Ferner (fra Nøtterøy) (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Ferner Jacobsen (1885–1964), ca. 1930.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Bymuseum.

Slekten Ferner stammer fra forretningsmannen Ferner Jacobsen (f. Årøysund, Nøtterøy 20. juni 1885, d. Frogner, Oslo 7. juli 1964) og Ragnhild Olsen (f. Rekevik, Tromøy [Arendal] 16. juni 1889, d. Oslo 23. desember 1966). Ferner Jacobsen etablerte i 1926 klesforretningen med samme navn, som han drev til sin død i 1964, da forretningsdriften ble overtatt av sønnene. Ferner Jacobsens barn fikk i 1927 bevilling til å anta Ferner som slektsnavn. Yngstesønnen Johan Martin Ferner giftet seg i 1961 med prinsesse Astrid, nest eldste datter av kong Olav V.

Navnebevilling

Utsnitt av Norsk Kunngjørelsestidende 25. november 1927 nr. 295 s. 1 i anledning kunngjøringen av navnebevillingen.

Ferner og Ragnhild Jacobsens barn Inger, Finn Christian og Johan Martin fikk i november 1927 bevilling til å anta faren Ferners fornavn som etternavn. Bevillingen ble kunngjort i Norsk Kunngjørelsestidende 25. november 1927: «Ved Justisdepartementets bevilling av 21. november 1927 er kjøpmann Ferner Jacobsen og hustru Ragnhild Jacobsens barn Inger, Finn Christian Ferner og Johan Martin Ferner, Oslo meddelt tillatelse til å anta navnet Ferner som slektsnavn».[1]

Navneloven 1923 sa blant annet at bevilling kunne bare «meddeles med samtykke av dem, som allerede bruker et navn som slektsnavn, eller som har rett til å anta det som slektsnavn».[2] I folketellingen 1910 var det to familier som var oppført med Ferner som etternavn.[3] Den ene familien bodde på plassen Helstad i Trysil med svenskfødte Vilhelm Ferner, f. 1872, som familiefar.[4] Den andre familien var bosatt i Norderhovsgate 17 i Kristiania og hadde Per Edvard Ferner, f. 1866, også han i Sverige, som familiefar.[5] Det er foreløbig ikke undersøkt om det er en slektsforbindelse mellom de to nevnte Ferner-familiene. Gjennom sin advokat Einar Sunde kontaktet Ferner Jacobsen Riksarkivet i oktober 1927 for å forhøre seg om andre Ferner-slekter, og fikk til svar at det var funnet to bærere av navnet Ferner, nemlig beskjærer Edvard Ferner, Granheim, Høibråten og bokholderske Karin Ferner, samme adresse. Trysil-familien ble ikke nevnt. Advokaten sikret seg familien Per Edvard Ferners samtykke før søknaden ble sendt til Justisdepartementet. Bevilling ble deretter gitt uten problemer. Ifølge skattelisten 2009 og telefonkatalogen finnes det i 2015 flere Ferner-slekter i Norge, antagelig uavhengig av de som er nevnt over, men hvorav minst én person kan knyttes til familien i Trysil.

Dokumentene som finnes om navnebevillingen i Riksarkivet forteller ikke noe om motivet bak ønsket om navneskiftet. Det antas at foreldrene ønsket et mer sjeldent og unikt etternavn for sine barn enn Jacobsen, som stammet fra Ferner Jacobsens farfar Jacob Andreas Knudsen (1819–1868). Dokumentene forteller heller ikke hvorvidt departementet vurderte spørsmålet om å anta fornavnet Ferner til etternavn.[6]

I Norsk etternamnleksikon, 2000, står det for øvrig at navneopprinnelsen kommer «1: i tysk av innbyggjarnamn etter stader som Ferna. 2: slektsnamn etter Ferner Jacobsen, med løyve frå 1927».[7] Det kan derfor tenkes at de to forannevnte svenskene Vilhelm Ferner og Per Edvard Ferner var av tysk avstamning.

Ferner Jacobsen

Ferner Jacobsen var født og oppvokst på Nøtterøy, der faren Johan Martin Jacobsen (1850–1907) arbeidet som los. Ferner kunne derfor lett ha valgt sjøen som yrke slik som sine to brødre, men sønnen Johan Martin Ferner ga i sitt jubileumsskrift om forretningen Ferner Jacobsen, her gjengitt i Trond Norén Isaksens biografi om prinsesse Astrid, en mulig forklaring på farens yrkesvalg «at regneferdighetene allerede i ungdomsårene var mere [sic!] fremtredende enn fingerferdigheten».[8]

Ferner jobbet i ulike foretninger i Tønsberg før han flyttet til Kristiania, der han i 1912 giftet seg med Ragnhild Jacobsen. I flere år jobbet han som handelsreisende, blant annet hos konfeksjonsfabrikken Fred T. Møller, før han i 1916 overtok City Magazin, som den gang holdt til i Kirkegata, og ti år senere kjøpte han Hollendergården i Stortingsgata 14, der han etablerte den velkjente klesforretningen. City Magazin ble solgt i 1932, og Jacobsen satset deretter alt på forretningen i Hollendergården.

Familien bodde blant annet i Underhaugsveien 2 i Homansbyen, deretter på i Leiv Eriksøns gate 5 på Frogner og fra 1924 i Fritzners gate 14 på Frogner da huset der ble satt opp. Ferner Jacobsen utmerket seg som en «pasjonert idrettsmann, ivrig seiler, skiløper og skøyteløper», og han hadde «ved sitt rettskafne vesen, sin sans for humor og en godgjørenhet som [var] noe utenom det vanlige, vunnet seg en mengde venner og i sjelden grad skaffet seg sitt personales hengivenhet».[9]

Ferner Jacobsen døde sommeren 1964 og ble etterfulgt i foretningen av sønnene Finn Christian og Johan Martin. Forretningen har i dag (2015) 3 butikker – Oslo, Fredrikstad og Fornebu i Bærum. Ferners sønnesønn Carl-Christian er styreleder.[10]

Mens bisettelsen til Ferner Jacobsen foregikk i stillhet,[11] gir en notis i Aftenposten[12] god informasjon om Ragnhild Ferner Jacobsens bisettelse 29. desember 1966. Hun ble bisatt «ved en enkel sørgehøgtidelighet i Vestre krematoriums gamle kapell» og til stede var foruten familien Ferner Jacobsen blant andre kong Olav V, daværende kronprins Harald og prinsesse Ragnhild fru Lorentzen. Det var pyntet med «katafalkedekorasjon» og blomster og kranser fra familien, kong Olav V, Den Norske Creditbank, A/S Norske Konfektionsfabriker, Lillehammerklær, Hans Munthe-Kaas, Per Heffermehl Spedisjon mfl., noe som forteller om familien Ferners sosiale omgangskrets og forretningsforbindelser. Forrettende prest var sogneprest Asle Enger.

