Bruker:Jan Christensen/sandkasse
Henning Ulrich Fuglberg (Slekt)
Henning Ulrich Fuglberg er stamfar til Fuglberg-slekten i Norge og så ifølge ham selv dagens lys 29 juli 1712 i Fuglse, Maribo amt på Falster i Danmark. Det finnes ingen kirkebøker før 1732 for Fuglse, så en del av informasjonen om ham er hentet fra hans latinske prestevita. Der skriver han følgende:
Her skal jeg kort gjøre rede for mitt opphav og livsutvikling. Året 1712 den 29 juli så jeg dagens lys, og mine foreldre var Salomon Danmar, liturg (eller kirkesanger) i Fuglsø kirke på Lolland, og Johanne Jacobsdatter. Hos de (i mitt fedrehjem) levde jeg 14 år og ble satt inn i hoveddelene i troen og grunnelementene i det latinske språk, og ble så sendt til skolen i Nykøping på Falster, Rektor her, Magister Petrus Jonassen, skrev meg ut etter 6 år i året 1732 til universitetet. Dettes høyverdige rektor Peter Horrebo førte meg inn i lista over akademiske borgere (universitetsmatrikkelen), og jeg hadde ham som min privatpreseptor. Ikke lang tid etter forlot jeg København og dro til Lolland, og her studerte jeg homiletikk hos pastorene Dom. Holmer og magister Kaalund. Det følgende år, altså 1733, reiste jeg til København og med examen philosophicum avsluttet besto jeg i året 1736 den teologiske eksamen. Mine sensorer var den høyverdige Steenbuch og Wøldike, og av disse godkjente den førstnevnte min dimisspreken etter å ha hørt denne. Da jeg reiste herfra ble jeg bedt om å ta omsorg for sønnene til hundremannsføreren (kaptein) Rafn i Norge. Denne tjenesten tok jeg meg av de følgende to år og inneværende år. Til slutt ble jeg - med guddommlig og kongelig miskunn, tilsatt i Lesja i Akershus (stift), og gitt den Høyeste at jeg kan utføre mitt embede med fremgang.
Christiania, den 29 mai 1739. Henning Ulrich Fuglberg.
Hans foreldre var som sagt [272] Salomon Pedersen Danmar og [273] Johanna Jacobi (Jacobsdatter). Som han forteller i sitt vita ble han innskrevet ved Københavns Universitet, og den 2 august 1732 finner vi navnet hans der som «Henningius Uldaricus Fuglberg, 20 år». Ifølge Københavns Postrytter ble Henning Ulrich utnevnt til personell-kapellan til Lesja 22 mai 1739 hos presten Niels Stockfleth. Fire år senere finner vi ham som feltprest ved generalmajor Brockelmans dragonregiment på Lesja og i desember 1744 søker han for første gang for å få et eget sognekall, nemlig Fåberg sogn, men det ble ikke akseptert. Istedet overtok han Lesja sogn etter Stockfleth og den 29 januar 1745 fikk han kallsbrev som sogneprest. Året etter gifter han seg. Han blir viet 23 februar 1746 på prestegården Berg i Asker til Henriche Hermine Søfrensdatter, datter til sognepresten i Asker [274] Søfren Michelsen Schumacher og [275] Annichen Erichsdatter Ancher.
Det ser ut til at Henning Ulrich Fuglberg var godt likt på Lesja. Det sies at han var livlig og godlynt, og han skal ha laget et eget versom seg selv:
Detta fallt se saalest ut, at de kom ein framon' gut som døm kalla Henning; han a lykkun lagje rett og fekk nokk paa kvar ein sett: - brur og brø' og penning.
Henning Ulrich var veldig opptatt av bygdekunst og ble godvenner med kunstneren Jacob Klukkstad, som utsmykket den fantastiske altertavla i Lesja kirke.
Etter hvert ble Henning Ulrich klar for nye oppgaver og søkte seg bort fra Lesja. Han søkte 18 april 1758 Kongen om å få Vinger prestekall Han skriver:
Dersom Ieg en Lollander og indsat Dansk kunde taale dend haarde clima under Dobre-Field, som Naturen har situeret i Dette Lessøe Kald i Guldbrandsdalen, og er betient af mig som Capellan i 5 aar og 14 aar som Sogne-Præst, vilde Ieg visselig aldrig ønske at forlade dette Stæd, ansees Ieg har her det, hvoraf Ieg rundelig kand subsistere til min dødsdag; Men som Ieg saa vel i de aar Ieg var Capellan her paa Stædet, som og siden det behagede Gud og Deres Kongl: Mayts Salige hr Fader allernaadigst at beskikke mig til Sogne-Præst har altiid befundet mig uskikket til at være og lære, boe og bygge her i Lessøe Præstegield formedelst De mange og utallige sygelige tilfælde Dette Stæds umilde Daabre Field har foraarsaget mig, nødes Ieg til allerunderdanigst at klage min Nød for Deris Kongl: Maytt og i allerdybeste Underdanighed at søge Forfløttelse fra dette Kald til et andet under en mildere Kyst og Clima. Og da det haver allernaadigst behaget Deris Kongl: Mayt at forfløtte hr Henrich Ancher fra Vingers Kald til Ringsager, saa Supplicerer Ieg allerunderdanigst om Forfløttelse til det vacante Vingers Sogne-Kald, som Ieg allerunderdanigst forsikrer ikke er bedre af Indkomme end Lessøe. Gud skal være mit Vidne, at Ieg ikke med denne min allerunderdanigste ansøgning intenderer andet end at tiene hans Meenighed og Publico med bedre hilsen end hidtil skeed er, og om umeligt afværge, at ikke mine 7 umyndige Børn skal alt for tiilig klage sig faderløse og min Hustrue sat i dend kummerlige Enke-Stand. At ellers dette mit andragende medføre Sandhed soumitterer Ieg allerunderdanigst min Biskops Attest, og i aller underdanigst Haab om allernaadigst bønhørelse henlever til min død.
Deres Majestæts
Min allernaadige Konges
Lessøe Præstegaard allerunderdanigste troe arve- d 28de Februarij Undersaatt og tiener samt
1758 uafladelige Forbeder hos Gud
Henning Ulric Fuglberg
Sogne-Præst til Lessøe Præstegield.
Det ordnet seg for Fuglberg og 22 april 1758 fikk han kallsbrev på Vinger sognekall og overtar etter Henrich Ancher som var konas søskenbarn. I Vinger (Kongsvinger) ble Henning Ulrich til sin død i september 1764. Han ble begravet ved Kongsberg kirke 13 sept 1764. Han hadde da vært enkemann i 2 år. Kona ble begravet 28 mai 1762. Da han hadde ankommet il Vinger skriver han et brev tilbake til Lesja og forteller at han ble beæret med 200 bukker, men når man leser videre skjønner man at det var en militærtropp som hadde stilt opp ved prestegården og bukket for ham.
Henning Ulrich og Henriche Hermin fikk mange barn: