Glastrup (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Bildene viser en bøsseskjefters verksted i 1574 og 1613, kanskje var det slik lademakerverkstedet også så ut? Kilde: Wikimedia Commons.

Slekten Glastrup er en norsk håndverkerslekt av ukjent opprinnelse, den første kjente som ifølge kildene brukte navnet var borger og lademaker i Christiania Jørgen Nielsen Glastrup (ca. 1649–1725), som antakelig var sønn av lademaker på Akershus slott Niels Pedersen (ca. 1615–1675), som ifølge Finne-Grønn også brukte Glastrup, denne var sønn av Peder lademager som nevnes i 1598. Ifølge S.H. Finne-Grønn, var Niels Pedersen antakelig den samme som giftet seg med Conrad Lauritzen Leucks (død ca. 1632) enke Karen Thomasdatter og ble stamfar for slektene Leuch og Abelsted.[1] Se også debatten om han og gransking av kildene for denne påstanden. Slektsnavnet lyder dansk, men om det kan fastlå slektens opphav er usikkert. Slekten blandes i kildene med slekten Glostrup som også holdt til i Christiania.

Slektsoversikt

En lademaker kunne også lage affutasje eller lavett til kanoner, derfor også kalt lavettmakere Kunstner: Joerg Koelder, produsert ca.1495–1515
Bildene viser området rundt Christiania torv, slik det så ut ca 1650 (øverst) og 1780 (nederst), lademakergården lå i nederste venstre hjørne og eiendommen med hus, uthus og urtehage er avmerket. Bildene viser tydelig følgene av brannen i 1686 og utvidelsen av glaciet, da det meste av kvartalene nærmest festningen er forsvunnet i 1780.
Jørgen Nielsen lademagers underskrift ved selvangivelsen i 1700.
  • 1. Peder Lademager (n. 1598–1616), lademaker på Akershus slott. Han er nevnt første gang i et lensregnskap for 1598, da han kjøper ved flere anledninger malt[2],[3] som antakelig var tiltenkt ølbrygging, senere er han også oppført da han kjøper 1 pund med smør. I lensregneskapet nevnes også en fange som sitter inne for å ha "hafve slagit Peder Lademagers Quinde i Oslo, uden billig Aarsag." Noe som tyder på at han antakelig var bosatt i selve kjøpstaden Oslo, med verksted på Akershus slott.[4] Han nevnes også som borger i en skilsmissesak i 1608, da han møter på vegne av Hans Holst, som hadde dratt til Danmark.[5] Han nevnes som lagrettsmann 1612–1616.[6] I 1614 nevnes han i en stevningssak, der det nevnes at Rolff Lauritsen hadde noe etterlatt gods i Oslo som var i hans besittelse.[7]
  • 2. Niels Pedersen ?Glastrup (ca. 1615–1675), lademaker på Akershus slott. Han skal være nevnt som bosatt på hovedtangen utenfor Akershus slott i 1630–1636, der han arbeidet på sitt verksted. [8] I 1648 søker han om å få økt månedslønn, da han mente at han hadde så mye arbeid. General Com. bekrefter at Niels hadde levert det festningen trengte og mer enn det og han fikk da mer i lønn. [9] I 1650 ber han om å få samme vilkår for seg og sin svenn, som lademakeren på Båhus. [10] I 1654 stevnes Anne Jensdatter som tjente hos han og det nevnes at han fortsatt bodde på Hovedtangen[11]. 1661–1675 nevnes han i manntallene som borger i Christiania og hadde egen gård i Peder Erichsens kvarter i Nedre slottsgate (lademakergården). Han nevner selv i et brev fra 1661 at han hadde tjent som bøsseskyttersoldat og nå lademaker i 40 år og ber på bakgrunn av sin alder og lange tjeneste om å spares for byens skatter og byrder på livstid, samt at hans forrige lønn skulle gjengis, og at han fikk bevilget en svenn til hjelp i sitt arbeid. Saken ble videresendt til generalen og kommandanten, men hvordan saken endte er usikkert. [12] ,[13],[14], [15]I 1661 nevnes i manntallet at han ikke hadde verksted, men tjente på slottet. [16] I 1662 blir han klaget inn til stattholderen av jomfru Sophia Huitfeldt , for at han og Stückmajor hadde på stattholderens befaling vært å hugget en del eiketømmer i Semskogen på Hurum, som delvis tilhørte henne. Antakelig var det materialer som skulle brukes på lademakerverkstedet og resten av skogen var nok kongens eiendom. [17]Han leser på byfogdens ordre opp en arrest på Anders Christensøns gård i Sandviken i 1671[18] og nevnes som lagrettsmann i 1674.[19][20],[21],[22],[23],[24],[25],[26], gift med Anne (d. etter 1696), hun skal som enke ha drevet lademakerverkstedet sammen med sin sønn.[27],[28],[29],[30],[31],[32],[33],[34],[35],[36],[37],[38],[39],[40],[41],[42]
  • 3a. Karen Nielsdatter (d. 1719)[43], gift 1672 med skredder i Christiania Mathias Hermandsen Kirchhoff (begr. 18. april 1690),[44],[45] gift 2 med Lorens Tønder (d. 1697), sønn av Peder Hansen Tønder og Anne Christensdatter.[46],[47],[48]
  • 4a. Hermand Mathiassen Kirchoff (1684–1707/08), han omkom i et skip på en av Hamburgs elver.
  • 4b. Mathias Lorensen Tønder (1693–1713).
  • 3b. Jørgen Nielsen Glastrup (ca. 1650–1725), borger og lademaker i Christiania, det fortelles at han arvet lademakergården og virksomheten etter sin far da han døde i 1675 og bodde der med sin familie og mor, men at han mistet alt i bybrannen i 1686. Han nevnes første gang i manntallet for 1678[49], og samme året ble han med flere stevnet av borgermesteren for borgerpenger.[50],[51] Fra 1690 er han nevnt som bosatt i vestre kvarter (lademakergården) og innkvarterer 4 soldater.[52],[53] Manntall for 1691 viser at lademakergården som lå rett ved festningsvollen hadde fått store skader etter bybrannen i 1686 og hadde hverken hest på stallen eller ildsted i huset. Han nevnes i 1695 som skipsfører for sin søster Karen som da var enke etter Mathias Kirchof.[54],[55],[56],[57],[58] og i selvangivelsen for 1700 skriver han at husets ildsteder hadde liten verdi, da disse hadde fått store sprekker etter sprengning i forbindelse med festningsarbeidene, han hadde også fått varsel fra kommandanten om at gården kanskje måtte rives pga. utvidelsen av festningsvollen. Men gården som ifølge hans kones skifte "beliggende nest ved Frue General Lieutnantinde Rømlings iboende gaard paa den eene og ContraEskarpet anden side, med istaaende 4 jern kackelovner, Kielder saavelsom een liden urtehauge, ligeleedes een liden Engeløckcke, beliggende ved Natmanden," ble spart. Antakelig hadde gården grunnmurt kjeller og var i utmurt bindingsverk.[59] Han nevnes som lagrettsmann i byrettsprotokollene 1686-1718..[60],[61],[62],[63],[64],[65],[66] I et vitneprov fra 1719 da han bidrar ved besiktigelsen av eiendommen til krigsbokholder Griflow, nevnes han som 70 år.[67] Fra 1720 nevnes han som bosatt sammen med sønnen (Christen), som da antakelig har begynt å ta over farens virksomhet.[68],[69] Men i 1722 nevnes det at de er fattige, har liten eller ingen inntekt og driver ikke næring.[70] Men i samme manntall nevnes det at de hadde en leiegård i østre kvarter og med gården hørte det en urtehage og en engløkke ved nattmannshaugen, så det er tydelig at de hadde spart opp midler.[71] Han selger i februar 1725 med samtykke fra sin kone, en hjørnegård beliggende nordenfor den nordre brygge, rett ved Johan Jochim Lonichers gård, antakelig er dette leiegården i østre kvartal.[72] Han dør i mai samme år og gravlegges i Vår frelsers kirke, byens nye hovedkirke.[73] Det nevnes også en Jørgen lademaker i byrettsprotokollen for 1728, men dette må enten dreie seg om sønnesønnen, eller at det menes Jørgen lademakers enke?.[74],[75] Gift 1677 med Anna Olsdatter Gjerdrum (ca. 1654–1747), datter av sogneprest i Gjerdrum Ole Evensen (1622–1697) og Ellen Olsdatter Grue.[76],[77],[78],[79],[80],[81],[82] Annes niese Karen Müller ble gift med Morten Pedersen Leuch (1665–1717).