Finn Christian Ferner

Bilde av kong Olav V og Finn Christian Ferner ca. 1965–1970.
Foto: Ukjent/ Oslo Bymuseum.

Ferner og Ragnhild Jacobsens første barn Inger kom til verden i 1913, året etter at de giftet seg. Nestemann, som fikk navnene Finn Christian Ferner, kom først i 1920.[13] Etter artium 1938 tok Finn Christian en ettårig utdannelse ved Otto Treiders Handelsskole før han dro til Massachusetts i USA, der han i 1942 gikk ut med en Bachelor i Science i Economics fra Harvard University i Cambridge utenfor Boston. Samme år giftet han seg med Charlotte Donald, som han åpenbart må ha truffet under studieårene i Cambridge. Han engasjerte seg i krigshandlingene ved å ta flyverutdannelsen ved «Little Norway» i Ontario, Canada og tjenestegjorde i det norske Luftforsvaret til 1946. Deretter gikk han inn i farens klesforretning i Stortingsgata, der han sammen med lillebroren Johan Martin gikk gradene inntil de overtok etter farens død i 1964. Familien bodde først på Bestum i Oslo og senere på Nesøya i Asker.

Finn Christian Ferner var en aktiv idrettsmann blant annet i bandy, ishockey og alpin skisport, men det var i seilersporten han utmerket seg mest. Han tok olympisk sølv i seiling i 6-metersklassen i Helsinki 1952 med båten «Elisabeth X», og tok ellers blant annet 4 kongepokaler i diverse landsregattaer. Som trener var han leder i prøve-OL i seiling i 1967 og leder i OL i Acapulco, Mexico i 1968[14] I seilersporten deltok han for Kongelig Norsk Seilforening, der han var varamann 1952–1956, styremedlem 1957–1960 og 1978–1980, viseformann 1966–1969 og 1980–1981 og dernest formann fra 1981 til 1983. Formannsvervet tok han for øvrig på seg etter ønske fra kong Olav.

I Thommesens nekrolog fortelles det at krigsårene «var med på å prege Finns senere liv, og han var til sin død sterkt interessert i krigshistorie og forsvarsspørsmål». Det står ellers om Finn Christian at «Han var en konkurransemann, men på regattabanen var det fair seilas som gjaldt. Hans ro var legendarisk, og selv i de mest hektiske øyeblikk fikk han seg ikke til å heve stemmen. Selv om han ikke var noen utpreget utadvendt person, var han ikke uten humor, og bak en litt barsk fasade var han et menneske styrt av varme følelser og hjertelag».[15]

Johan Martin Ferner

Johan Martin Ferner og prinsesse Astrids vielse, Asker kirke 12. januar 1961.
Foto: Ukjent/ Oslo Bymuseum.

I navnebevillingskunngjøringen i 1927 ble også yngstemannen, som kom til verden syv år etter broren, oppgitt med navnene Johan Martin Ferner, men bare de to første var opplistet i fødselsregisteret for Frogner. Ferner tok realartium på Vestheim skole i 1947 for deretter å fullføre Handelsgymnasiets studentfagkurs i 1948, før han studerte i årene 1949–1950 ved London Polytechnic Institute, Bradford Technical College 1950–1951 og universitetet i Lyon, Frankrike 1951–1952. Han hadde praksis i det velkjente London-firmaet Harrod's før han returnerte til Norge og farens klesforretning. Der gikk han sammen med storebroren Finn Christian gradene før de overtok driften etter farens død i 1964. Johan Martin var også styreformann en årrekke. Ifølge artikkelen i anledning 60-årsdagen skrev Aftenposten at Ferner var «blant våre fremste toppfolk i klesbransjen» og at han sammen med sin bror hadde bygget opp farens herreekvipering «til et av landets ledene varemagasiner». Videre skrev Aftenposten at «Firmaets imponerende ekspansjon i konfeksjonsbransjens vanskelige år skyldes kanskje ikke minst Johan Martin Ferners dyktige ledelse». Aftenposten beskrev ham den gangen ellers som «Velsignet rolig og beskjeden, men alltid klar med en kjapp, munter replikk når anledningen tilsier det. Ikke minst når det gjelder å oppmuntre andre».

I januar 1953 giftet Johan Martin Ferner seg med Ingeborg Hesselberg-Meyer, men ekteskapet havarerte allerede i 1955, og ett år etter separasjonen ble paret formelt skilt. Ferner og prinsesse Astrid var allerede før hans første ekteskap en del av samme vennekrets, og etter det havarerte ekteskapet utviklet vennskapet med prinsessen seg gradvis til et kjærlighetsforhold. «Det var ikke som med svenskekongen, hvor det sa klikk», uttalte Ferner til Aftenposten i 1997. Forlovelsen ble offentliggjort 13. november 1960. Fordi Ferner var fraskilt, skapte forlovelsen reaksjoner og debatt både på politisk hold, i kirken og i pressen. Biskopen i Oslo, Johannes Smemo, nektet å vie fraskilte, men den mer liberale biskopen i Nidaros, Arne Fjellbu, påtok seg oppdraget i stedet. Ifølge Trond Norén Isaksens biografi om prinsesse Astrid fra 2007 nektet opprinnelig menighetsrådet i Asker brudeparet å bruke Asker kirke til bryllupet, men vedtaket ble overprøvet av Kirkedepartementet. Velkjent er ellers historien om da sognepresten i Asker sørget for at døren til sakristiet var låst, noe som medførte at biskop Fjellbu ikke kom inn og måtte kle seg om i selve kirkerommet. Ekteskapet beskrives ellers som svært godt og lykkelig. Isaksen skriver i nekrologen i Aftenposten 2015 at «Mye av motstanden mot at kongelige giftet seg såkalt borgerlig på 1950- og 1960-tallet skyldtes frykten for at de inngiftede skulle bli en halvadel. Gjennom sin nærmest selvutslettende diskresjon og lojalitet har også Johan Martin Ferner sin del av æren for kongehusets sterke stilling.»[16] Familien bodde først på Vinderen og de senere årene på Gråkammen i Oslo.

