Forslag til nye slektsnavn (bok)

Tittel		Forslag til nye slektsnavn
Forfatter(e)		Astrid Moss
Utgiver		Privat
Utgivelsessted		Oslo
Årstall		1940
Sideantall		56
Språk		Norsk (bokmål)
Bibliotekkatalog		Oria
Digitalt tilgjengelig		Bokhylla

Boken Forslag til nye slektsnavn, som ble skrevet og utgitt privat av Astrid Moss i 1940, inneholdt om lag 1700 forslag til nye slektsnavn og var ment som en hjelp for dem som ville forandre navn og som selv syntes det var vanskelig «å lage et høvelig nytt navn».

De fleste navnene var «laget etter mønster av våre gode norske gårdsnavn». I listen finner man etternavn som Bjarvin, Bjørmark, Enerly, Oddvoll, Raftemo og Refring, som alle er i bruk i dag og som etter alt å dømme ble valgt blant Moss sine forslag. Listen inneholder også mer kreative navn som Elv, Håbrann, Kolje, Snø og Svart.

Justisdepartementet ga med hjemmel i navneloven 1923 bevilling til navneforandringer og forfatteren ga forbehold om at det kunne være navn i listen som departementet ikke ville godkjenne. Forfatteren, som i en årrekke jobbet ved departementets sivilkontor som nettopp tok seg av navnebevillinger, skrev for øvrig i forordet at «Da det ikke fins noen samlet fortegnelse over navn som er i bruk som slektsnavn her i landet kan det – tross grundige undersøkelser – tenkes at noen av de oppførte navn som er i bruk, f.eks. i en varierende skrivemåte» og at det da ikke var annet å gjøre enn å velge et annet navn.

Den konsoliderte lovteksten til navneloven 1923 var gjengitt bakerst i boken sammen med kgl.res. 2. desember 1938, som omhandlet gebyr for å anta nytt slektsnavn.

Moss utga i 1947 en oppfølger, 2000 nye slektsnavn. Forslag. Kuriøst nok stod N.P. Ollén bak en tilsvarende utgivelse i Sverige, Tretusen nya släktnamn. En namnlista till tjänst vid namnbyte, allerede i 1916.

Omtale

Heftet med navneforslag fikk en god del omtale i pressen. Forfatteren og lyrikeren Arne Paasche Aasen (1901–1978), publiserte i årene før og etter andre verdenskrig i Arbeiderbladet små dikt i form av rimkåserier med skrå sideblikk til dagens begivenheter under pesudonymet «Dorian Red». Som innledning til diktet skrev Aasen at «Astrid Moss, som er knyttet til Justisdepartementets navnekontor, har sendt ut et lite hefte med forslag til navn for dem som søker navneforandring. Det er jo så lett å bli forvekslet med andre når man bare heter Olsen, Hansen, Nilsen og Larsen – – – –».

	Nei, navnet skjemmer ingen, det er sikkert og visst – men hette alle Olsen, kan De skjønne det ble trist, da ville det bli vanskelig å skjelne mellom oss – og derfor har 'a finni på no' lurt, hu Astrid Moss! I heftet som hu gir ut, kan du velge hva du vil av underlige navn som man kan få bevilling til. Vi nevner her i farten noen forslag sånn i fleng som Halm og Gras og Gaupe eller Jøk og Jukeleng. Ja, Krattskau kan du kalle deg – og Krinkel, Auk og Fart og Hofferbro og Jenvei eller Svale eller Svart, og Jamte, Ekorn, Hubro eller Rimtuft eller Snø – jo, her er navn som dufter rent av himmel, sol og sjø! Vi takker Astrid Moss for hennes friske fantasi – men vil De ikke heller hete bare Olsen, De? En mann som heter Olsen er vel lite or'ginal, men kaller han seg Krattskau er han splitter pine gal!

<Mer omtale av heftet kommer senere.>

Slekter

Slektsnavn med opprinnelse i 1940-boken og med omtale i Slektshistoriewiki:

• Aggborg
• Bjarvin
• Raftemo

Litteratur

• Veka, Olav. «… ægte hjemlige og passende for Folkeslaget», i Bull, Tove/Endre Mørck, Endre/Swan, Toril (red.). Venneskrift til Gulbrand Alhaug, Tromsø: Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø, 2002, s. 226–229. ISBN 8290423640.

Se også

• Astrid Moss.

Eksterne lenker

• Astrid Moss (Wikipedia, bokmål).
• Navneloven 1923.