  • 4a. Niels Jørgensen (1678–1678).[83],,[84],[85]
  • 4b. Niels Jørgensen (f. 1679).[86]
  • 4c. Elen Jørgensdatter (f. 1686).[87]
  • 4d. Ane Jørgensdatter (f. 1688).[88]
  • 4e. Marthe Jørgensdatter Glastrup (1689–1755)[89],[90],[91] gift med Jørgen Andersen Førde (d. 1738)[92], borger i Stavanger, senere i Christiania.
  • 4f. Sophia Glastrup (1692–1752)[93], gift 1719 med senere artillerikaptein Johan von Cappelen (1690–1745)[94],[95].
  • 4g. Cathrine Jørgensdatter (f. 1695)[96].
  • 4h. Christen Jørgensen Glastrup (d. 1757),[97],[98],[99],[100],[101],[102],[103] tok borgerskap i Christiania 1721,[104] nevnt som barberer i 1713[105] og bartskjærer 1717, bosatt på Vaterland der en bygård fikk navnet Glastrup-gården, denne gården må han ha kjøpt ca. 1743, da både denne og leiegården han eide i 1744 hadde andre eiere i 1742. I skattemanntall for 1743 står det at han ikke brukte sine handelsrettigheter, men praktiserte medisin. Hans bibliotek inneholdt bla. vitenskapelige avhandlinger på både tysk og latin, hans interesser ser ut til å ha vært innen medisin, kjemi og kirurgi. Han hadde i likhet med sine foreldre en urtehage og antakelig dyrket han også legende urter til sine pasienter.[106]. Gift 1709 med: Christine Nielsdatter Schavenius (d. 1713)[107], fikk en sønn i 1720 med Kirsten Olsdatter, som antakelig er samme som han gifter seg med i 1735: Kirsten Olsdatter (ca. 1701-1771).[108] Dessuten kan det nevnes at han betalte en avgift til Oslo hospital for et leiermål datert 11. mai 1731[109].
  • 5a. Anne Margrethe Christensdatter Glastrup (1713–1782)[110],[111],[112],[113][114], gift med by og rådstueskriver i Frederikshald (Halden) Jens Normand, som tidligere hadde vært prokurator i Christiania.
  • 5c. Jørgen Christian Glastrup (1710–1712/1714).[115]
  • 5c. Margrethe Glastrup (1712–1712/1714).[116]
  • 5b. Jørgen Christian Glastrup (1720–etter 1750), skjeftemaker.
  • 5d. Kirstine Glastrup (1724–1741).[117]
  • 5e. Johanne Glastrup (1735–1789)[118],[119], hun fikk i 1778 plass på Sagbankens fattighus, der hun døde i 1789.[120],[121],[122] Gift 1754 med sergeant, senere fenrik Andreas Linde (d. 1793).[123],[124],[125][126]
  • 7a. Peter Demin Linde (1783–e. 1803), matros.[137],[138]
  • 7b. Samuel Christian Linde (f. 1785)[139], [140], gift 1824 med Maren Evertsen (f. 1800), datter av Endre Evertsen.[141]
  • 7c. Andreas Glastrup Linde (f. ca. 1796), gift 1831 med Marthe Nilsdatter.[142]
  • 6b. Anne Kirstine Glastrup Linde (1756–1824)[143],[144]. I 1782 kan vi lese at hun og moren var innblandet i en tyverisak sammen med repslagersvennen Jens Jacob Weybye (d. 1783) som Anne Kirstine tjente hos, i underretten ble hun dømt til livsopphold i tukthuset,[145] men i overhoffretten samme år ble livstid redusert til 3 år i tukthuset, da hennes skyld ble ansett som mindre, men ikke uten betydning.[146],[147]. Allerede i 1783 ble straffen igjen redusert, denne gangen til 1 år.[148],[149] bosatt 1801–1815 som ugift kurvkone i Elvegaten på Sagbanken, der hun døde på fattighuset. [150],[151],[152]
  • 6c. Zidsel Linde (1761–1761)[153], [154]
  • 5f. Anne Christensdatter Glastrup (1735–1736).[155][156]
  • 5g. Anne Christensdatter Glastrup (1738–1738).[157],[158]
  • 5h. Ellen Christensdatter Glastrup (1740–1741).[159][160]
  • 4i. Anna Jørgensdatter Glastrup, gift 1727 med stykjunker Ole Pedersen Gureby (d. 1740).[161]
  • 4j. Ellen Jørgensdatter Glastrup, gift med Thomas Carlsen Kirsebom, bosatt på Nedstrand i 1747.

Diskusjonsfora, nyhetsgrupper

Referanser

  1. ↑ Finne-Grønn: Familien Abelsted - en gren av Christiania-slegten Leuch, 1933, s. 8.
  2. ↑ Lensregnskap, Akershus, , 15970501-15980501, s. 8, 9, 14. 31 Mai, 30 Juni 1597 og 20 Mars 1598: Penninge Anvendt for malt: .. Peder lademager...
  3. ↑ Lensregnskap, Akershus, , 15970501-15980501, s. 18. 9 April 1598: Penninge Anvendt for havre: ..Peder lademager...
  4. ↑ Blant pistolsmeder og bøssemakere : et tradisjonsrikt Christiania-håndverk 1600-1900, s. 46.
  5. ↑ Oslo kapitels protokoller Oslo kapitels kopibog 1606-1618, s. 33. 29 Januar 1608: I en skilsmissedom mellom Karin Jacobsdatter og hennes festemann Hans Holst, nevnes han som borger og møtte med fullmakt fra Hans Holst vegne, da han hadde dratt til Danmark.
  6. ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608-1616 ; Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 310, 333, 384, 402, 430, 461.