Johan Martin var som den eldre broren aktiv i sport, særlig i ski og seiling, men spilte også en kort stund fotball for gutteklubben Sporty. Sammen med broren tok han OL-sølv i 6-metersklassen i seiling med båten «Elisabeth X» i Helsinki 1952. I 2011 ble Johan Martin Ferner utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[17]

Slektsoversikt

Ferner Jacobsen var nest eldste sønn av los Johan Martin Jacobsen, f. Tjøme 18. april 1850,[18] d. Sandløkka, Nøtterøy 25. februar 1907,[19] og Inger Louise Thorsdatter, f. Øvre Buerstad, Nøtterøy 24.[20] oktober 1848,[21] d. Årøysund, Nøtterøy 14. september 1938.[22] De ble gift i Nøtterøy kirke 17. desember 1879.[23] Ferner Jacobsens nærmeste aner var fra Tjøme og Nøtterøy,[24] mens farsslekten opprinnelig kom fra Sørlandet.[25] Johan Martin Jacobsens foreldre var smed Jacob Andreas Knudsen, f. Kristiansand 19. april 1819,[26] d. Sundene, Tjøme 6. april 1868,[27] og Maren Erichsdatter,[28] f. Kristiansand 7. september 1814,[29] d. Sundene, Tjøme 30. april 1867.[30] De ble gift i Kristiansand domkirke 4. januar 1844.[31]

Ferner Jacobsen hadde 5 søsken, 2 brødre og 3 søstre:[32] Magdalene, g. Samuelsen,[33] f. 1880,[34] d. 1955,[35] Trygve, f. 1882,[36] Jermand, f. 1887,[37] d. 1902,[38] Leonore, g. Haraldsen, f. 1890,[39] d. 1976,[40] og Dagmar, f. 1892,[41] d. 1966.[42]

Ferner Jacobsen, f. Årøysund, Nøtterøy 20. juni 1885,[43],[44],[45],[46],[47],[48] d. Frogner, Oslo 7. juli 1964,[49] g. Vålerenga kirke, Kristiania 16. august 1912[50] Ragnhild Olsen, f. Rekevik, Tromøy [Arendal] 16. juni 1889,[51],[52],[53] d. Oslo 23. desember 1966,[54] datter av skipsfører Jakob Kristian Olsen, f. 1856,[55] d. 1909,[56],[57] og Hulda Fossum, f. 1861,[58],[59],[60] d. 1937.[61],[62] 3 barn:[63]

  1. Inger Ferner, f. Kristiania 11. mai 1913,[64] d. London 18. mai 1972.[65] g1. Frogner kirke, Oslo 7. februar 1934[66] (skilt) tannlege Johannes Myhre, f. Frenchville,[67] Wisconsin, USA 26. mai 1894,[68],[69],[70],[71],[72] d. --- 2. april 1987,[73] sønn av lektor Otto Albert Myhre, Sandefjord[74] og Honorie Caroline («Nora») Sivertsen,[75] Lillehammer;[76] g2. Chelsea, Middlesex [London] --- 1946[77] Donald Hotham Robson,[78] major,[79] f. Central Provinces, India 18. april 1908,[80] d. --- 6. januar 1981,[81] sønn av misjonær Henry Isaac Robson, Huddersfield og medisinsk misjonær Hilda Mallinson Rowntree, York, begge England.[82] Inger hadde 2 sønner i første ekteskap, hvorav den yngste tok stefarens etternavn.[83]
  2. Finn Christian Ferner, disponent, f. Kristiania 10. mars 1920,[84] d. Asker 11. mars 2001;[85],[86] g. Gordon Chapel, Old South Church, Boston, Massachusetts, USA 29. desember 1942[87],[88] Charlotte «Monk» Donald, f. Weston, Massachusetts, USA[89] 13. mai 1920, d. Asker 31. august 2000,[90],[91] datter av Gordon Donald og Alice Garland, begge fra Massachusetts, USA.[92] Finn Christian og Charlotte hadde tre døtre og én sønn og flere barnebarn.
  3. Johan Martin Ferner, disponent, f. Røde Kors klinikk, Frogner, Oslo 22. juli 1927,[93] d. Rikshospitalet, Oslo 24. januar 2015;[94] g1. Ris kirke 20. januar 1953[95],[96] (skilt 13. desember 1956)[97] Ingeborg «Bitte» Hesselberg-Meyer,[98] kunstner, f. Oslo 9. juli 1931, d. Oslo 22. juli 1997,[99] datter av Robert Hesselberg-Meyer, Kristiania og Karen Anna Augusta Topsøe Strøm, København/Kristiania;[100] g2. Asker kirke 12. januar 1961[101] Astrid Maud Ingeborg, prinsesse av Norge (av huset Glücksburg), f. Villa Solbakken, Skøyen, Aker 12. februar 1932,[102] datter av Olav V, Norges Konge, og Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra, kronprinsesse, f. prinsesse av Sverige (og av Norge inntil 1905). Johan Martin Ferner og prinsesse Astrid hadde fem barn (tre døtre og to sønner) og seks barnebarn (2018).

