Knagenhjelm (slekt)
Slekten Knagenhjelm (Knagenhielm) har samme opprinnelse som familien Castberg. Tyge Nielsen Castberg, visstnok en jyde fra Kastberg sogn ved Randers, tok i 1650 borgerskap i Bergen og døde som sorenskriver på Sunnmøre i 1687. Han var gift med fogd Niels Jacobsen Knags datter Maren Knag, og deres sønn, Niels Tygesen Knag til setegårdene Kaupanger, Stedje og Losne (1661–1737), tok morens navn som slektsnavn. Denne Niels Knag, som var justisråd og lagmann over Bergens Lagdømme, ble i 1721 tatt opp i den norske adelsstanden under navnet Knagenhielm.[1] Slekten fører navnet Knagenhjelm med «j», ikkke «i».[2]
Våpen
I blått felt en mot høyre hjørne skrått liggende stubbe med tre avhuggede grener på hver side og tre seksoddede gullstjerner på hver side. På hjelmen en gullstjerne mellom to vesselhorn delt i blått og gull.[3]
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 167.
- ↑ Danmarks Adels Aarbog 2006–2008, s. 240.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 167.
Litteratur
- A.W. Rasch: Slægten Knagenhielm og dens Jordegods, Kristiania 1910.
- Danmarks Adels Aarbog.
- Anders Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
- Norske Slægter 1912, s. 167–169.
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973