  7. ↑ Christiania lagting, Tingbok A 6 , 1613-1614, s. 194–195. 1614: Det er tre kreditorer som stevner Margrethe graffuers bosatt i Lom og Oluff Rud i Vågå med alle Rolff Lauritsens medarvinger for lovlig gjeld som Rolff var dem skyldig. Da det befant seg noe av Rolffs etterlatte gods her i byen «at werre till peder Lademagers», bør derfor Rolffs kreditorer søke deres lovlige gjeld av hans gods, først her i byen så vidt det kan tilstrekke, og dersom det siden derav mere resterer søke deres betaling hos hans moder eller arvinger der i Gudbrandsdalen. Transkripsjon.
  8. ↑ Ifølge Justitiarius i hÄjesteret Peter Frederik Koch Og Mathilde Hauchs forfædre. Niels Pedersen: Nævnes 1630/36 som lavettmager paa Akershus og boede paa tangen ud for slottet.. Men primærkilder må finnes, det opplyses at arbeiderboligene på Tangen ble bygget 1593.
  9. ↑ Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650, s. 141, August 1648: Niels Pedersen supplikterer at hans maanedz løn motte forbedris formedelst hand haffde suart arbeide. Naar Gen. Comm. Sig erklerer at hand haffuer forferdiget mere arbeid end hansz løn sig kand bedrage, och det sa(a)ledis till festningens behoff hereffter continuere saa kand derpaa nermere resolveris, eller hannem for hansz arbeide støchwisz betales, effter som commisarierne det til rigens tieniste gauffnligst eragter.
  10. ↑ Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650, s. 278, Februar 1650: Nielsz Pederszen lademaker supplikterer at were aff obristlieütenant ey widere tillagt paa sig och sin suend end 100: rdr. Bad at motte nyde som lademageren paa Baahusz aarlig 100 rdr. Frj huszwerelsze och 4dr. maanetlig paa een suend,- Remitteris till commisarium effter Hansz Mayesttz: och rigens raadz ordre, sambt min offuerleffuerede designation.
  11. ↑ Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 1 , 1652-1655, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/29153/80/ 13/3-1654: Sampt Anne Jensdaater Tiennendis Niels Ladmagger paa hoeffuitstangen ...stevnes i en sak angående klammeri.
  12. ↑ Norske supplikker 1660-1662 Bind I, s. 89: No 154: Niels Pedersen som paa 40 aars tid hafver tient for Bøschøttersolldatt och nu for Lademager her paa Aggershuus, huorforre hannem aarlig er loffuedt och tillsagtt 120 rd. och en suend, som hand richtigen haffuer nøtt i Hans Exelentz her rigens schattmesters tider. Siden er hans suend hannem fratagen och hannem de 20 rdr. affkortet, endog arbeidet och opvartning er langt større end tillforn. Beder allerunderdanigst hannem for hans lange tienniste och alder hans førige lønn maate igien giffuis, och beuillgis en suend till hielp i hans arbeid. Och hand for buens schatt, tyngde och paaleg maate hans liffstid verre forschaanit...Dette kommer generalen och comendanten veed, som det och till remiteris. Danske Kanselli, Skapsaker, AV/RA-EA-4061/G/L0006: Tillegg til skapsakene, 1661-1687, s. 117 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20110217650407
  13. ↑ Statholderskabets extractprotokol af supplicationer og resolutioner 1662-1669 Bind 3, s. 357: No. 1355. Nilsz Pederszen lademager underd. begerer forschaanszel for borgerlig schatt och tyngde i Christiania anseende hand er en gamel mand, och lenge tient hans may. Dat. d. 8 iulij 1667. Res. Vil underd. søgis til hofue. Aggershuus d. 21 aug. 1667.
  14. ↑ 2. juli 1667 ber Nils Pedersen Lademaker om forskånsel fra borgerlig skatt og tynge ettersom han er en gammel mann og lenge tjent kongen. Nr. 1355: Hele Norge fylke, Annen kilde nr. 1 (1662-1669), Protokollside, Side 377b-378a
  15. ↑ Blant pistolsmeder og bøssemakere : et tradisjonsrikt Christiania-håndverk 1600-1900, s. 53
  16. ↑ Manntall: Christiania, 1661 3. Peder Erichsens Qvarter= Vestre kvarter: Niels Lademager, 400 rd, Haffuer ingen Brug oc tiener under Slottet.
  17. ↑ Huitfeldt-Kaas, H.J. Efterretninger om familien Huitfeldt : et ufuldendt arbeide, 1908. s. 98-99: I et brev dateret Killingstad 7. Marts 1662, beklager hun (Jomfru Sophia Huitfeldt) sig for stattholder Iver Krabbe over at Stückmajor og Niels Lademager været paa Hurum og efter Statholderens Befalimg latthuggeen Del Egetømmer i Semskoven, hvoraf en Del tilhørede hende, idet den ligger til Ødegaarden Østersem.
  18. ↑ Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 10 , 1671-1671, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.n..._read/29162/39/ 11/8-1671: Niels Ladmager Lod Læse en Arrest paa Anders Christensøns gaard J Sanduigen, Som nu Ebbe Nielsøn J boer, Effter Byefogdens Christen Christensøns Schrifftlig befaling udsted, den 7-July 1671: At den iche maa til nogen hendis førend bemelte Anders betaler, Huis Børnepenge hand til Niels Olufsøn schyldig Er.
  19. ↑ Niels Pedersen var lagrettsmann 26/2-1674: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 12 , 1674-1674, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/29164/12/
  20. ↑ Niels Pedersen var lagrettsmann 30/7-1674: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 12 , 1674-1674, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/29164/48/
  21. ↑ Manntall: Christiania, 1662 Peder Erichßens Quartier=Vestre Quarteer: Nielß Lodmagers 400 rd
  22. ↑ Manntall: Christiania, 1663 Lauridtz Christenssens Quartier=Vestre Quarteer: Nielß Lodmager 400 rd
  23. ↑ Manntall: Christiania, 1674 Vestre Quarteer: Niels Ladmager 2
  24. ↑ Manntall: Christiania, 1675 Anden Classe af huer Person - 1 Rixdr: Niels Lademager 3 Personer 3 rd
  25. ↑ Begravet 13. juni 1675, Vår Frelsers kirke
  26. ↑ Begravet 13. juni 1675, Aker kirke
  27. ↑ Manntall: Christiania, 1676 Tredie Classe af huer Person ½ rdr.: Anne Sallig Niels Lademagers 2 Personer 1-0
  28. ↑ Manntall: Christiania, 1677 3 Classe: Anne Salig Nils Ladmagers 2 1-0
  29. ↑ Manntall: Christiania, 1678 Fierde Classe: Anne Salig Niels Lademagers 2 0-1-16
  30. ↑ Manntall: Christiania, 1679 Fierde Classe: Anne Salig Niels Laedmagers 2 0-1-16
  31. ↑ Manntall: Christiania, 1680 Wester Quarters restanse 259: Niels Lademagers Encke,
  32. ↑ Restanseregister: Christiania, 1680 Vestre quarter: Niels Ladmagers enche 400 rd M. 2 rd
  33. ↑ Manntall: Christiania, 1682 Westre Quarteer: Anne salig Niels Ladmagers 0-2
  34. ↑ Manntall: Christiania, 1683 Anne sl. Niels Ladmagers 1 tienistpige 1 ort 8 sk.