Andre forbindelser mellom Ferner-slekten og kongehuset

Robert Hesselberg-Meyer (1901–1949), som var far til Johan Martin Ferners første kone, var sønn av Abraham Hesselberg-Meyer (1869–1947) og Elisabeth Sinclair (1870–1903).[103] Abraham og Elisabeth hadde også barna Grace, Fredrik og Elisabeth. Sistnevnte var gift med Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland (1890–1984), bl.a. hoffsjef under kong Haakon VII og kong Olav V.[104]

Moren Karen Anna Strøm (1899–1981)[105] var datter av professor og kunstmaler Halfdan Strøm (1863–1949), som bl.a. malte det velkjente bildet av kong Haakon VIIs ankomst til Kristiania 1905, der kongen med lille kronprins Olav på armen tas i mot av statsminister Christian Michelsen. Bildet, som ble utført i 1930, og som henger på Det kongelige slott i Oslo, er gjengitt i utallige bøker.[106]

Gravminner

Gravminnet til familien Ferner, Vestre gravlund, Oslo.
Foto: (@ 2011) Dag Trygsland Hoelseth.
Gravminnet til Johan Martin Ferner, Ris urnelund, Oslo.
Foto: (@ 2015) Dag Trygsland Hoelseth.

Ferner Jacobsen (1885–1964) og Ragnhild Ferner Jacobsen (1889–1966), datteren Inger Robson, f. Jacobsen (senere Ferner) (1913–1972), eldstesønnen Finn Christian Ferner (1920–2001) og hans kone Charlotte Ferner, f. Donald (1920–2000) er gravlagt i en familiegrav på Vestre gravlund i Oslo, gravnr. 20.079.00.006.[107]

Johan Martin Ferner (1927–2015) sin urne ble nedsatt 15. juni 2015 på Ris urnelund i Oslo, gravnr. 18.020.00.118.[108]

