Norrønt (språk)
Norrønt språk (gammelnorsk/oldnorsk) blir i Odd Einar Haugens Grunnbok i norrønt språk[1] definert som det språket som i middelalderen ble talt og skrevet i Norge og på Island, samt i de andre norrøne bosetningene (Grønland, Færøyene, Shetland, Orknøyene og deler av Hebridene, Man, Irland, Skottland og Nordvest-England. Bakover i tid trekkes grensen mot urnordisk rundt år 700, og fremover i tid mot mellomnorsk rundt år 1350 (svartedauden). På Island hvor språket utviklet seg mindre enn i Norge, blir norrønt regnet helt frem til 1500-tallet.
Referanser
- ↑ Haugen, Odd Einar. Grunnbok i norrønt språk, 3. utg., Oslo : Ad notam Gyldendal, 1998. ISBN 8241709706.
Litteratur
- Haugen, Odd Einar. Grunnbok i norrønt språk, 3. utg., Oslo : Ad notam Gyldendal, 1998. ISBN 8241709706
- Haugen, Odd Einar. Grunnkurs i norrønt språk : fonologi, morfologi, syntaks
- Heggstad, Leiv, Hødnebø, Finn, Simensen, Erik. Norrøn ordbok
- Iversen, Ragnvald. Norrøn grammatikk
- Nygaard, M. Oldnorsk Grammatik til Skolebrug (Utgitt i 1894)
- Torp, A. Norrøn hjelpebok : kommentarar til Hrafnkels saga og Gylfaginning : øvingsoppgåver og norrøne bøyingsmønster