Slekten Coward i England og Norge (bok)
| Tittel | Slekten Coward i England og Norge | ||
| Forfatter(e) | Coward, Dag | ||
| Utgivelsessted | Bergen | ||
| Årstall | 1979 | ||
| Sideantall | 167 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Noter | «A summary in English is inserted in this copy». | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Dag Coward (1910–2000)[1] ga ut Coward-slekten i England og Norge[2] i Bergen 1979.
Slekten Coward[3] kom opprinnelig fra England. James Coward (1799–1864) reiste til Norge, og ble ansatt i et garveri Kristiansand. Han giftet seg med Marie Elisabeth Friederichsdatter fra Arendal. Etterkommerne livnærte seg bl.a. som garvere og jernvarehandlere i Sør-Norge. Boken har fyldige biografier og flere oversiktstavler, som gjør det enkelt å finne fram til slektens personer. Boken er illustrert.
I 1952 utga Dag Coward sin første bok om slekten, Slekten Coward 150 år i Norge.[4]
Omtaler og anmeldelser
Genealogen Cornelius Severin Scheel Schilbred (1906–1985) anmeldte Coward-slekten i England og Norge i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1979–80.[5]
«Professor Dag Coward utga i 1952 et skrift med opplysninger om sin farsslekt. Undersøkelsene fortsatte imidlertid, og nå har professor Coward skrevet en bok som øker kjennskapet til slekten betraktelig.
Cowardene kom til Norge med en James, født 1779 på gården Raisthwaite, som ligger ved vestkysten av England, ikke langt fra den skotske grensen. Slekten er nå kjent hele 10 generasjoner før ham. Den første Coward en nå vet om hadde fornavnet John og levde fra 1498 til 1574. Hans etterkommer James, som utvandret til Norge, var utdannet som garver. Han ble ansatt hos Robert Major i Kristiansand, en irlender som drev garveri i byen, senere på Kongsgård, en eiendom i Oddernes, like ved.
James, som oppholdt seg i Norge til sin død i 1864, var som nevnt født i 1779, og ble altså 85 år gammel. Han var i en del år bosatt i Lillesand, idet han fulgte med sin gamle prinsipal, som i en rekke år drev garveri der etter at han hadde forlatt Kongsgård. Coward flyttet imidlertid etter Majors død tilbake til Oddernes, hvor han fra 1818 eide en parsell under Kongsgård.
Han var gift med Marie Elisabeth Friederichsdatter fra Arendal, født 1782, død 1843. De hadde 6 barn, sønnen Gorgus Major Coward (1812–90) og 5 døtre. Sønnen fulgte i farens fotspor – han gikk i garverlære, for øvrig i Frankrike, og etter hjemkomsten ble han garverimester på Kongsgård, hvor Robert Major jr. nå var sjef. I denne jobben var Gorgus i over 50 år.
Han ble gift med Anne Sophie Aanesen (1818–90), og i ekteskapet var det en rekke barn, deriblant sønnene James Coward (1849–1928), Lars (1852–1900), Christian (1855–1933) og Gorgus (1860–1921). Alle sønnene har ført slekten videre, og blant etterkommerne er det flere som har gjort en betydelig innsats i samfunnet.
James Coward hadde sønnene lektor Gorgus Herman Coward (1877–1939), far til rektor ved Fagerborg skole Gorgus Coward (f. 1912), og bokholder Herman C. (1882–1940) far til professor ved NHH Dag Coward (f. 1910).
Den yngste av brødrene fra Kongsgård, Gorgus, begynte i jernvarebransjen – etablerte seg i Skien. Han ble gift med Martha Kirstine Hansen fra nabobygda Solum, og de fikk hele 8 sønner og en datter, Fanny. Gorgus og 6 sønner, som vokste opp, utviklet det rene jernvaredynasti: Gorgus jr. (1886–1926) og Viggo (1892–1945) overtok forretningen i Skien, Hans (1887–1958) startet på Nesodden, James (1891–1970) slo seg ned på Rjukan, William (1889–1941) i Oslo, hvor han gikk inn i et firma Coward & Thowsen A/S, som var etablert av hans far og en medarbeider, Ot. Thowsen.
Den yngste av de 6 sønnene som levde opp, Tom (f. 1898), fortsatte også i det fedrene spor etter å ha vært aksjemegler i hovedstaden og senere sagbrukseier i hjemlige trakter (han kjøpte Borgestad sagbruk og høvleri av tidligere statsminister Gunnar Knudsen).
Dag Cowards bok er forsynt med fyldige biografier, så man lærer personene å kjenne, og en rekke oversiktstavler gjør det lett å orientere seg i slekten. Vi finner også illustrasjoner, deriblant et artig bilde av Gorgus senior i Skien og de 6 sønnene i sorte antrekk og flosshatt oppstilt i rekke bak hverandre sammen med datteren Fanny.
Jo, denne boken har mye for seg – den beretter om en dyktig og interessant slekt og gjør det på en utmerket måte. C. S. Schilbred.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet). Døde 1951–2014.
- ↑ Jacobsen, Karl Georg. Coward-slekten i England og Norge. Bergen, 1979.
- ↑ Coward (Lokalhistoriewiki).
- ↑ Coward, Dag. Slekten Coward 150 år i Norge. Bergen, 1952.
- ↑ C. S. Schilbred: «Slekten Coward i England og Norge», NST, bind 27, 1979–80, s. 255–256.
Litteratur
- (1979). Coward-slekten i England og Norge. Bergen – 167 s.
Se også
Coward (Lokalhistoriewiki)
Coward (Store norske leksikon/snl.no)