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. ↑ Norsk Kunngjørelsestidende 25. november 1927 nr. 295 s. 1. I navnelovene 1923 og 1964 (Hoelseth.com) ble uttrykket «slektsnavn»/«slektsnamn» benyttet. Under dagens navnelov av 2002 (Lovdata.no), ikraftsatt 1. januar 2003, brukes utelukkende uttrykket «etternavn». Se også NOU 2001:1, særlig kapittel 8.
  2. ↑ Navneloven 1923 (Hoelseth.com).
  3. ↑ Her brukes dagens benevnelse selv om den ikke hadde samme rettslige betydning før navneloven 1923.
  4. ↑ Folketellingen 1910.
  5. ↑ Folketellingen 1910.
  6. ↑ Fremstillingen her bygger på Hoelseth, Dag Trygsland. «Da Ferner Jacobsens barn fikk Ferner til etternavn», Genealogen 1/2015, s. 27–29. Se ellers Navnebevilling 21. november 1927.
  7. ↑ Veka, Olav. Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn – utbreiing, tyding og opphav, Oslo: Samlaget, 2000, s. 114. ISBN: 8252154328.
  8. ↑ Isaksen: 2007, s. 230, hentet fra Ferner, Johan Martin. Ferner Jacobsen AS – 1916–1986 (jubileumsskrift, Oslo, 1986). Sitatet er også delvis gjengitt i Aftenposten 20. juli 1997 nr. 328, s. 13 (i anledning Johan Martin Ferners 70-årsdag 2 dager senere).
  9. ↑ Fremstillingen her bygger hovedsaklig på den usignerte artikkelen i Aftenposten mandag 20. juni 1955 nr. 275 s. 2 i anledning Ferner Jacobsens 70-årsdag, folketellingene 1900, 1910 og 1923, diverse kirkebokoppføringer (se slektsavsnittet for henvisninger), Ferner Jacobsen AS sin hjemmeside (sist besøkt 19. september 2015) og Isaksen: 2007.
  10. ↑ Ferner Jacobsen Aktieselskap (resultat 2013).
  11. ↑ Jf. dødsannonsen i Aftenposten 13. juli 1964 nr. 317, s. 12.
  12. ↑ Aftenposten 30. desember 1966 nr. 604, s. 13.
  13. ↑ Både i fødselsregisteret for Frogner 1920 og den kommunale folketellingen 1923, se henvisninger i slektsdelen, jf. også navnebevillingskunngjøringen.
  14. ↑ Sommer-OL det året fant hovedsakelig sted i Ciudad de Mexico, men der er det jo ikke så mye sjø, så seilingen fant sted i Acapulco.
  15. ↑ Fremstillingen her bygger på Aftenposten 10. mars 2000 nr. 118 s. 10 i anledning 80-årsdagen, nekrologen i Aftenposten 19. mars 2001 nr. 131, s. 9 skrevet av Mikkel Thommesen,Studentene fra 1938 og Hvem er hvem i norsk idrett, 1986. Man får ellers utallige treff på Finn Christian Ferner og kona Charlotte Ferner, f. Donald, ved søk på Ancestry.com.
  16. ↑ Isaksen, Trond Norén. «Johan Martin Ferner» (nekrolog), Aftenposten.no 26. januar 2015. Trykt utgave tirsdag 27. januar 2015 nr. 27, s. 28.
  17. ↑ Fremstillingen her bygger først og fremst på intervjuartiklene Aftenposten 22. juli 1987 nr. 330 s. 14 i anledning 60-årsdagen og Aftenposten 20. juli 1997 nr. 328 s. 13 i anledning 70-årsdagen. Se også Isaksen: 2007 og nekrologen skrevet av Trond Norén Isaksen ved dødsfallet i 2015.
  18. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 5 (1839-1852), Fødte og døpte 1850, s. 258-259, nr. 23.
  19. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy i Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 4 (1894-1909), Døde og begravede 1907, s. 361, nr. 10; Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 9e243647-837e-4577-83b3-028dc52c9621, minneside basert på bilder og gravminnedata for Johan Martin Jacobsen, (18.april 1850 - 25.februar 1907), sist besøkt 5. september 2020. Begravet på Nøtterøy kirkegård, gravnr. B 10 24-23.
  20. ↑ Fødselsdatoen er så absolutt diskutabel. Mens både ministerialboken og klokkerboken for dåpsoppføringen oppgir 29. oktober 1848 som fødselsdato, står det 24. oktober 1848 ved konfirmasjonen (ministerialboken og klokkerboken), ekteskapsinngåelsen (ministerialboken og klokkerboken) og tilsvarende i gravferdsprotokollen, jf. Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 4dc7c408-81cc-491f-802b-b948e072aa2c, minneside basert på bilder og gravminnedata for Inger Lovise Jacobsen, (24.oktober 1848 - 14.september 1938), sist besøkt 5. september 2020. Gravlagt på Nøtterøy kirkegård, Færder kommune. I utgangspunktet burde kilden nærmest fødselen følges, dvs. 29. oktober, men det er åpenbart at Inger Louise og hennes familie fra konfirmasjonen har holdt seg til 24. oktober som fødselsdato, så under tvil brukes sistnevnte dato i denne oversikten.
  21. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 1 (1844-1859), Fødte og døpte 1848, s. 48, nr. 52.
  22. ↑ Vestfoldslekt.no, søk utført 14. september 2015 i basen «Dødsannonser 1873–1994» (Tønsbegs Blad); Rosvall: 2010, s. 30; Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 4dc7c408-81cc-491f-802b-b948e072aa2c, minneside basert på bilder og gravminnedata for Inger Lovise Jacobsen, (24.oktober 1848 - 14.september 1938)., sist besøkt 5. september 2020. Begravet på Nøtterøy kirkegård, Færder kommune, gravnr. B 10 24-23.
  23. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy i Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 3 (1878-1893), Ekteviede 1879, s. 229, nr. 39.
  24. ↑ Se for eksempel Inger Louise Thorsdatters foreldre (se hennes dåpsoppføring) Thor Henrik Mathisen og Pernille Andersdatters giftermål i 1842, jf. ministerialboken og Inger Louise Thorsdatters mor Pernille Andersdatter i folketellingen 1865.
  25. ↑ Se f.eks. Jakob Knudsen i Folketellingen 1865.
  26. ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand, Klokkerbok nr. B 1 (1818-1821), Fødte og døpte 1819, s. 30-31, nr. 61.
  27. ↑ Vestfold fylke, Tjøme i Nøtterøy, Klokkerbok nr. II 1 (1856-1874), Døde og begravede 1868, s. 179, nr. 29.
  28. ↑ I folketellingen 1865 var Maren oppgitt med farsnavnet Jensen i stedet for Erichsdatter/Eriksdatter, noe som nok skyldes at faren var opgitt å være Erich Jensen.
  29. ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 3 (1778-1818), Fødte og døpte 1814, side 698-699.
  30. ↑ Vestfold fylke, Tjøme i Nøtterøy, Klokkerbok nr. II 1 (1856-1874), Døde og begravede 1867, s. 177, nr. 22.
  31. ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand, Klokkerbok nr. B 10 (1843-1850), Ekteviede 1844, s. 178, nr. 1.
  32. ↑ Se også Isaksen: 2007, s. 230.
  33. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy i Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 4 (1894-1909), Ekteviede 1906, side 312, nr. 25.
  34. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy i Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 3 (1878-1893), Fødte og døpte 1880, s. 32, nr. 67.
  35. ↑ Vestfoldslekt.no, søk utført 21. september 2015 i basen «Dødsannonser 1873–1994» (Tønsbergs Blad).
  36. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy i Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 3 (1878-1893), Fødte og døpte 1883, s. 58, nr. 5.
  37. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy i Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 3 (1878-1893), Fødte og døpte 1887, s. 100, nr. 62.
  38. ↑ Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 9e92b735-8277-4c4f-acf9-7913f9ffc75c, minneside basert på bilder og gravminnedata for Jermand Jacobsen, (16.september 1887 - 25.mai 1902), sist besøkt 5. september 2020. Gravlagt på Nøtterøy kirkegård, Færder kommune.
