Ørbekkedalen. Ei slektsbok

Fra Slektshistoriewiki
Sideversjon per 26. jan. 2021 kl. 11:12 av Sølvi Løchen (diskusjon | bidrag) (Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Ørbekkedalen. Ei slektsbok''' | forfatter(e) = Skirbekk, Håvard | bidragsyter = | redaktør(er) = | redaksjonsmedlem(me…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
TittelØrbekkedalen. Ei slektsbok
Forfatter(e)Skirbekk, Håvard
UtgivelsesstedElverum
Årstall1968
Sideantall54 s.
SpråkNorsk
BibliotekkatalogOria

Lokalhistoriker og museumsmann Håvard Skirbekk (1903–1983)[1] ga ut Ørbekkedalen. Ei slektsbok[2] i Elverum 1968.

Slekten kom til Ørbekkedalen i Elverum 1761 med Knut Olsson Ørbekkedalen (1787–1859). Den eneste sønnen overtok morsgården, Rismyr. De kognatiske grener knyttes til Husa, Li, Skirbekk og Strandvold. Det gis bare kortfattede opplysninger om personene.

Omtaler og anmeldelser

Genealogen Sigurd Engelstad (1914–2006)[3] anmeldte Ørbekkedalen. Ei slektsbok i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1970–71[4] under signaturen S. E.

«Den slekt som behandles her, stammer fra gården Ørbekkedalen, i eldre tid en meget ensomt beliggende gård omtrent midtveis mellom Elverum og Osensjøen. Boken tar sitt utgangspunkt i Knut Olsson Ørbekkedalen (1787–1859), og tar med samtlige efterkommere som har nådd voksen alder. Det gamle slektsnavnet er det imidlertid ingen som bruker i dag. Knut Ørbekkedalen hadde 6 barn, men bare en sønn, Ola Rismyhr, f. 1826. Han overtok morsgården Rismyr, og hans efterkommere, som altså er den eneste agnatiske linje, fører navnet Rismyhr. De kognatiske hovedgrener har navn efter gårdene Husa, Li, Skirbekk og Strandvold.

I noen innledningskapitler blir det redegjort for slektens eldste kjente ledd. Den agnatiske linje føres her tilbake til Ola Hagen på Østre Hagen i Heradsbygda 1600–1645. Til Ørbekkedalen kom slekten i 1761 med Knut Olssons bestefar av samme navn. En av hans sønner, Knut Knutsen (1765–1823), var modell for Bernt Lunds berømte «Trysil-Knut».

Et påfallende trekk ved denne slekten er at omkring 60% av dens nulevende medlemmer er bosatt i Amerika. Av hensyn til disse er boken forsynt med et lite avslutningskapitel på engelsk, hvor det bl. a. gis en orientering om bondesamfundet i eldre tid, sosiale forhold, etc., samt bakgrunnen for utvandringen til Amerika.

Opplysningene er rent skjematiske, og omfatter bare navn, årstall og yrke. S. E.»

Referanser

  1. Håvard Skirbekk (Lokalhistoriewiki).
  2. Skirbekk, Håvard. Ørbekkedalen. Ei slektsbok. Elverum, 1968.
  3. Sigurd Engelstad (Store Norske Leksikon/Snl.no).
  4. S. E.: «Håvard Skirbekk. Ørbekkedalen. Ei slektsbok», NST, bind 22, 1970–71, s. 313–314.

Litteratur

  • Skirbekk, Håvard (1968). Ørbekkedalen. Ei slektsbok. Elverum –  54 s.