Falsen (slekt)
Den norsk-danske adelige slekten Falsen nedstammer fra Falle Pedersen til Østrupgaard i Sjælland (1625–1702). Hans sønn fra ekteskapet med Elisabeth Dalhuus (1661–1725), konferanseråd, etatsråd m.m. Enevold Falsen (1686–1761) ble i 1758 adlet med navnet de Falsen. Slekten skriver nå navnet Falsen. Eidsvollsmannen, høyesterettsjustitiarius Christian Magnus Falsen (1782–1830) var oldebarn av denne Enevold de Falsen.[1]
Våpen
Slektsvåpenet kan heraldisk beskrives (blasoneres) slik: Skjold kløvd av sølv og rødt; over kløvningen i motsatte tinkturer en traneklo holdende en svart kule. På hjelmen en sølv due holdende et grønt oljeblad i nebbet stående under et grønt laurbærtre mellom to vesselhorn vekselvis delt i rødt og sølv.[2]
Våpenet finnes også beskrevet slik: Skjoldet delt av sølv og rødt, inni skjoldet en traneklo av motsatt farge som holder en svart kule. På hjelmen en hvit due med et grønt oljeblad i nebbet under et grønt laurbærtre mellom to av rødt og sølv vekselvis delte vesselhorn.[3]
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 114–115.
- ↑ Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969(2. opplag 1976), side 94.
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 115.
Litteratur
- Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», Tidsskrift for den norske Personalhistorie, Ny Række, Christiania 1847, side 76-80 med referat av adelsbrevet
- Anders Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
- H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
- Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, s. 114–118.
- Conrad Falsen: Slegten Falsen, Kristiania 1915
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969(2. opplag 1976), side 94
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 57