  39. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy i Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 3 (1878-1893), Fødte og døpte 1890, s. 123, nr. 21.
  40. ↑ Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 14d08fbe-2a62-4c84-8e60-6c7670d33538, minneside basert på bilder og gravminnedata for Leonore Haraldsen, (15.januar 1890 - 09.august 1976), sist besøkt 5. september 2020. Gravlagt på Nøtterøy kirkegård, Færder kommune. En Leonore Haraldsen var nærmeste pårørende ved søk på Vestfoldslekt.no i basen «Dødsannonser 1873–1994» (Tønsbergs Blad) for Dagmar Jacobsen.
  41. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy i Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 3 (1878-1893), Fødte og døpte 1892, s. 142, nr. 35.
  42. ↑ Vestfoldslekt.no, søk utført 21. september 2015 i basen «Dødsannonser 1873–1994» (Tønsbergs Blad), jf. også Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 2259492c-7f85-4515-820b-bfd204921182, minneside basert på bilder og gravminnedata for Dagmar Jacobsen, sist besøkt 5. september 2020. Gravlagt på Nøtterøy kirkegård, Færder kommune.
  43. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy i Nøtterøy, Ministerialbok nr. I 8 (1878-1893), Fødte og døpte 1885, side 78. nr. 35.
  44. ↑ Folketellingen 1891
  45. ↑ Vestfold fylke, Nøtterøy i Nøtterøy, Klokkerbok nr. I 4 (1894-1909), Konfirmerte 1899, s. 205, nr. 22.
  46. ↑ Ferner Jacobsen i folketellingen 1900.
  47. ↑ I folketellingen 1910 var Ferner Jacobsen registrert både i Kristiania og Lillehammer.
  48. ↑ Ferner Jacobsen var bosatt i Leiv Eriksøns gate 5 på Frogner i Kristiania i 1923, sammen med kona Ragnhild og barna Inger og Finn Christian, jf. den kommunale folketellingen samme år, se Midlertidig søk i kommunal folketelling for Kristiania (Disnorge.no).
  49. ↑ Jf. Aftenposten mandag 13. juli 1964 nr. 317 s. 12 (dødsannonse).
  50. ↑ Oslo fylke, Vålerenga, Lysningsprotokoll nr. 2 (1910-1918), Lysninger 1912, s. 19, jf. også Oslo fylke, Vålerenga, Ministerialbok nr. 2 (1899-1924), Ekteviede 1912, s. 89, nr. 57.
  51. ↑ Aust-Agder fylke, Tromøy, Klokkerbok nr. B 5 (1877-1891), Fødte og døpte 1889, s. 71, nr. 16..
  52. ↑ Ragnhild Olsen med familie i folketellingen 1900.
  53. ↑ Ragnhild Olsen med mor i folketellingen 1910.
  54. ↑ Jf. Aftenposten 30. desember 1966 nr. 604 s. 13 (dødsannonse og bisettelsesnotis).
  55. ↑ Aust-Agder fylke, Tromøy, Klokkerbok nr. B 2 (1851-1858), Fødte og døpte 1856, s. 39, nr. 76.
  56. ↑ Oslo fylke, Vålerenga, Ministerialbok nr. 3 (1899-1930), Døde og begravede 1909, s. 109, nr. 55.
  57. ↑ Jakob Kristian Olsen og Hulda Fossum giftet seg i Kristiansand domkirke 10. oktober 1888, se SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0017: Ministerialbok nr. A 16B, 1880-1890, s. 386, nr. 28.
  58. ↑ Hulda Olsen, f. Fossum i folketellingen 1865.
  59. ↑ Hulda Olsen, f. Fossum i folketellingen 1875.
  60. ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand, Klokkerbok nr. B 12 (1861-1870), Fødte og døpte 1861, s. 8, nr. 298.
  61. ↑ Aftenposten 7. januar 1938 nr. 9 s. 11. dødsannonse. Død 30. desember 1937, begravet 5. januar 1938. Ligger gravlagt på Vestre gravlund, gravnr. 20.220 (graven er slettet), jf. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo), søk 17. september 2015.
  62. ↑ Vest-Agder fylke, Kristiansand, Lysningsprotokoll nr. A VI 22 (1881-1902), Lysninger 1888, uten sidenr..
  63. ↑ Her har bidragsyteren valgt å føre opp etternavnet barna benyttet etter navnebevillingen 1927.
  64. ↑ Oslo fylke, Fagerborg, Ministerialbok nr. 5 (1909-1935), Fødte og døpte 1913, side 67, nr. 59.
  65. ↑ Aftenposten 23. mai 1972 nr. 227, s. 17, dødsannonse. Minnegudstjeneste i Frogner kirkes kapell, Oslo, fredag 26. mai 1972.
  66. ↑ Oslo fylke, Frogner, Lysningsprotokoll nr. 8 (1934-1938), Lysninger 1934, s. 1, jf. vielsesannonsene i Aftenposten 5. februar 1934 nr. s. 64 og Aftenposten 7. februar 1934 nr. 68, s. 10. I begge vielsesannonsene, samt i forlovelsesannonsen i Aftenposten 6. september 1933 nr. 445, s. 8, var Inger oppført med navnet Inger Ferner Jacobsen i stedet for kun Inger Ferner, som jf. lysningen og navnebevillingen må være det korrekte.
  67. ↑ Bjerke, Nils. Norges tannlæger, Oslo: Hanche, 1934, s. 194, jf. også Studentene fra 1912 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1937, Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1912, 1937, s. 253. Frenchville er en lokalitet i countyet Trempealeu, samme county hvor familien var bosatt i 1900, jf. US Census det året.
  68. ↑ Johannes ble døpt i Jackson, Wisconsin, 24. juni 1894, jf. Ancestry.com. U.S., Evangelical Lutheran Church of America, Records, 1875-1940.
  69. ↑ I 1900 var familien Myhre bosatt i Ettrick, Trempealeau, Wisconsin, jf. US Census 1900, Ancestry.com, Roll: 1819; Page: 1B; Enumeration District: 0128; FHL microfilm: 1241819. Ettesom familien også var registrert i den norske folketellingen senere samme år, må den ha returnert sommeren eller høsten 1900. Ekteparet Otto Albert og Nora Myhre emigrerte til USA i 1890, jf. Digitalarkivet.no, «Emigrantar over Kristiania 1867-1927, tilleggsliste» (lenker for Albert og Nora).
  70. ↑ Folketellingen 1900.
  71. ↑ Elever ved Bergen katedralskole 1860-1929.
  72. ↑ folketellingen 1910.
  73. ↑ Aftenposten 6. april 1987 nr. 161 s. 15, dødsannonse. Johannes Myhre er gravlagt på Vår Frelsers gravlund, Oslo, gravnr. 01.053.01.022, sammen med faren Otto Albert Myhre (1865–1945), moren Nora Honorie K. Myhre (som hun er registrert som i gravregisteret) (1863–1953), søsteren Rut Ljunggren (1897–1983) og svigerdatteren Inger Myhre (1938–2011), jf. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo).
  74. ↑ Folketellingen 1910. I Studentene fra 1912 forteller Johannes selv at mens faren var født i Sandefjord, så var farsslekten fra Trøndelag «og kan følges tilbake i mangfoldige slegtsledd».
  75. ↑ Folketellingen 1865. I Oppland fylke, Lillehammer bysokn i Fåberg, Klokkerbok nr. 7 (1856-1891), Fødte og døpte 1861, side 88-89, nr. 86 var navnerekkefølgen oppgitt å være Karoline Honorie, mens den motsatte rekkefølgen forekommer i senere kilder. Hun er i klokkerboken så vel som i folketellingene 1865 og 1875 oppgitt å være født i 1861, mens gravregisteret oppgir 1863. Videre er hun i folketellingen 1900 oppgitt å være født i 1864, mens Emigranter over Kristiania 1867-1927, tilleggsliste oppgir 27 år som alder, dvs. født ca. 1863. I folketellingen 1910 er hun oppgitt å være født 28. september 1865, der dagen, men ikke årstallet, er overensstemmende med klokkerbokoppføringen. Konfirmasjonen er foreløbig ikke funnet.
  76. ↑ Folketellingen 1910.
  77. ↑ Ancestry.com. England & Wales, Marriage Index, 1916-2005. I oppføringen står det «Date of Registration: Jan-Feb-Mar 1946 Registration district: Chelsea Inferred County: Middlesex».
  78. ↑ Robson var forut for ekteskapet med Inger Ferner gift med Diana Margaret Nordberg, jf. Ancestry.com. England & Wales, Marriage Index, 1916-2005: Date of Registration: Apr-May-Jun 1936 Registration district: Wandsworth Inferred County: Surrey. Da Donald H. Robson døde, var han gift for tredje (?) gang med en Francoise, jf. dødsnotisen i The Times 7. januar 1981.