  35. ↑ Manntall (Folkeskatt): Christiania, 1683 Westre Quarteer: Anne sallig Niels lademagers 0-3
  36. ↑ Manntall: Christiania, 1684 Wester Quarteer: Anen sal. Niels Lademagers 0-3
  37. ↑ Manntall (Folkeskatt: 1684 Westre Qvarteer: Anne Lamagers 1 pige 1 ort 8 sk.
  38. ↑ Manntall: Christiania, 1686 Vester Quarteer: Anne sl. Niels ladmagers 1-0
  39. ↑ Manntall: Christiania, 1687 Vester Quarteer: Anne salig Niels lademagers og sön 1-0
  40. ↑ Manntall: Christiania, 1688 Vester Quarteer: Anne salig Niels lademagers og sön 1-0
  41. ↑ Manntall: Christiania, 1695 Westre Qvarteer: Anne Sl: Niels Lademagers 1-0
  42. ↑ Manntall: Christiania, 1696 Westre Qvarteer: Anne Sahl: Niels Lademagers 1-0
  43. ↑ St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 1946 Vol. 24 Karen sal. Mathias skrædder eide i 1700 løkke nr. 13 av Sommerro den var på 18 654 kvadratalen, denne selges i 1732 av Anna sal. Glastrup til Margrethe sal. Hans Cartensen
  44. ↑ Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1689-1690, side 464-465.
  45. ↑ Tingrett: Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 29 , 1706-1708, oppb: Statsarkivet i Oslo. Vårtinget for Ås 1708: Olle Mouritzen hafuer till dette ting Ladet Publicere Et skiøde, Vdsted aff Karen Sal: Lorentz tønders, boende i Christiania, hvormed hun selgerog affhender fra Sig og sine Arfuinger, og till Ermelte Olle Mouritzen Hans hustru og deris Arffuinger i Næsodden prestegield, kaldes Storud, skylder Aarlig Et halfft skippd saltes Aarlig Landskyld, med bøxsell og herlighed, som det nu [samme?] findes, og det till Evindelig Odell og Ejendom at følge og bruge og effterdj hand hinder Rigtig hafuer betalt, saa forpligter hun sig at Vere Hans Hiemell Effter skiødes Jndhold, dat: den 7 febr 1708: Vnder Karen Sal: Lorenz tønders Egen Haand, og till vitterlighed for sig Vnderschreffuit, aff Jørgen Nielsen Lademager, og Aslach Ollsen.
  46. ↑ Skifte: Skifteregister for Drammen byfut 1679-1819, I morens skifte nevnes det om Lorens "Reyster paa schreder handtwerch Kiøbenhafn 22 år"
  47. ↑ Skifte: Skifteregister for Drammen byfut 1679-1819, I farens skifte nevnes det at Lorens var nylig avdød
  48. ↑ Skifte: Skifteregister for Drammen byfut 1679-1819, Karen nevnes som enke i skifte etter Lorens Tønders bror i 1717.
  49. ↑ Manntall: Christiania, 1678 Thredie Classe: Jörgen Nielßen Ladmager 3 0-2-12
  50. ↑ Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 14 , 1678-1678, oppb: Statsarkivet i Oslo.
  51. ↑ Det finnes en Jørgen Nielsen som handler med svensk stangjern i 1686 og 1687, men om dette er han er usikkert.
  52. ↑ Innkvarteringsrull: Christiania, 1690 Vestre kvarter: Jörgen Ladmager, 4 soldater
  53. ↑ Han møter i rettssak på vegne av sin søster Karen i 1691.
  54. ↑ Skipsrull: Christiania, 1695 Smaa Fartöy: Jörgen Nielsön Lademager förer Schude tilhörer Karen afgangne Mathias Kierchhoffs, 16 lester.
  55. ↑ Allerede året etter ble skuta ført av Mickell Andersen Mörch og i 1697 ble skipet forulykket
  56. ↑ En sak i byretten 10/9-1696 forteller om en annen skipsfører i 1695, og at i hvert fall noe av lasten besto av favneved til København: Thomas Christensen paa Karen Sahl: Lorentz Tønders vegne med schrifftlig stefne dat: 27 Aug: nestledeeden Indstefnt Johannes Boghandler, at lide Dom for hvis hand forleeden Aar bekom I Kiøbenhafn af hindes Schipper Berttell Thomesen fafneVed for = 6 rdr, og derpaa betalt 2 ort, for Resten paastaaes Dom med omkostnings Erstatning. Indstefnte Johannes Boghandler møtte Iche, mens Byens tienere tilstoed at hand Iche negtede Krafuet Da de hannem stefnede. Afsagt: Johannes Boghandler tilpligtes at betale till Citantjnden paastefnte Krauf = 5 rdr 2 ort og udj Aarsaged omkostning 1 1/2 rdr half maaned Effter denne Dombs Lougl: forkyndelse, under des udsøgning og adfærd Effter Lougen.
  57. ↑ .Jørgen Lademager stevnes for gjeld av Mad: Tholler i 1697, Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 25 , 1697-1697, oppb: Statsarkivet i Oslo, s. 60-61, 63-64, 68-69.
  58. ↑ Manntall:Christiania, 1699 Ringe og g... borgere, (som kun hadde daglønn-fattig?) No. 14: Jörgen Nielsen Lademager og hustruen, ildsted, 1-2-16
  59. ↑ Blant pistolsmeder og bøssemakere : et tradisjonsrikt Christiania-håndverk 1600-1900, s. 54, 65.
  60. ↑ I tingbøkene for tidsrommet 1670-1687, mangler årgangene 1670, 1673, 1675, 1676, 1680, 1681 og 1683. Men en Jørgen Nielsen er lagrettsmann på datoer: 1686: 19/4, 28/10, 1687: 31/3, 2/4, 16/4, 30/6, 1/12.
  61. ↑ I perioden 1688 til 1700 mangler årgangene 1688, 1689, 1690, 1692, 1694 1698 og 1699. Har nå sett gjennom det som er bevart fra nevnte tidsrom og funnet navnet Jørgen Nielsen som lagrettsmann på følgende datoer: 1691: 9/3, 4/7, 24/9, 25/9. 1693: 2/3, 30/3, 15/6, 14/9 (Jørgen Nielsen Lademager). 1695: 16/1, 17/1, 30/1, 31/1, 7/2, 14/2, 21/2, 11/3, 14/3, 15/3, 4/4, 11/4, 25/4, 18/7, 25/7, 1/8, 8/8, 29/8, 5/9, 12/9, 23/9, 26/9, 28/9, 3/10, 11/10, 30/10. 1696: 30/7.
