Bumerke

Bumerke er en grafisk formet figur som består av enkle streker uten faste farger og som brukes særlig som kjennetegn.

Bumerker kjennes fra de fleste kulturer og tidsepoker, men i førhistorisk tid er det vanskelig å vite om de enkle strekmerkene ble brukt som kjennetegn og/eller som dekorasjoner og/eller til magiske formål. I moderne tid er bumerker til dels brukt som firmamerker, varemerker og lignende kommersielle kjennetegn.

Bumerkene skiller seg fra flere lignende figurer, bl.a flagg og våpenskjold som har flater og faste farger, samt allegorier som er bilder og ikke bare streker. Bl.a. runer, binderuner, tall, initialer, monogrammer og andre bokstaver er brukt som bumerker. Andre typer bumerker er korsformer (bl.a. andreaskors, hakekors, hjulkors), astrologiske og alkymistiske tegn (bl.a. Mars- og Venustegn, stjerne, 4-tall), andre internasjonale figurer (bl.a. marekors/pentagram, heksagram, hjerte, vinkel) geometriske figurer (bl.a. trekant, firkant, sirkel), stiliserte stridsvåpen (bl.a. øks, armbrøst, pil) eller redskaper og andre stiliseringer (f.eks. saks, hammer, kvist, tre).

Det har vært sondret mellom bumerker som personmerker og eiendomsmerker, men av utseende er de ikke forskjellige og begge brukes som kjennetegn for fysiske og juridiske personer.

Bumerkene kan inndeles i en del grunntyper som så kan bli variert på en rekke forskjellige måter, særlig ved å legge til og/eller trekke fra hele eller deler av streker, samt ved å foreta sammenføyninger av figurer. Ofte har nærstående personer bumerker som ligner, men er variert på disse måtene.

Bumerker er brukt som merker i segl (dvs inngravert i signeter), som håndtegnede merker i dokumenter, som innskåret eller risset på gjenstander og bygninger, malt på gjenstander, brodert på tøy samt på andre måter.

De fleste bumerker er fra bønder, håndverkere og handelsmenn. I Norge er bevart et høyt antall bumerker i segl fra bønder bl. a. som lagrettemenn gjennom 1600- og 1700-tallene. Det er utgitt bøker med bumerker i noen middelaldersegl og mange fra bl.a. Sunnmøre, Hardanger og kongehyllingene i 1591 og 1610.

Bumerker kan være farlige å bruke som entydige bevis i slektsforsking. Dette er fordi nærstående personer ofte har mer eller mindre forskjellige bumerker, og fordi ubeslektede personer ofte har bumerker som ligner hverandre.

Litteratur

• H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
• L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943 (ca 7500 bumerker fra tiden 1500-1800)
• Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», Heraldisk Tidsskrift, bind 9, nr 85, København mars 2002
• Hans Cappelen: «Bumerker i Norge - en oversikt» side 47-70 i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010