Johan von Cappelen og arven etter han (bok)
.PNG) | |||
| Tittel | Johan von Cappelen og arven etter han | ||
| Forfatter(e) | Geir Liavåg Strand Hans Cappelen Guri Alme Solveig Viseth | ||
| Utgiver | Privat | ||
| Utgivelsessted | Sandane | ||
| Årstall | 2017 | ||
| Sideantall | 152 s. | ||
| Språk | Norsk (nynorsk, bokmål) | ||
| Noter | Ill. | ||
| ID | ISBN 9788230337110 | ||
| Bibliotekkatalog | Oria, NSFs bibliotek | ||
Boken Johan von Cappelen og arven etter han ble utgitt privat av Geir Liavåg Strand, som også har skrevet de fleste kapitlene. Medforfattere er Hans Cappelen, Guri Alme og Solveig Viseth. Strand, Alme og Viseth er etterkommere av Johan von Cappelen (1720–1792), mens Hans Cappelen tilhører en annen slektsgren.
Kort bokpresentasjon
Boken tar utgangspunkt i Johan von Cappelen (1690–1745) og Sophia Glastrups sønn Johan von Cappelen (Christiania 1720–Dimnasund 1792), som ble utnevnt til sogneprest i Ulstein og Hareid i 1748. Han var gift med Marthe Sophie Pedersdatter Landt (1735–1782) og hadde 7 barn. Boken har en foruten introduksjonsartikler om Cappelen-slekten og Johan Cappelens samtid samt hans biografi en presentasjon av de 7 barna og artikler om enkelte etterkommere som har utmerket seg på en eller annen måte. Blant disse nevnes misjonæren og handelsmannen Peter Andreas Cappelen (1756–1800), Stortingets første kontorsjef Johan Henrik Cappelen (1838–1900), legen Johan Nicolay Cappelen (1818–1890) og hjertekirurgen Axel Hermansen Cappelen (1858–1919).
Solveig Viseth har skrevet om Johan von Cappelens yngste datter Anne Sophie Cappelen (1770–1834), som ble gift med Jens Toresen Reite (1782–1864) og slo seg ned på Sjøholt i Ørskog. Guri Alme har bidratt med artikkel om Augusta Liavåg (1860–1896), oldebarn til Johan von Cappelen. Augusta giftet seg i 1880 med Rasofiel Rasmusson Rise (1844–1929)[1] og fikk 12 barn, deriblant fotografen John Olav Rise (1885–1978) og kunstmaleren Hermod Rise (1888–1953).[2] Alle barna var født på Vonheim på Bigset i Hareid, bortsett fra eldstesønnen Randulf (1880–1972), som var født i Liavåg.[3] Hans Cappelen har bidratt med kapitler om Cappelen-familiens våpenskjold, Hareids og Ulsteins kommunevåpen og seglmerker i brukt i slekten.
Bakerst i boken finner man en en oversikt over slekten etter Johan von Cappelen avgrenset til fem generasjoner, anekart, stamtavle og kart. Boken er rikt illustrert.
Innholdsfortegnelse
| Kapittelnavn | Sidetall |
|---|---|
| Føreord | 5 |
| Cappelenslekta | 6 |
| Norge og Nordvestlandet frå 1700–1800 | 11 |
| Johan von Cappelen | 22 |
| Dei sju borna | 31 |
| Misjonæren og handelsmannen | 39 |
| Sorenskrivaren som vart dømd etter sin død | 49 |
| Stortinget sin første kontorsjef | 53 |
| Legen som var vitne til halshogging | 56 |
| Bygde opp Måløy | 59 |
| Aktiv foreiningskvinne | 62 |
| Verdas første hjartekirurg | 64 |
| Anne Sophie Cappelen og hennar etterkommarar på Sjøholt | 66 |
| Born før ekteskapet | 72 |
| Joachim Christopher Cappelen og hans etterkomarar i Liavåg | 74 |
| Frå Bremen til Bigset | 83 |
| Våpenskjold for slekt og kommune | 100 |
| Andre seglmerker | 113 |
| Cappelen i Wildeshausen | 119 |
| Slekt etter Johan von Cappelen | 120 |
| Anekart | 139 |
| Slektstavle etter Johan von Cappelen | 140 |
| Kart | 146 |
| Om forfattarane | 149 |
| Kjelder | 150 |
Anmeldelser og omtaler
- Eilertsen, Anne Gry. «Ny bok om Johan von Cappelen: Og arven etter han», Vikebladet 30. november 2017.
Referanser
- ↑ Se også artikkelen Rasofiel Rise i Wikipedia (nynorsk).
- ↑ Se også artikkelen om Hermod Rise i Norsk Kunstnerleksikon.
- ↑ Boken, s. 133.