  62. ↑ Christiania byrett: En Jørgen Nielsen er lagrettsmann i år 1700 på datoene: 16/9, 27/9, 29/9, 13/11. Om dette er Jørgen Lademager kan jeg ikke si noe sikkert om. I året 1701 er kun 15 sider bevart, han er ikke nevnt der. En sikker identifisering kommer i 1702 da Jørgen Lademager er lagrettsmann på datoene 3/2, 15/6, 13/7, 27/7, 28/7, 31/8, 2/11, 1/12, 7/12. I året 1703 på datoene 25/8 og 1/9, deretter er det lakune i tingbøkene frem til august 1704 hvorfra han er lagrettsmann på datoene 7/8, 8/8, 14/8, 21/8, 22/8, 23/8, 4/9, 6/9, 11/9, 2/10, 3/10, 10/10, 23/10, 13/11, 20/11, 24/11, 27/11. 1705: 26/2, 26/3, 2/4, 25/4, 30/4, 7/5 (Jørgen Nielsen), 14/5, 22/5, 28/5, 8/7, 9/7, 17/7, 23/7, 29/7, 30/7, 6/8, 18/8, 19/8, 20/8, 21/8, 27/8, 3/9, 5/9, 17/9, 24/9, 25/9, 30/9, 1/10, 8/10, 15/10, 17/10, 29/10, 30/10. 1706: 28/1, 29/1, 18/2, 11/3, 19/5, 31/5, 17/6, 22/7, 12/8, 2/9, 23/9, 30/9, 29/10, 4/11, 25/11. 1707: 8/2, 21/2, 26/2, 5/3, 14/4, 5/5, 3/6, 10/9, 13/12, 16/12.
  63. ↑ Opptrer som lagrettsmann ved Christiania byrett i tingbok for året 1714 på datoene: 11/5, 16/5, 24/5, 7/6, 5/7, 19/7, 23/7, 26/7, 2/8, 9/8, 16/8, 30/8, 13/9 (Jørgen Nielsen), 26/9, 27/9, 10/10 (Jørgen Nielsen), 11/10 Jørgen Nielsen). http://arkivverket.no/URN:rg_read/30036/77/
  64. ↑ 13/12-1714: Jørgen Lademager som debitor dømt til å betale en gjeld til Balzar Svendsen: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30036/223/
  65. ↑ 9 Januar 1716: Nevnt som lagrettesmann http://arkivverket.no/URN:rg_read/30037/170/
  66. ↑ tingbok A 38, 1718-1720: Jørgen Lademager vikarierte som lagrettsmann 5/5 (Jørgen Lamacher) og 6/5-1718 (Jørgen Lademager).
  67. ↑ 22/5-1719 Jørgen Lademager som vitneprov ved besiktelse av eiendom tilhørende krigsbokholder Griflow. Jørgen Lademager angis å være 70 år gammel:Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...read/30038/216/
  68. ↑ Manntall: Christiania, 1720 Sentrum: 166 Jörgen Lademager og Sön Jtem
  69. ↑ Manntall: Christiania, 1721 Westre Qvarteer: Jörgen Lademager og Sön 1-2
  70. ↑ Manntall: Christiania, 1722 Westre Qvarteer: 214 Jörgen Lademager og Sön, har ingen Næring og er fattige
  71. ↑ Manntall: Christiania, 1722 Östre Qvarteer: Jörgen Lademagers Lejegaard 1-0, Wester Qvarteer: Jörgen Lademager og Sön 1-2.
  72. ↑ Byrettsprotokoll:Protokollnummer: 4, Sted: Christiania by, Oppbevaringssted: SAO 12/2-1725: Underskrevne Jørgen Nielsen Lademager Borger og Indvaaner udi Christiania Kiendes og herved Vitterlig giør det ieg af frj villie og velberaad hue og Sind, saa og med min Kiære hustrues goede Samtøkke, haver soldt og afhændt, saa som ieg og hermed ved dette mit Breves Kraft, Selger, Skiøder og fra mig min hustrue og vores arvinger aldeles Afhænder, Een min Ejende grund med gaard, beliggende, Norden for dend Nordre Brygge, paa Jørnet nest op til Sr Johan Jochim Lonicers iboende gaard ligesom dend nu indhegnet og bebygget forefindes, med derudj staaende fiire Jern Kackelofner og ald anden Nagelfast Indredning, og det til dend velagte Borgermand Even Pedersen Sandvigen, hans hustrue og deris Arvinger,. Og som hand mig for samme gaard og grund, efter slutted Kiøb og foreening haver betalt dend Summa 500 Rd, Siger fem Hundrede Rd Courant,...
  73. ↑ Gravlagte: Vår frelsers/Oslo domkirke, 23 Mai 1725:Jørgen Lademagers..
  74. ↑ Christiania byrett: 4 mars 1728, http://arkivverket.no/URN:rg_read/30045/365/
  75. ↑ Christiania byrett: 11 mars 1728.
  76. ↑ Manntall: Christiania, 1730 Westre Qvarteer: Jörgen Lademagers Enke 1-0
  77. ↑ Manntall: Christiania, 1742 Westre Qvarteer: 259 Anna Sal. Jörgen Lademager 2-0-2
  78. ↑ Manntall: Christiania, 1745 Westre Qvarteer: 259 Anna Sl: Jörgen Lademagers 0-2, 0-0, 0-2-0
  79. ↑ Manntall: Christiania, 1744 Westre Qvarteer: 259 Anna Sal: Jörgen Lademagers 0-2, 0-0
  80. ↑ Byskatt: Christiania, 1746 No. 111: Anna Sal. Jörgen Lademager 0-3-11
  81. ↑ Christiania Skifteprotokoll 10 1749-1757 f.117aSkifte etter Anne Olsdatter Jørgen Nielsen Glastrups hustrue.
  82. ↑ I skiftet etter henne står det "Effter Anna Olsd: avgl: Jørgen Nielsen Glastrups etterlatte enke... som avgaatte gaardags aften kl 10 med døden er avgangen...
  83. ↑ Døpte: Vår frelsers (Oslo domkirke), 1678, 20 Februar: Jörgen Nielsön lademager og (NB) Anna Olsdatters barn, Niels.
  84. ↑ Jørgen Nilsens første sønn som var kommet 9-10 uker for tidlig etter bryllupet, og som var født ufullstendig og døde straks etter dåp. Supplikk for å slippe kirkens disiplin som ble innvilget mot en liten slant. Ut fra dette og dåpsinnførselen skal giftermålet kunne tidfestes nærmere. Nr. 2053: Hele Norge fylke, Annen kilde nr. 3 (1671-1682), Side 376b-377a
  85. ↑ Begravelser: Vår frelsers (Oslo domkirke), 1678, 10 Mars: Jörgen Nielsön ladmagers barn , nedsatt om afftenen.
  86. ↑ Døpte: Vår frelsers (Oslo domkirke), 1679, 21 Mars: Jörgen Nielsön lademager oc Ane Olsdatters barn, Niels.
  87. ↑ Døpte: Vår frelsers (Oslo domkirke), 1686, 13 Januar: Jörgen Nilsön ladmager og Anne Olsdaatters barn, Elen.
  88. ↑ Døpte: Vår frelsers (Oslo domkirke), 1688, 12 Januar: Jörgen Nilsön og Anna Olsdatters barn, Niels.
  89. ↑ Døpte: Vår frelsers (Oslo domkirke), 1689, 14 Desember: Jörgen Nielssön og Anna Olsdatters barn, Marte.
  90. ↑ Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/G/Gb/Gba/L0007b: Pantebok nr. 7b, 1751-1755, s. 386-387 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080717340360
  91. ↑ Christiania Skifteprotokoll 10 1749-1757 f.307a
  92. ↑ Vielser: Stavanger Domkirke, 1715, Trolovet 10 Octobr. Viet 12 Desember: Jörgen Anderss: Förre, Marthe Jörgensd. Glastrup.
