjord 1964-1965).

I tid spenner Per Selands forfatterskap seg over tidsrommet 1937/1957–1991, og i emner fra det faglig medisinske over folkeminne til slekts- og personhistorie i videste forstand av begrepene, herunder også spesielt personnavngranskning.

Til et fullstendig billede av Per Selands forfatterskap hører også at han var redaktør for Norsk slektskalender, bind 3, (utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 1979) og medredaktør av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXVI–XXXIII (utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1991) fra og med hefte 2 av bind XXVI (høsten 1977) til og med hefte 2 av bind XXXIII (høsten 1991).[6]

Historie

  • «Nisser og hulder». Sagn fra Romerike i Allers nr. 45, november 1937, «Allers samling av sagn».
  • «Nisse og hulder» i Norske sagn, utgitt av Aller, Aschehoug 1938.
  • «Litt slektshistorie fra Sirdal» i Grannen 1958 (egentlig 1957) nr. 3, s. 34-36. Diverse arkivavskrifter (uten forfatterens godkjennelse - med og uten forfatternavn) i Grannen.
  • «Trond Hoskuldsen nedre Kvinlog» i Agder Historielags Årsskrift nr. 38, 1959, s. 12-26.
  • «Opstad» i Vang. Gårds- og slektshistorie, Skien 1960. 181 s.
  • «Styrme-navnet og Utyrme-navnet i Rogaland og Vest-Agder» i Ætt og Heim 1960, s. 140-146.
  • «Gamle Audnedal-slekter» i Agder Historielags Årsskrift nr. 41, 1962–1963, s. 17-48.
  • «Egeland Ytre i Kvinesdal» i Fædrelandsvennen 4. mai 1963.
  • «Gamle Kvinesdals-slekter. (Gullestad og Ytre Egeland)» i NST (19), 1963, s. 115-144.
  • «Rafoss i Kvinesdal» i Agder Historielags Årsskrift nr. 42, 1964, s. 33-63.
  • «Handelsborger Willum Andersen i Stavanger og Skakk-ætten» i Ætt og Heim 1964, s. 122-129.
  • «Sirdal-slekter» i Ætt og Heim 1964, s. 39-51.
  • Artikler og slektstavler i Ånen Årli (red.), Kvinesdal. Ei bygdebok, bd. I Gards- og ættesoga, (Flekkefjord 1964):
    • «Adelens jordegods i Kvinesdal», s. 16-20.
    • «Stamtavle for Gaustadslekta», s. 115.
    • «Den eldste slekta på Austre Sandvatn», s. 151 (Ånen Årli etter Per Seland).
    • «Den eldste Berstøl-slekten», s. 185-186.
    • «Ætteliste (for Gløvre)», s. 190-191.
    • «Slektstavle for Øvre Moi», s. 350.
    • «Dei eldste slektene på Øvre Egeland, Brukarar på Øvre Egeland i første halvdel av 1600-talet», s. 391-395 (Ånen Årli etter Per Seland).
    • «Willoch-slekta på Øvre Egeland», s. 395-396.
    • «Stamtavle for slekten Willoch», s. 398.
    • «Sigbjørn-slekten på Ytre Øye», s. 527-529.
    • «Trane- og Godtzen - slektenes utløpere i Kvinesdal», s. 530-541.
    • «Slektstavle for Elisabeth Cecilie Schancke», s. 548.
    • «Pristroph-slekten», s. 551.
    • (Slektstavle), s. 568.
  • «Jørund Kvåle i Bygland» i NST (19), 1964, s. 241-258.
  • Artikler og slektstavler i Ånen Årli (red.), Kvinesdal. Ei bygdebok, bd. II Gards- og ættesoga, Flekkefjord 1965:
    • (medforfatter Ånen Årli), «Ytre Egeland», s. 11-40.
    • «Våskeland», s. 48-55.
    • «Den eldste Gullestadslekten», s. 78-85.
    • «Klugland-slekta frå Herad», s. 88.
    • «Tjellås-slekten», s. 122.
    • «Berg-slekta på Ytre Røynestad«, s. 143.
    • «Gunnar-slekta på Midt-Røynestad», s. 178-179 (Ånen Årli etter Per Seland).
    • «Øyu-slekta på Øvre Røynestad», s. 192-193.
    • «Knaben-slekta på Oksefjell», s. 204 (Ånen Årli etter Per Seland).
    • «Tønnes-slekta på Oksefjell», s. 207-208 (Ånen Årli delvis etter Per Seland).
    • «Oversikt over eiendomsforholdene på Røyseland på 1600-1700-tallet» s. 211.
    • «Røyseland-slekten», s. 214-215.
    • (medforfatt Ånen Årli), «Ståle-slekta», s. 212-213 og 216-217.
    • (medf. Ånen Årli), «Svindland-slekta på Røyseland», s. 217-219.
    • «Fjotlendingsbruket på Røyseland», s. 219-220.
    • (Borhom), s. 248-249.
    • «Versland. Gårdshistorien», s. 253-254.
    • «Versland. Slektshistorien. Ståle-slekten», s. 254-260.
    • «Tron-greina på Versland», s. 262.
    • «Mikkel-greina på Versland», s. 265-266.
    • «Ommund-slekta på Versland», s. 267-268.
    • «Forbindelsen mellom Ågedal i Bjelland og Rafoss i Kvinesdal», s. 382-383.
    • «Tosten Rafoss' nærmeste etterkommere», s. 386-387 og s. 390-391.
    • «Gase Torkildsens nærmeste etterkommere», s. 395 og s. 396-397.
    • «Den eldste Åmodt-slekten», s. 461-465.
    • «Drange-Qyale-slekten fra Herad», s. 465-469.
    • «Elle-slekten fra Lista», s. 471.
    • «Drange-Torp-slekten fra Lista», s. 474-475.
    • «Gjest-slekten på Hamre», s. 497.
    • «Gunnar-slekten på Hamre», s. 500-501.
    • «Den eldste slekten på Li», s. 560-561.
  • «Arven til Kvinesdal efter tømmermester Ole Dreiver i Amsterdam» i Julehilsen fra Flekkefjord, 1964, s. 21-23.
  • «Hr. Peder Søfrensen Godtzen i Kvinesdal» i NST (20), 1966, s. 307-328.


