Våpenskjold

Våpenskjold med de likeverdige betegnelsene våpen eller våpenmerke, er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming.

Våpen som eget fagområde kalles heraldikk. Ordet er dannet av herold, fordi herolder har vært fagfolk for våpen helt siden middelalderen.

Typer av våpenskjold

1. Farger og figurer innenfor skjoldformede innramminger ("skjoldmerke"), uten noen figurer utenfor skjoldrammene. Vanlig for norske kommunevåpen.
2. Skjoldmerke med tillegg av krone på øvre skjoldkant som Norges riksvåpen som har kongekrone med bøyler, flere militære merker, kommunevåpen (med "murkrone") og person- eller slektsvåpen med rangkrone
3. "Komplett våpen" som består av skjold med skjoldmerke, hjelm på øvre skjoldkant, hjelmtegn på hjelmens isse, hjelmklede ut fra hjelmens isse og ned langs sidekantene på skjoldet. Tatt i bruk fra 1200-tallet i person- og slektsvåpen. Brukt av kongene Haakon 7 og Olav 5, i mer privat sammenheng, og brukes av Forsvarssjefen.
4. "Praktvåpen" er våpen med skjoldmerke, krone, våpenkappe (bl.a. Norges kongevåpen) eller våpentelt, skjoldholdere som står på dekorative underlag, ordenskjeder, valgspråk m. v. Finnes også med skjold oppdelt i mange felter og flere skjold på hverandre (hjerteskjold og midtskjold), og med flere hjelmer med flere hjelmtegn.
5. "Unionsvåpen" (kombinasjonsvåpen) som inneholder flere våpenskjold, for eksempel kongevåpnene under unionene med Danmark og Sverige.
6. Alliansevåpen som består av to våpenskjold stilt inntil hverandre, særlig for ektepar.
7. "Fantasivåpen"