  93. ↑ Klarer ikke å finne dåpen, men ifølge denne siden var hun født 16 Oktober 1692
  94. ↑ Vielser: Vår frelser (Oslo Domkirke), 1719, 26 Oktober: Johan von Capelen og Sophia Glastrup
  95. ↑ Forlovererklæring: Vår frelser (Oslo Domkirke), 1719, 26 Oktober:... Ædle og man....? ungkarl Johan von Capelen og og dydige? mademoeselle Sophia Glastrup.. etter kongelig bevilgning uten trolovelse eller lysning.
  96. ↑ Døpte: Vår frelsers (Oslo domkirke), 1695, 29 Januar: Jörgen Nielss: Lademager og Anna Olsdatt: barn, Cathrine.
  97. ↑ Døpte: 1708: nevnt som fadder for Karen Bartholomeidatter og Wenzel Freymanns datter Catharina Maria.
  98. ↑ Borgerskap bevilget 8 Juni 1719, tatt 25 August 1721 og anvendt 17 Mars 1745.
  99. ↑ Manntall: Christiania, 1744 Watterland Saugbanken: 217 Christen Glastrup 0-2, 0-0, 232 Christen Glastrups Lejegaard som beboes af Gulbrand Bertelsen 0-2, 0-
  100. ↑ Christiania Skifteprotokoll 11 1757-1762 f.43b
  101. ↑ tingbok A 38, 1718-1720: 17 Mars 1718: Paa Christen Glastrups vegne svarede Procurator Hans Povelsen saaledis: at som hand er en løs ledig karl der ei haver enten handel eller vandel mens en Chirurguse paa hans Handverk, saa formoder hand at hand ei til noget Borgerskabs tagelse kand imponerie, saa som hand icke endnu har resolverit at needsætte sig her paa steden, refererede sig ellers til hands svar i forleden aar des angaaende hvilket og af Retten formodede billigens blev considererit. http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/15/
  102. ↑ tingbok A 38, 1718-1720: 30 Mars 1719: har været hos Christen Gladstrup for at skulde [executere?] den over hannem nestl. 17 Juny (!) 1718 Afsagde Byetings Dom, ved hvilken bemelte Gladstrup er tildømt at bøde til Kongen og Byen 40 lod sølf, som er 20 rd fordi hand icke har effter advarsel og tisigelse villet infundet sig, til Borgerskabstagelse: … det de har været med underfogden, udi huuset hos Jørgen Lademager hvor Christen Gladstrup som Søn der i huuset har tilhold, og der sammesteds intet befinder for sig ved flittig efftersøgning noget til betaling for de ham ved Dom tilkiente 20 rds bøder... http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/184/
  103. ↑ Christen Glastrup ble i 1719 stevnet av magistraten med påfølgende kontrastevning. Det er tildels fornøyelig lesning men for langt å skrive av. Det nyttigste i dette er vel dokumentasjonen på at han var bosatt hos foreldrene. En oppsummering av saken kan leses i dommen som finnes I siste del av saken: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/380/
  104. ↑ Christiania borgerbok 1698-1799 : fortegnelse over de borgere i Christiania, som i 1745 drev næring paa grundlag av tidligere bevilling, og over dem, som er meddelt bevilling fra 1745 til 1799, Christiania: Kommunearkivet, 1921, s. 17.
  105. ↑ Ingeborg Flood: Fra Nattmannshaugen til Hovedtangen : skisser fra gamle rettsdokumenter, 1952,s. 122: Barber Christen Gladstrup..
  106. ↑ Norske Intelligenssedler 1783.10.15 Enken Svend Linds iboende Gaard i Waterland, Glastrup=Gaarden kaldet...
  107. ↑ Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 43 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061004030093
  108. ↑ Vielser: Akershus slottsmenighet, 1735, 22 Juli: Christen Jörgensen Glastrup og Kirsten Olsdaatt. effter kongl. bevilning, pag 4.
  109. ↑ Kontrabok for Oslo, Skien og Fredrikstad Hospital 1731-1738 Christen Glastrup af Christiania...
  110. ↑ Døpte: Vår frelsers (Oslo domkirke), 1713, 22 August: Christen Jörgensen Glastrop og Kistine Niels datters barnn Anne Margrete. Fad: Helle Michelssen, Cap. Niels Michelssen, Peder Michelssen, ...? Polsdatter Vogt, Elen nora Polsdatter Vogt.
  111. ↑ De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender 1783
  112. ↑ Skiftekortet: SAO, Tune sorenskriveri, H, 1772-1799, s. 223 Skifte etter Anne Margrethe Glastrup: SAO, Tune sorenskriveri, H/Hb/L0002: Skifteprotokoll, 1781-1789, [Tune sorenskriveri, AV/SAO-A-10470/H/Hb/L0002: Skifteprotokoll, 1781-1789, s. 115b-116a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090120660118 s. 115b-116a] Det ser ut som Johanne Glastrup g. Linde var eneste gjenværende slektning på farssiden. Det refereres til flere attester, blant annet en presteattest om hennes familie. Hun var enke etter byskriver Norman i Frederikshald, og hadde ikke barn. Boet var kun verdt. 53 rd. Hun levde på en pensjon fra byskriveren på Fredrikshald. Hun bodde i huset hos Wærn på Borregaard.
  113. ↑ Tune sorenskriveri, AV/SAO-A-10470/H, 1772-1799, s. 223 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216062210073 På skiftekortet står det at hennes mor var datter av Claus Schavenius, men i vielsen til foreldrene står det vel Nielsdatter? Det nevnes også at Anne Margrethe hadde en kusine Aleth Maria Schavenius som var datter av morbror Claus Schavenius
  114. ↑ Begravelser: SAO, Tune prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1781-1796, s. 212-213
  115. ↑ Døpte: Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1711, side 149. 22. november, Christen Jørgensøn og Kirstine Nielsdatters barn Jørgen Christian.
  116. ↑ Døpte: Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1712, side 155. 30. april, Christen Jørgensen Glastrop og Kirstine Schavenius barn Margrethe.
  117. ↑ Begravelser: Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten, Ministerialbok nr. 1 (1734-1756), Døde og begravede 1741, side 139. 21. juli, Kirstine Glastrup, Feltskier Christen Glastrups Daatter, 17 aar.
  118. ↑ Døpte: Akershus slottsmenighet, 1735, 31 September: Johanne og Anne: Christen Jörgensen Glanstrup og Kirsten Olsdaatters tvilling Börn...
