Genealogi
Ordet Genealogi er hentet fra gresk, der første ledd Genos eller Genea betyr slekt eller opphav og siste ledd Logos betyr læren om noe, gjerne i vitenskapelig form. Genealogi brukes gjerne synonymt med slektsforskning, men som en betegnelse for slektsforskning som fag og vitenskapelig disiplin. Slektshistoriske arbeider finner vi allerede i antikken i form av kronologiske kongerekker hos bla. egypterne og i Bibelen. Bla. skrev den greske historikeren Hekataios fra Milet et helt verk med tittelen Genealogiai (ca. 500 f.kr.). Verket inneholdt en kritisk og systematisk gjennomgang av greske slektstavler og legender, og la dermed grunnlaget for faget genealogi.[1] I den første håndboken om Genealogi fra 1788, betegnes Genealogi som en historisk hjelpevitenskap og på 1700-tallet fikk den status som lærefag ved flere tyske universiteter.
Referanser
- ↑ Verket Genealogiai starter med setningen Jeg skriver ned hva jeg tror er sant, fordi historiene fortalt av grekerne er, etter min mening, latterlige og utallige.
Eksterne lenker
- Genealogi (Store norske leksikon)
- Hekataios fra Milet (Store danske leksikon)
- Hecataeus of Miletus (Livius)
- Hekataios av Miletos (Wikipedia)
Litteratur
- Schilbred, C.S. Slekt og miljø, Oslo: Chr. Schibsteds forlag, 1976.
- Morritt, Robert D. Echoes from the Greek Bronze Age: An Anthology of Greek Thought in the Classical Age, 2010.
- Shotwell, James T. The History of History, NY: Columbia University Press, 1939, s. 172.