Heraldisk nøkkel (bok)
| Tittel | Heraldisk nøkkel | ||
| Forfatter(e) | Løvenskiold, Herman L. | ||
| Bidragsyter | Fjordholm, Odd (illustratør) | ||
| Utgiver | Universitetsforlaget | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1978 | ||
| Sideantall | 287 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
| Digitalt tilgjengelig | NB | ||
Herman L. Løvenskiold (1897–1982)[1] ga ut Heraldisk nøkkel[2] i Oslo 1978.
I 1526 utstedte Fredrik I påbud om at adelen skulle anta faste slektsnavn. Slike navn ble i mange tilfelle dannet etter slektsvåpenet. Geistligheten og borgerstanden tok ofte navn etter fødested eller et annet sted som vedkommende var knyttet til. Boken er utarbeidet på grunnlag av ca. 4400 våpen i Riksarkivets samlinger av lakksegl, og dette materiale er fordelt på 2350 navn. Heraldisk nøkkel har en god systematikk, det er gode muligheter for å finne slekter når man har våpenskjold eller segl som utgangspunkt. Boken er illustrert med strektegninger uten farge.
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Heraldisk nøkkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1979–80[3] under signaturen C. S. S.
«Våpenskjold har noe fascinerende over seg fordi de oftest er vakre både i farger og utforming, så de tiltaler oss rent estetisk. Dessuten er de interessante og nyttig i forskningsøyemed.
Anskaffelse av våpenskjold med egne figurer for den enkelte slekt er en skikk fra gammel tid. Ikke sjelden er for øvrig slektens navn et problem: Hvilken slekt er det som har ført det våpenet vi har foran oss? På et gammelt dokument finner vi et segl og en underskrift – men bare med fornavn og patronymikon (f. eks. Jenssøn).
Seglet inneholder en heraldisk figur, og denne figuren kan plassere brukeren av seglet i en slekt. Man skal imidlertid ikke se bort fra at det kan skje urettmessig bruk – signetet kan være funnet eller det kan være kjøpt på auksjon, og i slike tilfelle burde det selvsagt ikke være brukt, men det skjedde. Jeg vil også nevne at det hendte at folk lånte stamp eller signet når de skulle sette segl under et dokument som lagrettesmenn – noe som selvsagt var forkastelig. Når en mann døde, ble stampen eller signetet hans i eldre tid slått i stykker, men i nyere tid var respekten mindre.
Det å finne slekten som brukte et segl, er ofte vanskelig, og for å hjelpe oss i denne forbindelse er det laget heraldiske nøkler, hvor man kan finne hjelp. Ut fra de enkelte elementer i våpenskjoldet kan man arbeide seg frem til løsningen. I hjelpeboken eller nøklen plasseres alle slekter som har en bestemt figur – f.eks. en løve – i våpenet i en gruppe osv. Så tar man for seg endre deler av som har en slange i en tredje gruppe osv. Så tar man for seg andre deler av våpenet, f. eks. hjelmen og rubriserer etter den. Videre er det tilsvarende gruppeordninger etter mulige deler eller figurer som vi finner plassert i forbindelse med skjoldet – f. eks. en grevekrone – eller skjoldholdere, f. eks. en eller to menn, kvinner eller dyr.
Det kan være vanskelig å identifisere en person bare etter fornavn og patronymikon. I gammel tid var det alminnelig at man ikke brukte slektsnavn. Selv om slekten hadde et fast navn, var det ikke alltid de enkelte slektsmedlemmer brukte det. Det gjaldt også adelen. I 1526 utstedte Fredrik I påbud om at adelen skulle anta faste slektsnavn. Navn som nå oppsto ble i mange tilfelle dannet etter slektsvåpenet. Geistligheten og borgerstanden fulgte snart etter, og her tok man ofte navn etter fødested eller et annet sted som vedkommende var knyttet til.
Når man kommer over en underskrift som f. eks. Søfren jenssøn og finner et segl plassert ved siden av, vil en heraldisk nøkkel være meget nyttig hvis man skal forsøke å finne Søfrens farsslekt. Slike bøker har de hatt både i Danmark og Sverige, men ikke her i Norge før Herman Løvenskiold nå har skaffet oss en.
Hans bok er utarbeidet på grunnlag av ca. 4400 våpen i Riksarkivets samlinger av lakksegl, og dette materiale er fordelt på 2350 navn. Både for museer og for forskere og andre interesserte vil boken være meget nyttig. Systematikken er utmerket, og da det er så mange våpen som er behandlet, har man gode chanser til å bli hjulpet når man tyr til boken.
Riksarkivets seglkonservator, Odd Fjordholm, har tegnet en lang rekke gode illustrasjoner. C. S. S.»
Referanser
- ↑ Herman L. Løvenskiold (Norsk biografisk leksikon/nbl.snl.no).
- ↑ Løvenskiold, Herman L. Heraldisk nøkkel. Oslo, 1978.
- ↑ C. S. S.: «Segl og slekt», NST, bind 27, 1979–80, s. 121–122.
Litteratur
- (1978). Heraldisk nøkkel. Oslo – 287 s.