  119. ↑ panteobligasjon fra Johanne Glastrup utstedt til ei Dorothea Berntsdatter i Christiania. Johanne hadde tidvis lånt penger av Dorothea og skyldte henne nå 20 riksdaler, hvorfor hun ga henne førsteprioritets pant i en del løsøre som listes opp i innførselen nedenfor. "Kiendes Jeg Underskrevne Johanne ChristensDatter Glastrup skyldig at være til Dorothea Bærntsdatter i Christiania den Summa Tyve Rixdaler som hun mig tiid efter Anden Laant haver, hvoraf jeg forpligter mig at svare Aarlig Rente 4 proC(ento) og efter et Fierding Aars opsigelse paa enten af siderne Capitalen med Renter skadesløs betaler., Jmidlertiid og til Sikkerhed derfore Pantsætter jeg med første Prioritets Rett følgende mine Løsøre Effecter: 1 Eege Drag kiste, 1 sort trækket Bord, 4 træestoeler, 1 Sængestæd, med Rudet flanels omhæng, 1 overdyne, 1 underdyne, 3 Puder, 3 par Strie Lagen 1 Laasferdig Skab med 2 Dører, 1 Klædes Kiste, 1 stoer Kiste, 6 Skilderier med sorte Rammer, 1 Speil med brun Ramme, 1 sort Caffe kande med Fad, 1 dito The kande med Fad til, 1 Mælke kande med Fad, 1 Sort Spyl Kum, 1 Tin dito, 6 pr. The kopper, 1 Sukker Børse, 1 The Flaske, 1 gryde, een Kaabber Pande, 1 The Kieddel, 2 Brand Jern, 1 Vaske [Balj], 1 Vand [Saae] med 2 Bøtter, 1 Sirtses Klædning, 1 blaae St[o]ffes Skiørt og en hviid Demites Trøye, 1 Rød St[o]ffes Kaabe, 6 blaae og hviide Steen Tallerkener, 2 Steen Fader, hvilket altsammen som meldt skal forblive Dorothea Bærntzdatter til et Sikkert først prioriteret Underpant, indtil hun for Capital og Renter skadesløs er betalt. - Grønland den 10de Julii 1770.– Johanne Glastrup." Akershus fylke, Aker, Pantebok nr. I 4 (1762-1773), Side 475 Transkripsjon.
  120. ↑ Hele Norge fylke, Danske kanselli, norske tegnelser nr. 38 (1766-1768),Protokollside, Side 629a, hun fikk anordnet fri procurator...
  121. ↑ Supplikker: Danske kansellis supplikkprotokoll 1768 II333. Johanne Christensdatter Glastrup af Grønland ved Christiania, fattig, ansøger beneficium paupertatis og frie Procurator til Skilsmisse Doms Ervervelse over hendes Mand Lieutenant Anders Linde, som foruden at have forødet det Hun i Boet indbragte, endog befunden i Løsagtighed med andre Fruentimmer, og i Lunds Kirke bleven udlagt for Børnefader..
  122. ↑ Gravlagte: Oslo, 1789,...
  123. ↑ Vielser: Aker, 1754,...
  124. ↑ Hirsch & Hirsch: Elev i den mattem. Skole i Kristiania fra Septem 1751 til Dcmb 54 – Fændr res i 2 Vesterlehn nat. Inf Rgmt 20/2 1760 – Scl res 22/9 1762 – v Scl i 1766 – Regimentet slaas 1/7 1767 sammen med 1. Vesterlehnske og L. sattes da vist paa Vartpenge – Den 1/5 1767 deles Regimentet atter og L ansattes da som Prl. i den gjenoprettede 2. Vesterlehn. nat. Inf. Rgmt – dimit 17/12 1783.
  125. ↑ Personaliasamlingen Linde: 1793,“Forhenværende Premier Lieutenant Andreas Linde er ved Døden afgangen paa Siirnæss her i Bakke Kald den 13 Maji sidstleden; hvilket herved testeres af Aagaard Præstegaard den 15 Junii 1793. – Emanuel Lund.”...
  126. ↑ Personaliasamlingen Linde: 1793,“Johanne Glastrup er døbt i Aggershuus-Slots Kirke d. 31te Septbr 1735. Hun har Leveti et saa slet Ægteskab med Sergeant AndersLinde, at Han efter sigende er rømt fra Hende,og endskiønt Hendes Rygte ikke har væretdet bæste er Hun dog i Erindring af Hendes Fader som har været en nyttig Læge her i Staden, bleven anviist Plads paa det store Fattighuus paa Saug Banken. Hendes Datter Anne Kistine Linde er døbt i Aggershuus Slots Kirke d. 5te Novbr 1756 og confirmeret sammesteds ved Paaske Tider 1772, førend jeg var ankommen til Menig-heden, og da Hun ikke siden har indfindet sig hos mig enten til de offentlige eller private Catechisationer med Ungdommen,har jeg ingen Andledning havt at bliveom Hendes øvrige Forhold bekiendt, hvilken Oplysninger om forbemeldte 2de Personerer al den som kand meddeles den Respec-tive Civile Øvrighed afChristiania d. 3de July 1782. B:Sverdrup”...
  127. ↑ Døpte: Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Ministerialbok nr. 1 (1734-1756), Fødte og døpte 1754, Side 76, 3 September..
  128. ↑ Konfirmerte: Rogaland fylke, Lund i Lund, Ministerialbok nr. A 3 (1761-1801), Konfirmerte 1769, Side 538-539 ..
  129. ↑ Gravlagte: Stavanger Domkirke, 2 April: Samuel Christian Linde/: guldsmed/: 40 aar gammel...
  130. ↑ Fengselsprotokoll: Bergenhus kommandantskap. 45 - 50, Innsatt 16 Mars 1788: Guldsmedarbeide, stor Tyverie, Kagstryget, paa Livstid, efter Kongl. Resolut. fra 9 Aug. 1793 frie af Slaveriet ...Løslatt: 24 September 1793, 30 år.
  131. ↑ Trolovelser: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1743-1786), Trolovede 1780-1784, Side 78-79, ..
  132. ↑ Forlovererklæringer: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Forlovererklæringer nr. 9 (1770-1784), Forlovererklæringer 1782, Side 153, ..
  133. ↑ Viede: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1743-1786), Viede 1783, Side 140-141, ..
  134. ↑ Rettsprotokoll: Rogaland fylke, Stavanger, Tingbok nr. BA 46 (1781-1788), Rettsprotokollside,Side 107b-108a, 111b-112a, 130b-131a, 133b-134a, 138b-139a, 141b-142a, 143b-144a, 145b-146a, 146b-147a ..
  135. ↑ Rettsprotokoll: Rogaland fylke, Stavanger, Tingbok nr. BA 46 (1781-1788), Rettsprotokollside, Side 360b-361a … Hvorefter Samuel Christian Linde for Retten blev fremkaldet og paalagt at giøre den af Actor forlangte Forklaring, og derefter udsagde: At være fød i Christiania, hans Fader er Lieutenant Andreas Linde, nu boende udi Bakke Sogn i Lister Amt, er nu 31 Aar gammel, blev UnderOfficeer da han var 12 Aar gammel, i hvilken Tieneste Han forblev indtil i hans 18de Aars Alder, da Han fik Skade i den ene Fod, blev Confirmeret udi Lunds Kirke da Han var 12 Aar gammel af SognePræsten hr. Lassen, har sidste Gang været til guds bord her i Stavanger Kirke for omtrent 1 ½ Aar siden. Da Han havde forladt KrigsTienesten som melt, gav han sig i Lære hos Guldsmeden Lars Biørnsen i Christiansand, hvor Han var udi 3 Aar, men kunde ikke udholde sine Lære Aar Længere, af Mangel paa de dertil behøvende Penge og videre Fornødenheder; reyste saa til Christiania og gav sig til i Forbundt hos en Guldsmed Sammestæds ved Navn Jacob Brun, hvor Han var et Aars Tid, giftede sig saa i Christiania og reyste saa derfra til hans Fader udi Bakke Sogn, hvor Han opholt sig et Aars Tid med sin Kone, hvorfra Han videre reyste her til Byen, hvor Han ankom Pintse Tider 1783, og har siden den Tid bestandig opholt sig her i Byen, og ernæret sig med Kone og 2 Børn af Guldsmed Haandværket, indtil den Tid Han som uberettiget dertil, blev Actioneret. Men Nøden drev Ham da til underhaanden at arbeyde i bemelte hans Lærte Haandværk, hvorunder Han af høyeste Trang har begaaet det som ikke ret var, og hvorfor Han nu Actioneres…..
