Herred

Herred (norrønt herað), dette er gammel administrativ enhet som i nyere tid hovedsakelig har overlevd i bygdenavn, således Krødsherad, Sauherad, på 1500–1600-tallet også navn som Askerherred, Osloherred, Bærumsherred og flere. I slike sammensetninger har herred bare den generelle betydningen bygd, bygdelag, og slik har det også vært brukt i høymiddelalderen, som for eksempel i uttrykk som «i ­heradet» motsatt «i byen».

Hvor gammel herredsinndelingen i Norge er, vet vi ingenting sikkert om. Men mest sannsynlig er den eldst i Sørøst-Norge, og trolig er den innført i en periode med dansk overhøyhet i Viken og tilgrensende områder i Vest-Götland. Herreder er nemlig vanlig over hele Danmark og deler av Vest-Sverige, mens andre inndelingseheter preger det øvrige Norge i vikingtid og tidlig middelalder.

I likhet med skipreida (se dette) har herredet spilt en viktig rolle i det lokale rettslivet i middelalderen, så også i Danmark og deler av Sverige hvor herreder var den vanligste lokale rettskretsen på landet med eget herredsting, herredshøvdinger (Sverige) og herredsfogder (Danmark). Vi kan også ane en viss spredning av herredssystemet i Norge i middelalderen, skjønt for det aller meste av kyst-Norge var det skipreida som skulle bli dominerende, både som rettskrets og som forsvarskommunal enhet. Gustav Indrebø har ment at herredet var inndelt i fire underkretser, kalt fjerdinger. Hvorvidt dette har vært vanlig, vet vi ikke.

På 1600-tallet ses også enkelte rettskretser på Vestlandet betegnet herred og med egne herredsting. Sannsynligvis dreier det seg her også om reminisenser etter et eldre administrativt system, selv om herreder på Vestlandet nok ikke kan påregnes samme alder som herreder på Østlandet.

Ved lov av 6. juni 1863 ble herred offisiell betegnelse på de tidligere formannskapsdistriktene på landet, og i samsvar med dette ble kommunestyrene på landet kalt herredsstyre.