Rybø (slekt)
Slekten Rybø stammer fra søsknene Sigurd Lorang Andersen (1915–1961)[1] og Inger Johanne Andersen (1918–2003)[2] som hhv. 19. april og 30. november 1945 fikk Justisdepartementets tillatelse til å anta slektsnavnet Rybø. Begge var bosatt i Schweigaards gate 85 i Oslo,[3] hvor de også var registrert ved den kommunale folketellingen i 1923.[4]
Sigurd og Inger Johanne var barn av pusser ved jernbanen Albert Andersen (1895–1964) og Martha Kristine Andersen, f. Jakobsen (1892–1963).[5],[6]
Sigurd Rybø fikk med kona Ellen (1919–2004)[7] tre sønner, hvorav den mellomste, Svein, døde i 1960.[8] Sigurd og Svein er gravlagt i Nittedal,[9] mens Ellen er gravlagt ved Østre gravlund i Oslo.[10] Inger Johanne og ektemannen Egil Andersen er også gravlagt på Østre gravlund, Oslo, sammen med Inger Johanne og Sigurds foreldre.[11]
Per 1. januar 2016 var det ifølge Statistisk sentralbyrå 9 personer som hadde Rybø som slektsnavn.[12]
Sigurd Lorang Andersen hadde opprinnelig søkt om å anta navnet Rybo, noe som ikke ble innvilget. I avslaget datert 16. november 1944 ble Andersen meddelt at «bevilling kun gis i den norske skrivemåten Rybu (evt. Rybø).»
Søknaden ble deretter endret til Rybø, som «ikke kan sees å være i bruk», jf. merknaden forfattet av Astrid Moss ved Justisdepartementets 3. sivilkontor. Som grunn for navneforandringen oppga daværende Andersen i den opprinnelige navnesøknaden at det var «Av praktiske grunner, da der i det firma hvor jeg er ansatt (The Texas Company (Norway) A/S) er 4 stykker som har samme navn. Det nye navn har jeg valgt fordi det er norsk, oppstått av Ryddning – Bo».
Søsteren Inger Johanne Andersen (1918–2003) fikk 30. november 1945 tilsvarende tillatelse av Justisdepartementet til å anta Rybø som slektsnavn, med sin bror Sigurds skriftlige velsignelse. Som grunn for navneforandringen skrev Inger Johanne i søknaden «Skal begynne forretning sammen med min bror, som alerede har fått navnet Rybø.» Hjemmestyrkene ved områdesjef Grønn attesterte at «Inger Johanne Andersen [...] har deltatt i Hjemmestyrkene som lotte. Hun har vist en nasjonal holdning under okkupasjonen og senere under tjenesten».[13]
Ironisk nok giftet Inger Johanne seg senere med Egil Andersen (1918–1985)[14] og førte deretter navnet Inger Johanne Rybø Andersen. Datteren bruker Rybø som etternavn, hvillket betyr at Rybø både har en agnatisk og en kognatisk gren.
Referanser
- ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 4416709.
- ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 62389.
- ↑ Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1915-1929), Fødte og døpte 1916, Side 12, nr. 39, jf. Aftenposten 28. april 1945 nr. 193.
- ↑ Kommunal folketelling for Kristiania 1923 (midlertidig versjon).
- ↑ Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1915-1929), Fødte og døpte 1916, Side 12, nr. 39. Morens navn var i kirkeboken oppført som Mara Kristine. Her standardisert til Martha. jf. Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 62389).
- ↑ Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1915-1929), Fødte og døpte 1919, Side 90, nr. 5.
- ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 66296, jf. også Disnorge.no/gravminner, id. 3513256.
- ↑ Dødsannonse i Aftenposten 7. november 1960 nr. 517, hvor foreldrene og de to brødrene er opplistet. Jf. også Disnorge.no/gravminner, id. 4416708.
- ↑ Disnorge.no/gravminner, id. 4416708 og 4416709.
- ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 66296.
- ↑ Begravdeioslo.no (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 62389.
- ↑ Ssb.no/navn.
- ↑ Avsnittet bygger på Navnebevilling Rybø, RA/S-1041, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, Navnesaker: Slektsnavn, stykke nr. 123, hvis ikke annet er nevnt.
- ↑ Dødsannonse i Aftenposten 28. mai 1985 nr. 234 s. 17.