  136. ↑ Gravlagte: Stavanger, 1823 Guri (Gurine) Demin død 63 år gammel..
  137. ↑ Døpte: Vest-Agder fylke, Bakke, Gyland, Tonstad i Bakke, Ministerialbok nr. A 2 (1780-1816), Kronologisk liste 1783, Side 22, 19 April...
  138. ↑ Døpte: Undersøkelseskommisjonens rulle over sjømannskap i Stavanger 1803, Peter Demin Linde, Søefart Som Matros, Ungkarl, 20, Fødested: Surnæs Paa Østlandet, Opholdssted: København, Merknad: Angivet At Være Enroulleret Som Matros, Men Intet Beviis Derfor Fremlagt.
  139. ↑ Døpte: Stavanger domirke, Frue sogn, 1785, 20 November...
  140. ↑ Sjømannsrull: Undersøkelseskommisjonens rulle over sjømannskap i Stavanger 1803, Samuel Christian Linde, ungkar, 17 år, født i Stavanger, ernærer sig af fiskerie, Skal Ej Være Enroulleret...
  141. ↑ Vielser: Stavanger, 1831, 22 Februar..
  142. ↑ Vielser: Rennesøy kirke, 1831,
  143. ↑ Døpte: Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Ministerialbok nr. 1 (1734-1756),Fødte og døpte 1756, Side 86, 5 November..
  144. ↑ Konfirmerte: Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Ministerialbok nr. 2 (1757-1776), Konfirmerte 1770-1772, Side 106, Confirmerede effter paaske 1772.. Anne Kirstine Linde, 15..
  145. ↑ Vi kan følge saken mot Jens Jacob Weybye hvor Johanne Glastrup og datteren Anne Kirstine var innblandet i byretten fra 13. juni 1782 til det ble avsagt dom 15 August 1782: Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), Side 11b-12a Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), Side 22b-23a Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), Side 24b-25a Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), Side 38b-39a Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), Side 43b-44a Oslo fylke, Christiania rådstuerett, Voteringsprotokoll nr. 1 (1776-1782), Side 332-333 "Efter at Guldsmed Marcus Møller ved Indbrud udi hans GuldsmedBoed var bleven frastiaalen een Sølv PotageSkee, een Sølvbeslagen Flaske, et Stykke udslaget Sølv, 2de Kroner og nogle fleere Penge, er han formedelst een Brevvexling som den kort derefter herfra til Friderichshald afreiste Jens Jacob Weybye har haft deels med hans Kone og deels med Pigen Anne Kirstine Linde eller Glastrup kommen paa Spor efter, at een af disse maatte være hans Tyve... Thi og efter denne Sags Beskaffenhed kiendes hermed for Ret: at Jens Jacob Weybye og Anne Kistine Linde eller Glastrup bør som begge befundne udi et stort Tyverie, Dennem selve til velfortient Straf og andre ligesindede til Exempel og Afskye, stryges til Kagen, betale Tvigield af det stiaalne med 73 rd 2 (ort) 16 (sk.) og have Deres HovedLodder til Kongen forbrudt; samt derefter henleveres Han Jens Jacob Weybye til at arbeide udi Jern i nærmeste Fæstning og hun udi Tugthuuset, begge Deres lives Tiid; Hvorimod Johanne Glastrup og Maren Sophie Weybye frie og Sagesløs hiemfindes." Transkripsjon.
  146. ↑ Hele Norge fylke, Domprotokoll nr. 112 (1782-1782), Side 108-109
  147. ↑ Fra Danske kansellis supplikkprotokoll, 1782 II nr. 1791, ser vi at saken ble anket til Højesterett: Dom falt i Højesterett i mars 1783, Overhoffrettens dom ble opprettholdt: RA, Avskriftsamlingen, F/Fc/L0135: Innstevnte norske saker, 1777-1800, s. 186-187 DRA, Højesteret*, 1782, s. 490-491.
  148. ↑ Danske kansellis suplikkprot. 1783
  149. ↑ Anna Kirstine Linde fikk 16. april 1783 nedsatt tukthusstraffen til 1 år. Det kommer frem her og andre steder tidligere i rettsbehandlingen at Anne Kirstine var i tjeneste hos Jens Jacob Weybye: Hele Norge fylke, Danske kanselli, norske tegnelser nr. 43 (1782-1786), Protokollside, Side 213b
  150. ↑ Folketelling:1801, Anne Glastrup, 47 år, bosatt i Elvegaten på Vaterland/Saugbanken
  151. ↑ Folketelling: 1815, Anne Kirstina Glastrup, kurvkone, 60 år.
  152. ↑ Gravlagte: Vår frelsers, Oslo domkirke, 1824, død 24de August, begravet 30te August, Anne Kirstine Glostrup, pige, 70 Aar, Lem af ……?ngens Fattighus
  153. ↑ Døpte: Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Ministerialbok nr. 2 (1757-1776), Fødte og døpte 1761, Side 17, 5 Mai..
  154. ↑ Gravlagte: Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Ministerialbok nr. 2 (1757-1776), Døde og begravede 1761, Side 153, 31 Juli: Zidsel Fendrich Lindes barn... 13 uger.
  155. ↑ Døpte: Akershus slottsmenighet, 1735, 31 September: Johanne og Anne: Christen Jörgensen Glanstrup og Kirsten Olsdaatters tvilling Börn...
  156. ↑ Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 128 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010624
  157. ↑ Døpte: Akershus slottsmenighet, 1738, 2 Juli: Anne: Christen Jörgensen Glastrup og Kirsten Olsd: bornd.. Vatterl: Inger Maria Hansdaatter, Ragnild Olsdaatter, Abraham Clausen, Magnus Jacobss:
  158. ↑ Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 133.
  159. ↑ Døpte: Akershus slottsmenighet, 1740, 22 April: Ellen: Feltskier Christen Jörgensen Glastrup og Kirsten Olsdaaters barn..: Karen Rasmusdaatter, Karen Olsdaatter, Helle ....rød?, Børre Olsen, Ole Pederss: Andreas Arnesen Törbech.
  160. ↑ Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 138 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010634
  161. ↑ Vielser: Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Ekteviede 1727, side 58. 26. januar, StøkJonker Ole Gureby og Anne Jørgens Datter Glastruph ved Kongebrev.

Litteratur

Eksterne lenker

  • Leuch (Store Norske Leksikon/SNL.no).
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Glastrup_(slekt)&oldid=40597»