Våpenskjold
Våpenskjold med de likeverdige betegnelsene våpen eller våpenmerke, er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming.
Våpen som eget fagområde kalles heraldikk. Ordet er dannet av herold, fordi herolder har vært fagfolk for våpen helt siden middelalderen.
Noen typer av våpenskjold
- Enkle våpen: farger og figurer innenfor skjoldformede innramminger ("skjoldmerker"), uten noen figurer utenfor skjoldrammene. Vanlig for norske kommunevåpen.
- Kronet våpen: Skjoldmerket i et skjold med tillegg av en krone på øvre skjoldkant, slik som Norges riksvåpen som har kongekrone med bøyler. Skjold med krone brukes også i flere militære merker, kommunevåpen (med «murkrone») og person- eller slektsvåpen med rangkrone.
- Offentlig våpen: våpen for en statlig eller kommunal myndighet.
- Riksvåpen: våpen for et land – også kalt «statsmerke» og statssegl, når det ikke har vanlig heraldisk innhold.
- Kongevåpen: våpen for en monark og kan være en variant av landets riksvåpen (som Norges kongevåpen), eventuelt ha flere landsdelers våpen (som Storbritannias kongevåpen) og/eller inneholde kongeslektens våpen (som Danmarks og Sveriges kongevåpen).
- Kommunevåpen: våpen for en kommune eller en fylkeskommune. Også brukt den svenske betegnelsen «landskapsvåpen».
- Privatvåpen: våpen for forening, kommersielt firma, annen sammenslutning, privatperson eller slekt.
- Slektsvåpen: våpen som er brukt av minst to personer som er i slekt med hverandre.
- Adelsvåpen: våpen fastsatt i forbindelse med adling og ofte en versjon av våpen brukt før adlingen.
- «Komplett våpen»: består av et skjold med skjoldmerke, hjelm på øvre skjoldkant, hjelmtegn på hjelmens isse, hjelmklede ut fra hjelmens isse og ned langs sidekantene på skjoldet. Slike våpen ble tatt i bruk på 1200-tallet i person- og slektsvåpen. Brukt av kongene Haakon 7 og Olav 5, i mer privat sammenheng. Brukes av den norske Forsvarssjefen.
- «Praktvåpen»: våpen med skjoldmerke, krone, våpenkappe (bl.a. Norges kongevåpen) eller våpentelt, skjoldholdere som står på dekorative underlag («postament»), ordenskjeder, valgspråk m. m. Finnes også med skjold oppdelt i mange felter og flere skjold på hverandre (hjerteskjold og midtskjold), og med flere hjelmer med flere hjelmtegn.
- «Unionsvåpen» (også kalt «kombinasjonsvåpen»): våpen som inneholder flere våpenskjold, for eksempel kongevåpnene under unionene med Danmark og Sverige.
- Alliansevåpen: består av to våpenskjold stilt inntil hverandre, særlig for ektepar.
- Fantasivåpen: oppdiktet våpen for oppdiktet person og for en historisk person fra før heraldikken ble satt i system på 1100-tallet.
Litteratur
- Chr. Brinchmann: Norske kongesigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- Oluf Kolsrud: Bergen bys segl, vaaben, farver og flag, Bergen 1921
- Hallvard Trætteberg: Norske by- og adelsvåben, Oslo 1933
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
- Hallvard Trætteberg: Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969, 2. opplag Oslo 1976
- Hans Cappelen: «Begrepet våpen i norsk lovgivning. Rettslig vern», Nordisk Immateriellt Rättsskydd, 1974, side 394-405, og oppsummering i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 24, Oslo 1974, side 312-313
- Hans Cappelen: «Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 30, Oslo 1985, side 21-30
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
Andre land
- Heraldisk Tidsskrift, utgis i København
- Poul Bredo Grandjean: '[Dansk Heraldik, København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
- Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Michel Pastoureau: Traité d'héraldique, Grands manuels Picard, Paris 1979, (nye utgaver 1993, 1997, 2003)
- Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
- Carl-Alexander von Volborth: The Art of Heraldry, Dorset 1987
- Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001