Scheel (slekt)
Stamfaren for slekten Scheel, oberst Heinrich Scheel (d. 1634), kom med de østerrikske troppene til Holsten i 1627 og bosatte seg i Svavsted (nå: Schwabstedt i Schleswig-Holstein). Han ble far til inspektør over Københavns voller Joachim Scheel (1632–1685), som fikk sønnen generalløytnant, Hans Heinrich Scheel (1668–1738). Hans agnatiske etterkommere ble i 1890 anerkjent å tilhøre den danske adel. Fra hans eldste sønn nedstammer en tysk gren av slekten, mens hans yngste sønn, generalmajor og kommandant i Fredrikstad Hans Jacob Scheel (1714–1774), er stamfar for en dansk linje og for de norske grenene. Han var far til justisråd og sorenskriver Hans Heinrich Scheel (1746–1813) (1. gren) og til kaptein og byfogd Anton Vilhelm Scheel (1763–1810) (2. gren).[1],[2]
Våpen
Skjoldet er loddrett delt (kløvd) av gull og blått. I første felt en halv kronet svart ørn, i annet felt en halv sølv linje, begge fast på delingen. På den kronede hjelmen en harniskkledt arm som svinger et sverd mellom to svarte ørnevinger.[3]
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1915, s. 201.
- ↑ Norsk Slektskalender 1949, s. 236.
- ↑ Norske Slægter, 1915, s. 201 og Norske Slektsvåpen, 1969, s. 196.
Litteratur
- Danmarks Adels Aarbog, 1893, 1897, 1946.
- Norske Slægter, 1915, s. 201–204.
- Norsk Slektskalender, 1949, s. 236–243.
- Scheel, Anton Wilhelm. Familien Scheel, København, 1870.