Referanser

  1. ↑ Folketellingen 1900.
  2. ↑ Folketellingen 1910.
  3. ↑ Kommunal folketeljing 1923 for Kristiania kjøpstad (ufullstendig).
  4. ↑ Larsen, Øivind. Norges leger. 1986, Oslo: Den Norske lægeforening, 1986 , s. 1062, jf. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 76360.
  5. ↑ «Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 1991», NST bind 33, 1992, s. 242.
  6. ↑ Innledningen og bibliografien er hentet fra artikkelen «Overlege Per Selands (1924-1991) forfatterskap», i NST (1992), s. 269–283,med rettelser og tilføyelser ved Elisabeth Seland i samme utgave s. 413%ndash;415. Henvisningene til bl.a. NST er dog endret til senere standard.

Litteratur

  • Muri, Olaf, jr./Hognestad, Jens/Wasberg, Gunnar Christie. «Per Seland», nekrolog i Aftenposten 10. januar 1992 nr. 15, s. 11.
  • «Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 1991», NST bind 33, 1992, s. 240–242.
  • «Overlege Per Selands (1924–1991) forfatterskap», NST bind 33, 1992, s. 269–283.
  • Seland, Elisabeth. ««Overlege Per Selands (1924–1991) forfatterskap» i NST XXXIII s. 269–283», under kapitlet «Rettelser og tilføyelser», NST bind 33, 1992, s. 413–415.
  • Wasberg, Gunnar Christie. «Per Seland 22/5 1924 – 23/12 1991», NST bind 33, 1992, s. 265–268.
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Per_Seland&oldid=25957»