  79. ↑ Omtalt som «britisk major» i blant annet Aftenposten 14. november 1969 nr. 528 s. 14 i forbindelse med forlovelsen mellom prinsesse Astrid og Johan Martin Ferner. Ved søk på Amazon.fr omtales Robson som kaptein i Laing, Trevor. Officers at Arnhem: An Examination of the Command Structure of the British 1st Airborne Division Which Fought at Arnhem in September 1944, 2015, s. 26, ISBN 9781927679302, men det var etter alt å dømme graden han hadde under krigen.
  80. ↑ Ancestry.com, England & Wales, Death Index, 1916-2007, jf. Ancestry.com. 1911 England Census. Ifølge nettsiden Cricket Archive skal fødebyen ha vært Itarsi.
  81. ↑ The Times 7. januar 1981, dødsnotis. Ifølge dødsnotisen fant kremasjonen sted på Golders Green Crematorium, London, og det antas at urnen er nedsatt samme sted. Thanks to Anuschka, Nobiliana.de, for providing the source.
  82. ↑ Ancestry.com. 1911 England Census.
  83. ↑ Jf. bl.a. The Times 7. januar 1981. Flere barnebarn
  84. ↑ Oslo fylke, Frogner, Fødselsregister nr. 1 (1916-1927), Fødte og døpte 1920, s. 89, nr. 37. Oppgitt med fornavnene Finn Christian Ferner. Kirkeboken for Frogner kirke for det aktuelle tidsrommet er ikke tilgjengelig på Digitalarkivet per 2015, men ifølge Navnebevilling 21. november 1927 ble Finn Christian døpt i Frogner kirke 16. mai 1920.
  85. ↑ Aftenposten 13. mars 2001 nr. 121, s. 11, dødsannonse.
  86. ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014.
  87. ↑ Boston Herald 30. desember 1942, s. 13. Men i Ancestry.com. Massachusetts, Marriage Index, 1901-1955 and 1966-1970 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2013, står det at vielsen fant sted i Weston, Massachusetts, USA. Det kan være at ekteskapslisensen ble registrert der? For i Boston Traveler 30. desember 1942, s. 13, stod følgende: «Since transportation to Weston is a bit of a problem under the present rationing regime, post-debutante Charlotte Donald, daughter of Mrs. Gordon Donald of Weston, planned an in-town wedding and reception. The ceremony at which she became the bride of Finn Christian Ferner, son of Mr. and Mrs. Ferner Jacobson [sic!] of Oslo, Norway, took place at 4 o'clock yesterday afternoon at the Gordon Chapel of the Old South Church, with the Rev. William Berndt of Providence, R. I., officiating, and the reception was held at the Vendome.» Det bekrefter – som artikkelen i Boston Herald at vielsen fant sted i Old South Church i selve Boston.
  88. ↑ Studentene fra 1938, s. 120.
  89. ↑ I blant annet dødsannonsen i Aftenposten 2. september 2000 nr. 393, s. 19 står det at fødestedet var Boston, men i Ancestry.com. Massachusetts. Birth Index, 1901-1960 and 1967-1970 oppgis fødestedet å være Weston, Massachusetts, jf. også Studentene fra 1938, s. 120. Weston ligger i the Boston metro area.
  90. ↑ Aftenposten 2. september 2000 nr. 393, s. 19, dødsannonse.
  91. ↑ Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014 (Charlotte Ferner).
  92. ↑ Jf. blant annet US Federal Census 1920, 1930, 1940, US City Directories 1821-1989, Ancestry.com og Studentene fra 1938, samt dødsnotisen i Boston Traveler 24. februar 1966 for Alice G. Donald (f. 2. desember 1988, d. 23. februar 1966 jf. Ancestry.com. U.S., Social Security Applications and Claims Index, 1936-2007.
  93. ↑ Oslo fylke, Frogner, Fødselsregister nr. 1 (1916-1927), Fødte og døpte 1927, s. 197, nr. 49, jf. også fødselsmelding for Johan Martin Ferner, Oslo helseråd, Oslo byarkiv. Johan Martin ble født 9.30 på kvelden. Kirkeboken for Frogner kirke for det aktuelle tidsrommet er ikke tilgjengelig på Digitalarkivet per 2015, men ifølge Navnebevilling 21. november 1927 ble Johan Martin døpt i Frogner kirke 2. oktober 1927.
  94. ↑ Jf. blant annet pressemelding på Kongehuset.no 24. januar 2015 og VG.no samme dag.
  95. ↑ Oslo fylke, Frogner, Lysningsprotokoll nr. 11 (1951-1955), Lysninger 1952, s. 35, nr. 196.
  96. ↑ Vielsesannonse i Aftenposten 19. januar 1953 nr. 29 s. 5 og Aftenposten 20. januar 1953 nr. 31 s. 7. Besynderlig nok fant vielsen sted på en tirsdag. Mens lysningen fant sted i Frogner kirke, ble paret viet i Ris kirke, jf. lysningsprotokollen. Adresse for dagen var Fridtjof Nansens vei 4, Lysaker. Familien Hesselberg-Meyer bodde på den tiden på Fornebu.
  97. ↑ Skilsmissebevilling fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus 13. desember 1956, jf. Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Lysningsprotokoll nr. 9 (1951-1964), Lysninger 1960, s. 75, nr. 75.
  98. ↑ Ingeborg Hesselberg-Meyer inngikk etter skilsmissen fra Johan Martin Ferner nytt ekteskap 15. desember 1956 med journalisten Bernhard Rostad (1922–1996) og fikk med ham 3 barn. Ekteskapet ble senere oppløst. Se dødsannonsene for Ingeborg og Bernhard i hhv. Aftenposten 25. juli 1997 nr. 337 s. 15: og Aftenposten 18. desember 1996 nr. 586 s. 11 og nekrologene i hhv. Aftenposten 31. juli 1997 nr. 347 s. 19 og Aftenposten 24 desember 1996 nr. 596 s. 19. Hvis datoen for skilsmissebevillingen oppgitt i lysningen for Johan Martin Ferner og prinsesse Astrid er korrekt, altså 13. desember 1956, inngikk Ingeborg og Bernhard ekteskap kun 2 dager senere.
  99. ↑ Aftenposten 25. juli 1997 nr. 337 s. 15, dødsannonse, og Digitalarkivet (Folkehelseinsituttet): Døde 1951–2014 (Ingeborg Hesselberg-Meyer). Gravlagt sammen med far og farfar på Vår Frelsers gravlund i Oslo, jf. [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/4442 Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo), id. 4442.
  100. ↑ Buskerud fylke, Hole i Hole, Klokkerbok nr. I 5 (1924-1938), Ekteviede 1927, s. 109, nr. 0. Karen Anna (1899–1981) vokste dog opp i Kristiania, jf. bl.a. folketellingene 1900 og 1910. Mens klokkerboken for Hole samt konfirmasjonen i Østre Bærum altså oppgir København som fødested, der også moren Ingeborg Topsøe Strøm var født, oppgir de nevnte folketellingene Kristiania som fødested. Karen Annas første ekteskap kan ev. sjekkes, men København er etter all sannsynlighet fødestedet.
  101. ↑ Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Lysningsprotokoll nr. 9 (1951-1964), Lysninger 1960, s. 75, nr. 75.
  102. ↑ Jf. blant annet fødselsmelding for prinsesse Astrid, Aker helseråd, Oslo byarkiv. Den daværende kronprinsfamilien lånte Villa Solbakken av Thomas Stang, sønn av avdøde overhoffmesterinne Emma Stang, mens Skaugum ble bygget opp etter brannen i 1930, jf. bl.a. Isaksen: 2007, s. 18f. Adressen er i dag Prinsessealleen 20, Oslo. Den opprinnelige villaen ble revet i 1968.
  103. ↑ Studentene fra 1888.
  104. ↑ Hvem er hvem? 1964, s. 562; Slekt og Data Gravminnebasen, ID: da133f0a-9ef3-4b92-b189-8c873d2a230e, minneside basert på bilder og gravminnedata for Ingvald Smith-Kielland, (09.august 1890 - 29.januar 1984), sist besøkt 5. september 2020. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund, Oslo.
  105. ↑ Aftenposten 11. mars 1981 nr. 117, s. 25, dødsannonse.
  106. ↑ Halfdan Strøm (Norsk Biografisk Leksikon); Hvem er hvem? 1948, s. 511.
  107. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo), id. 130363.
  108. ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo), id. 106884.

