Rolfsen (fra Åbenrå) (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Slekten Rolfsen stammer fra skipper Michael Rolfsen (1754–1829), som kom fra Kirkeby ved Åbenrå (Aabenraa) i Sønderjylland, Danmark til Kleven ved Mandal ca. 1780.[1]

Slektsoversikt

  • 1. Michael Rolfsen, f. Kirkeby, Åbenrå 1754,[2] d. Kleven 27. august 1829;[3] g. Halse 27. september 1782[4] Trinke Pedersdatter Eeg, f. --- 1764, d. --- 1852, datter av losmann og losoldermann Peder Jonsen. Skipperborgerbrev 1781.[5] Michael kjøpte 1796 en løkke på Skinsnes som gikk under navnet Rolfsens løkke.[6] Rundt 1800 lot han bygge et hus i Kleven (nr. 18). Dette var et stort toetasjers skipperhus og det største i Kleven. Bygningen hadde 5 værelser og kjøkken i 1. etasje og 2 rom og kjøkken i 2. etasje.[7] Paret hadde 13 barn (agnatiske vil forsøksvis bli tilføyd etter hvert).[8],[9]
    • 2a. Anne Margrete Rolfsen, f. 1783, d. 1783.
    • 2b. Jørgen Rolfsen, f. 1784, d. ---; g. 1808 Susanne Marie Hansen. Jørgen var skipper. Familien bosatte seg i Mandal.
    • 2c. Peder Rolfsen, f. 1786, d. 1792.
    • 2d. Michael Rolfsen, f. Kleven 17. september 1788, d. Lahelle, Oddernes 22. august 1820; g. 1816 Mette Marie Tønnesen; f. Kristiansand 10. november 1791, d. Lahelle, Oddernes 12. juli 1857, datter av kjøpmann Tønnes Tønnesen, Kristiansand, og Mette Jakobsdatter Stousland, --- Tønnes ble kalt «Tønnes på Tangen» på grunn av bostedet og for å skille ham fra den eldre broren ved samme navn. Michael slo seg ned i Oddernes ved Kristiansand som skipper, men måtte på grunn av dårlig helse gi opp sjøen og drev senere gjestgiveri og landhandleri i strandstedet Lahelle.[10] Michael overtok gjestgiveriet, som lå i Østerveien, i 1815. Enken overtok etter hans død. I 1834 ble tingstuen flyttet til madam/enkefru Rolfsen hus.[11] Michael hadde bevilling til å handle med «Fornødenhedsvarer – men ingenlunde med luksusartikler eller kolonivarer» («høkerhandel»). Enken fortsatte å handle på mannens bevilling, men måtte i 1842 søke om spesiell bevilling fra formannskapet for å kunne fortsette. Formannskapet roste madammen som «en meget ordentlig og strevsom kone». Hun hadde sjelden gjester uten ved tingene fordi byen lå så nær. Da gjestgiveriet ikke kunne gi næring for en familie og fordi hun hadde stort hus som hadde liten verdi uten det tradisjonelle bruk, fikk hun fornyet bevillingen.[12] 1 sønn.
      • 3a. Michael Rolfsen, f. 1817, d. Kristiansand 21. juni 1898.[13] Michael var overrettssakfører. Han var en av Norges Banks avdelings bestyrere i Kristiansand fra 1872 til 1893.[14]
    • 2e. Abraham Rolfsen, f. 1790, d. 1812. Døde i slaget i Lyngbør om bord i den danske orlogsbriggen «Kiel».
    • 2f. Andreas Marsillius Rolfsen, f. 1791, d. 1791 av meslinger.
    • 2g. Andreas Marsillius Rolfsen, f. 1792, d. ---; g. --- Mette Malene Jonsen, f. ---, d. ---. Skipper. Minst 1 barn:
      • 3a. Gustav Rolfsen, f. --- 1825, d. ---.
    • 2h. Peder Marsillius Rolfsen, f. 1794, d. 1849; g1. Anne Mathilde Pedersen, f. 1799, d. 1833 i barselseng; g2. 1843 Gardia Åsine Jensen, f. Manal 1819, d. ---, datter av --- og Karen Gabrielsdatter. Peder Marsillius var skipper. Gardia fikk 1849 bevilling til «gjestgiveri og billiardhold». 4 barn, 2 i hvert ekteskap.
      • 3a. Rachel Otilia Rolfsen, f. Kleven 11. oktober 1831,[15] d. --- 1862; g. Kristiansand 26. november 1853[16] Jakob Andreas Natvig,[17] f. Kristiansand 12. september 1823,[18] d. Rio de Janeiro 7. mars 1891 av gulfeber,[19] sønn av Henrik Christopher Eckleff Natvig, Kristiansand[20] og Gunhild Stray, Kristiansand.[21] 2 barn.[22]
      • 3b. Andreas Marsillius Rolfsen, f. 1833, d. 1905; g. 1868 Anne Elisabeth Natvig. Skipper, slo seg ned i Mandal.
      • 3c. Karen Nikoline Rolfsen, f. 1845, d. ---; g. 1864 skipper Hans Bie Rolfsen, Grimstad.
      • 3d. Petra Marie Rolfsen, f. 1849, d. ---. Husholderske.
    • 2i. Tomine Margrete Rolfsen, f. 1797, d. ---; g. Besse Bessesen.
    • 2j. Abigael Karoline Rolfsen, f. Kleven 1799, d. Sokndal 12. september 1833; g. 1822 Jakob Kirsebom,[23] oppr. navn Jakob Kirsebom Jürgens, f. 22. januar 1792, d. Sokndal 18. oktober 1872, sønn av Georg Daniel Jürgens fra Mechlenburg, kjøpmann i Bergen, og Margrethe Kirstine Kirsebom, Sokndal.[24] Jakob ble adoptert av onkelen (morbroren) Gabriel Kirsebom og antok navnet hans etternavn. Han var skipsfører og eier av Kirkebø i Sokndal. 5 barn, blant dem sønnen Gabriel (1823–1896), som var ordfører i Sokndal 1864–1871.[25]
    • 2k. Jonas Severin Rolfsen, f. --- 1805, d. 1842: g. 1830 Pauline Augusta Pedersen, f. 1811, d. ---. Jonas Severin druknet da han falt over bord fra briggen «Ihna» som han førte fra Stavanger. 3 registrerte barn.
      • 3a. Anna Malene Rolfsen, f. 1830, d. 1832.
      • 3b.Marie Teresie Rolfsen, f. ---, d. ---; g. kjøpmann Klaud. Både, Stavanger.
      • 3c. Anna Rolfsen, f. ---, d. ---.
    • 3l. Johan Jakob Rolfsen, f. 1806, d. 1894. Slo seg ned i Ålesund, førte en jakt.

