Riksvåpen

Norges kongevåpen ca. 1280, i nest nederste rad på side fra våpenbok Wijnbergen

Norges løve med hellebard i oblatsegl fra kong Karl Johan

Norges riksvåpen i versjon fra 1844, under kongemonogram, omgitt av kvister og akantusslyngninger, på stemplet papir

Norges riksvåpen versjon 1905 brukt i 1925 av Justisdepartementet

Norges riksvåpen som brukt av Stortinget fra 2016

Riksvåpen eller statsvåpen er våpenskjold brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.

Historie

Norges riksvåpen ble tatt i bruk på 1200-tallet, men med bare en opprett løve i skjoldet. Fra ca. 1280 fikk denne løven en øks i labbene og en krone på hodet. Fargene (tinkturene) er antakelig allerede fra først av rød bunn med gull løve, mens øksen hadde gullskaft og sølvblad, med gullkrone på løvehodet. I kongesagaene påstår Snorre at Magnus Berrføtt hadde en løve i skjoldet, men det antas å være uhistorisk. Valget av løve i Norge var antakelig fordi løven hadde gammel, internasjonal tradisjon og høy prestisje som kongesymbol. Løver finner vi i flere lands våpen, men de enkelte landenes riksvåpen har etter hvert skilt seg fra hverandre gjennom å få tilleggsfigurer og/eller forskjellige heraldiske tinkturer, f.eks. Skottlands løve som er omgitt av en liljebord.

I Norges unionstid med Danmark fikk avbildninger av «den norske løven» et lengre skaft som gikk over til å bli en buet hellebard. I offisiell bruk fra 1844 ble hellebarden igjen erstattet med en kort øks. Fra 1905 ble riksvåpenets form noe strengere stilisert av Eilif Pettersen, fra ca. 1936 stilisert enda strengere i formgivning av Hallvard Trætteberg, med en siste offisiell og konsekvent stilisering i 1992 av Sverre Morken. Riksvåpenet er sist blitt offisielt fastsatt i kgl.res. av 19. mars 1937, som også har en heraldisk beskrivelse (blasonering) av riksvåpenet på nynorsk. Spørsmål om offisiell bruk av riksvåpenet behandles av Utenriksdepartementet som også har utgitt veiledninger om bruken.

På riksvåpenets skjold brukes en kongelig bøylekrone helt fra 1600-tallet, men det ble brukt en åpen bladkrone under okkupasjonstidens nazi-styre 1940–45. I tiden 1905–1936 hadde kongekronen øverst en liten, oppvoksende norsk løve bak korset på rikseplet. Den ble imidlertid fjernet igjen etter oppfordring fra Trætteberg. Statlige myndigheter bruker i dag også riksvåpenets løve som frittstående kjennetegn, uten skjold og bøylekrone.

Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.

Rettigheter

Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927. Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 165. Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.

Litteratur

Norsk

• P. Petersen: Historisk-heraldisk Fremstilling af Kongeriget Norges Vaaben, og Sammes Afbildning i Bannere, Flag, Mynter og Sigiller, Christiania 1836.
• Gustav Storm: Norges gamle Vaaben, Farver og Flag, Kristiania 1894.
• Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924.
• Hallvard Trætteberg: «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29 hefte 8 og 9, Oslo 1933.
• Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933.
• Hallvard Trætteberg: «Norges krone og våpen», i Festskrift til Francis Bull på 50 årsdagen, Oslo 1937.
• Hallvard Trætteberg: «The Coat of Arms of Norway», The American-Scandinavian Review, juni 1964.
• Hallvard Trætteberg: «Norge, Island, Man og Orknøyene», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 450–467, København 1965-1969 (om våpen i Wijnbergen våpenboka).
• Hallvard Trætteberg: «Det norske kongevåpen i Gelre-våpenboka», Heraldisk Tidsskrift, bind 3, hefte 23 side 126 ff., København 1970–74.
• Hallvard Trætteberg: «Norges våpen i engelske kilder i middelalderen», Heraldisk Tidsskrift, bind 3, hefte 21 side 29 ff., København 1970–74.
• Odd Fjordholm: «Om opphavet til det norske løvevåpen. En historiografisk framstilling». Heraldisk Tidsskrift, side 31–41, København 1984.
• Harald Nissen: «Det norske kongevåpnet», Heraldisk Tidsskrift, bind 10 nr 91, København mars 2005.
• Hans Cappelen: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», Heraldisk Tidsskrift, bind 10 nr 94, København oktober 2006.
• Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59–82.
• Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
• Knut Johannessen: «Norway's Coat of Arms in the «Miracle Year» of 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 163–171

Andre land

• Poul Bredo Grandjean: Det danske Rigsvaaben, København 1926.
• Arvid Berghman: Dynastien Bernadottes vapen och det svenska riksvapnet, Stockholm 1944.
• Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen).
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy).
• Erling Svane: Det danske Rigsvåben og Kongevåben, Odense University Studies in History and Social Sciences 160, 1994.
• Nils G. Bartholdy: Danmarks våben og krone. Kultur Ministeriet, København, 1995. ISBN 87-87361-20-5. 29 p.
• Nils G. Bartholdy: «The Alteration of the Danish Royal Arms in 1819 in Consequence of the Cession of Norway in 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 43–55
• David B. Appleton: «The United States of America: The Search for a National Coat of Arms», Elin Galtung Lihaug (redaktør): Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 23–34
• D'Arcy Jonathan Dacre Boulton: «Further Disastrous Effects of the Revolution of 1776–83: False Arms, False Supporters, False Crests, and False Achievements Used to Represent the Federal Government of the United States of America, 1782–1888», Elin Galtung Lihaug (redaktør): Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 67–79
• Henrik Klackenberg: «The Greater Coat of Arms of Sweden from c. 1450 until Today», Elin Galtung Lihaug (redaktør): Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 173–180
• Georg Scheibelreiter: «Der österreichische Bindenschild», Elin Galtung Lihaug (redaktør): Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 355–370

Eksterne lenker

• Stortingets visuelle identitet (Stortinget.no).