Litteratur

  • Andreassen, Thorleif. «Uten mahogni-fliser i akterenden», artikkel i Aftenposten 20. juli 1997 nr. 328, s. 13 (i anledning Johan Martin Ferners 70-årsdag 2 dager senere).
  • Ferner, Johan Martin. Ferner Jacobsen AS 1916–1986, Oslo, 1986. Bruker kun signaturen «JMF».
  • «Fremragende forretningsmann», usignert artikkel i Aftenposten mandag 20. juni 1955 nr. 275 s. 2 (i anledning Ferner Jacobsens 70-årsdag).
  • «Grosserer Ferner Jacobsen død», usignert artikkel (dødsnotis) i Aftenposten 8. juli 1964 nr. 309 s. 11.
  • Hoelseth, Dag Trygsland. «Da Ferner Jacobsens barn fikk Ferner til etternavn», Genealogen 1/2015, s. 27–29.
  • Histøl, Anna. Håndverkseiendommer i gamle øvre Kirkegate, Kristiansand, Kristiansand : Steens grafiske, 1999, s. 99ff (angående Ferner-barnas Fossum-aner).
  • Huseby, Leif. «Dobbeltjubileum for Ferner», Aftenposten 22. juli 1987 nr. 330, s. 14.
  • Højrup, Knut. Hendes Majestæt Dronning Margrethe II og Hendes Slægt, Albertslund: Forlaget Agena, 1996, s. 23, 34, 51f. ISBN 8790486005.
  • Isaksen, Trond Norén. Kvinne blant konger. En biografi om prinsesse Astrid, Oslo: Damm, 2007. ISBN 9788204136756.
  • Isaksen, Trond Norén. «Johan Martin Ferner» (nekrolog), Aftenposten.no 26. januar 2015. Trykt utgave tirsdag 27. januar 2015 nr. 27, s. 28.
  • Koenig, Marlene Eilers. Queen Victoria's Descendants, Falköping: Rosvall Royal Books, 1997. ISBN 9163059649.
  • Koenig, Marlene Eilers. Queen Victoria's Descendants. Companion Volume, Falköping: Rosvall Royal Books, 2004. ISBN 9197397881.
  • Rosvall, Ted. Bernadotteättlingarna, Falköping: Rosvall Royal Books, 2010. ISBN 9197567167.
  • Thommesen, Mikkel. «Finn Chr. Ferner» (nekrolog), Aftenposten 19. mars 2001 nr. 131, s. 9.
  • Unneberg, Sigurd H. (red.). Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie, bind 2, Nøtterøy: Nøtterøy kommune, 1971, s. 675. Oria.
  • Aagaard, Bent. Kongernes lysthus. Livet på Fredensborg Slot gennem 256 år, København: Hamlet, 1978.

Se også

Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Ferner_(fra_Nøtterøy)_(slekt)&oldid=35630»