Prosjektbeskrivelse

Desember 2025: Planen for slektsartikkelen er å gi en oversikt over agnatiske etterkommere av Michael Rolfsen (1754–1829). Oversikten skal gå frem til siste generasjon før de nålevende medlemmene av slekten. Litteraturhenvisningene vil bli fulgt opp med henvisninger til primærkilder m.m. Tanken er å utvide artikkelen litt eller litt, hvilket betyr at store deler av oversikten foreløpig vil fremstå som noe «uferdig». Artikkelen er med andre ord «under arbeid» og må som alltid leses med en viss «forsiktighet».

Referanser

  1. Hundstad: 1996, s. 329.
  2. Ca. fødselsår: Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld.
  3. Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fb/Fba/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1818-1830, s. 218-219, nr. 33. Hundstad: 1996, s. 329: «Familien Rolfsens gamle huspostill er bevart, ført av Michael Rolfsen til hans død, da etterkommerne skriver i boka: «1829 den 27 August død vår gamle og aktverdige gode far Michael Rolfsen født i Løyt Kirkebø ved Åbenråde i sin alder 75 år 2 måneder 10 dager. Fred være med hans støv.»
  4. Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1755-1783, s. 170-171, jf. Hundstad: 1996, s. 328.
  5. Hundstad: 1996, s. 329.
  6. Hundstad: 1996, s. 329.
  7. Hundstad: 1996, s. 322.
  8. I folketellingen 1801 er barna oppført med patronymet Michaelsen eller Michaelsdatter, jf. Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld, men de fleste synes å ha brukt Rolfsen senere.
  9. Hvis ikke annet er oppgitt bygger oversikten over barna på Hundstad: 1996, s. 328–330.
  10. Avsnittet bygger, hvis ikke annet er nevnt, foruten Hundstad: 1996, s. 328, på Ihlen: 1898, s. 98–99.
  11. Mæsel, Knut. Rusleturer på Nedre Lund og Lahelle, Kristiansand: [Privat], 2002, s. 85.
  12. Rudjord, Kåre. Oddernes bygdebok. 2. Bygdehistorie, Kristiansand: Kristiansand kommune, 1974, s. 379.
  13. Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0021: Ministerialbok nr. A 20, 1898-1908, s. 375, nr. 53.
  14. Wollnick, Chr. Kristiansand i fortid og nutid, Stavanger: Dreyers, 1935, s. 113.
  15. Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1830-1839, s. 71, nr. 8. Natvbig: 1964, s. 59 feilidentifiserer foreldrene som Andreas Marcelius Rolfsen og Anna Elisabeth Natvig.
  16. Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. A 14, 1852-1867, s. 333, nr. 70.
  17. Jakob Andreas Natvig g2. 26. januar 1865 Johanne Christine «Hanna» Natvig, yngste datter av hans tremenning Thomas Natvig, Kristiansand og Johanne Christine Steen, Christianshaab, Grønland. 9 barn. Kilder: Natvig: 1964, s. 10, 39, 45–46, 59–60.
  18. Natvig: 1964, s. 58.
  19. Natvig: 1964, s. 59.
  20. Natvig: 1964, s. 58.
  21. Natvig: 1964, s. 58.
  22. Natvig: 1964, s. 58.
  23. Hvis ikke annet er nevnt bygger informasjonen om ekteparet på Hundstad: 1996, s. 329 og Kielland: 1897, s. 204–205.
  24. I Fortid og folk på ... i Sokndal kommune, bind 7, s. 318, står det derimot at «Jacob Jürgens Kirsebom», f. Bergen 22. januar 1792, var sønn av Hans Holtermann Schelderup som senere ble tollbetjent i Rekefjord, og Geretine Jürgens, som var datter av nevnte Margrethe Kristine Kirsebom, Jakob var skipper og kjøpmann og haddet et vånigshus i Regefjord senere føderådsmann hos sønnen Gabriel ved folketellingen 1865. Det er åpenbart motstridende informasjon i sekundærlitteraturen, primærkildene skal uansett (selvsagt) sjekkes.
  25. Olsen, Trygve Eeg/Skarås, Steinar: 2011, s. 319.

Litteratur