Norsk historisk leksikon

Tittel		Norsk historisk leksikon
Redaktør(er)		Fladby, Rolf Imsen, Steinar Winge, Harald
Utgivelsessted		Oslo
Årstall		1974
Sideantall		386 s.
Språk		Norsk
Bibliotekkatalog		Oria
Digitalt tilgjengelig		Lokalhistoriewiki

Rolf Fladby (1918–1996), Steinar Imsen (1944–) og Harald Winge (1923–2004) var redaktører for Norsk historisk leksikon, utgitt i Oslo 1974. I 1999 kom en ny utgave utarbeidet av Norsk lokalhistorisk institutt, som er lagt ut fritt tilgjengelig og søkbar på Lokalhistoriewiki.no.

Norsk historisk leksikon, som omfatter perioden 1500–1850, har et rikt utvalg oppslagsord med som oftest gode forklaringer, men utvalget er etter anmelderens mening ikke stort nok. Ord og uttrykk innen fagområdene genealogi og heraldikk mangler, til tross for at også lokalhistorikere kunne hatt interesse av disse.

Omtaler og anmeldelser

Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Norsk historisk leksikon i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1976–77 under signaturen C. S. S.

«Dette leksikon, som omfatter emner fra årene 1500–1850, gjelder altså den nyere tid. Behovet for opplysninger fra tiden bakenfor dekkes av Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Det sistnevnte verk er hittil kommet med 17 bind à ca. 350 sider så det er som å sammenligne en dverg og en kjempe, men kvalitet måles jo ikke i antall bind – så for så vidt –. Imidlertid må det sies at Kulturhistorisk leksikon gir bedre dekning – det viser således interesse for genealogiens fagord, hvilket det nye leksikon ikke gjør. Jeg har lett forgjeves etter emnene genealogi, agnatisk, kognatisk, forbudne ledd og trolovelse, mens derimot kopulasjon står omtalt. Heraldikk har jeg heller ikke funnet – segl og våpen] mangler også bortsett fra en henvisning til et dansk verk.

Genealogi og heraldikk har en viss betydning for lokalhistorikere, så de nevnte mangler er underlige – eller kanskje de skyldes forglemmelser?

Ordet kommune er ikke oppslagsord, men burde ha vært det idet det kommunale selvstyre jo kom i 1837, altså innenfor leksikonets tidsramme. Den som er noenlunde orientert på forhånd vil slå opp på eligerte menn og bli hjulpet, men allikevel.

Den som lurer på hva et ladested er vil heller ikke bli hjulpet, prøver seg via kjøpstad, men finner ikke noe der heller. Ordet by er også resultatløst.

Når det gjelder skip, er et verk av Schweigaard meget nyttig. Det kan som kjent lønne seg å studere de gamle profeter! I nærværende tilfelle dreier det seg om opplysninger om skips lasteevne, eller drektighet som det het i gamle dager. Schweigaard opplyser nemlig at 1 kommerselest egentlig var lik 1.3 trelastlest (hvilket også opplyses i det nye leksikon), men når det gjaldt norske fartøyer målt i Norge svarte kommerselesten til 1,5 trelastlest, da de norske skutene fikk 1/6 reduksjon i kommersdrektigheten når de ble målt i Norge. Fradraget innebar en favorisering av norske skip i egne havner, idet avgiften som ble regnet etter drektigheten ble mindre. Schweigaards verk, som opplyser dette, har titelen «Norges Statistik» og ble utgitt i 1840. (Opplysningene står på s. 173–175).

Begrepet strandsitter er blitt forklart feilaktig i flere verk. La oss se hva det nye leksikon har å opplyse. Emnet er behandlet under omtalen av husmenn, hvor vi leser: Husmenn i kystområdene kalles stundom strandsittere – . De sistnevnte var imidlertid huseier av den alminnelige landbefolkning som hadde leid tomter som ikke var særskilt matrikulert og de bodde dels spredt langs kysten, dels i klynger i de såkalte strandsteder. Strandsittere kunne imidlertid også bo i ladesteder. Se om dette Sverre Steens verk «Kristiansands historie» og dette tidsskrift bd. XXI, s. 189 flg.

Det nye leksikon er dessverre ikke blitt det almene hjelpemiddel som jeg håpet på da jeg så titelen på bindet. Men hvis man supplerer det med et godt konversasjonsleksikon, er man bra hjulpet. Det er imidlertid sørgelig å konstatere det sistnevnte om et spesialleksikon.

Nå er det jeg har pirket på utpregede spesialiteter, men det er meget viktig at vår lokalhistorisk litteratur ikke blir infisert med misforståelser – så derfor. I en ny utgave av leksikonet eller et tillegg, som bør komme, er det særlig viktig at det ikke finner sted en fortsatt neglisjering av temaene genealogi og heraldikk. Kanskje det er noe ved disse vitenskapene som ikke leksikonets redaksjon har oppdaget – det har jo vært tilfelle med litt av hvert ellers.

Det er også meget positivt å si om det nye leksikon. Det inneholder et rikt utvalg av oppslagsord med godt formulerte forklaringer. Men utvalget er ikke stort nok, og enkelte forklaringer bør rettes opp – ja, det må gjøres av vitenskapelige hensyn. C. S. S.»

Litteratur

• Fladby, Rolf, Steinar Imsen og Harald Winge (red.) (1974). Norsk historisk leksikon. Cappelen, Oslo –  386 s.